Stoppskilt for sneskutere
KRIGENS GANG I ISRAEL: Store slag i Libanon
Av Knut-Einar Norberg
(Karmel.net, 26.08.2024): Israel lanserte tidlig søndag morgen 25. august et stort angrep mot Hizballahs posisjoner i Libanon med over 100 jagerfly og raketter. Det israelske angrepet kom under en time før Hizballah, ifølge israelsk etterretning, planla et omfattende rakettangrep på Israel. Det israelske angrepet ødela over 6.000 raketter med tilhørende utstyr, foruten droner og andre Hizballah-posisjoner.
Israelske medier melder at Hizballah hadde håpet å treffe Mossads hovedkvarter ved Glilot-basen i Herzliya. Hizballah klarte likevel å fyre av 200 prosjektiler mot Israel i det som var en hevn etter at Israel likviderte Hizballah-leder Fuad Shukr i juli. Hizballah sa at dette bare var det første av flere aksjoner mot Israel.
Ingen gjennombrudd i forhandlinger
De mye omtalte våpenhvileforhandlingene i Cairo hadde søndag ikke ført frem, og hverken Hamas eller Israel ville gå med på kompromissene meklerne la frem. Israel har insistert på å ha kontroll over Philadelphi-korridoren, noe både Hamas og Egypt ikke går med på. Hamas har dessuten avvist at Israel skal kunne ransake palestina-arabere for våpen når de returnerer til byene nord i Gaza etter en våpenhvile. Hamas svarte dessuten ved å skyte en langtrekkende rakett fra Khan Younis mot Tel Aviv søndag, uten at noen kom til skade. Våpenhvileforhandlingene har pågått i flere måneder uten resultat.
Kostbart angrep
Det israelske angrepet mot Hizballah i Libanon var en kostbar affære, men langt rimeligere enn om Hizballah skulle lansert et rakettregn over halve Israel. Globes skriver på bakgrunn av kilder i Det israelske forsvaret (IDF) at angrepet trolig kostet 120 millioner dollar eller over 1,3 milliarder kroner. De begrunner dette med prisen for 4.000 bomber av ulike slag til 25.000 dollar stykket, foruten 100 fly i luften i seks timer som kostet rundt 18 millioner dollar. Droner og annet mannskap kostet rundt 1,08 millioner, skriver Globes.
Mere i vente
Statsminister Binyamin Netanyahu advarte søndag at IDFs koordinerte angrep mot Hizballah ikke var det siste slaget mot den iranskstøttede terrorgruppen. –Hassan Nasrallah i Beirut (Hizballahs leder) og Ali Khamenei i Teheran (Irans leder) bør forstå at dette er et ytterligere skritt for å endre på situasjonen i nord og å la våre innbyggere få returnere til sine hjem, sa han. Statsministeren la til at det ble gitt grønt lys for overraskelsesangrepet mot Hizballah for å hindre store skader på Israel og for å eliminere trusselen Hizballah utgjorde.
Dødstall over 700
Antall israelske soldater som har gitt sitt liv i forsvaret av Israel siden 7. oktober 2023, passerte i helgen 700. I alt 338 soldater er drept i Gaza, mens 363 er drept på andre fronter relatert til krigen i Gaza, mens 4.387 er skadet.
Sensommer i Mehamn
Benjamin Netanyahu på flybasen Ramat David
Israels statsminister Benjamin Netanyahu besøkte flybasen Ramat David den 21. august. Han kalte flyvåpenet for Israels jernneve.
–Jeg er her på flybasen for å se nærmere på forberedelsene til å møte trusler fra nær og fjern. Vi er forberedt på et hvert scenario både offensivt og defensivt, sa Netanyahu ifølge en pressemelding fra Regjeringens pressekontor (GPO).
Han møtte flere militære ledere og soldater og ble informert om jetflyene, angrepshelikopter og systemer som brukes for overvåking.
–Flyvåpenet er vår jernneve som vet hvordan de skal treffe den myke magen hos våre fiender. Mannskaper, piloter og kommandører gjør her et heroisk arbeid. Det har de gang på gang bevist, og de vil gjøre det igjen, og om nødvendig, enda sterkere.
Air Force officers, including the Air Force Brig.-Gen. Omer Tischler and Air Defense Array Commander Brig.-Gen. Gilad Biran.
Med på turen var Netanyahus stabssjef Tzachi Braverman, militærsekretær, generalmajor Roman Gofman og hans talsmann Omer Dostri. De fikk siste nytt fra flyvåpenets stabssjef Omer Tischler og luftforsvarssjef Gilad Biran.
Nyhetssammendrag 23. august 2024
Av Knut-Einar Norberg
Harris støtter Israel, palestina-arabere
USAs visepresident Kamala Harris tok natt til fredag 23. august formelt imot demokratenes nominasjon som partiets presidentkandidat. Hun lovet en ny kurs fremover og lovet å støtte Israels behov for å forsvare seg selv, samtidig som hun viste stor sympati for palestina-araberne i Gaza og understreket deres behov for selvråderett. Dette er i tråd med politikken til president Joe Biden, selv om hennes retorikk har vært mer sympatisk overfor palestina-araberne enn president Bidens. Hun tok også til orde for en øyeblikkelig våpenhvile mellom Israel og Hamas.
Demonstrerte utenfor
Det som ofte er kalt for «Hamas-fløyen» i Det demokratiske partiet, demonstrerte utenfor Demokratenes landsmøte mot Kamala Harris og partiets lunke støtte til deres sak. De krever at partiet må gjøre mere for å stanse krigen i Gaza. Med bannere mot Israel og Amerika demonstrerte de hver eneste dag under landsmøtet. Også Israel-venner demonstrerte til støtte for jødestaten og retten til å forsvare seg selv, men de måtte holde sine demonstrasjoner på en plass langt utenfor landsmøtet av sikkerhetsmessige hensyn. Mange jøder klaget også over at de måtte møte i skjul på landsmøtet av sikkerhetsmessige grunner.
Tapstallet stiger
Antall drepte israelske soldater i Gaza fortsetter å øke. Sersjant Ori Ashkenazi Nechemya (19) ble drept i Gaza torsdag, og dermed er antall drepte israelske soldater oppe i 695 siden 7. oktober 2023. Tidligere denne uken ble løytnant Shahar Ben Nun (21) drept da en israelsk rakett eksploderte ved et uhell, mens to andre soldater ble drept av en bombe i veien sist lørdag.
Minnedag for 7. oktober
President Isaac Herzog har foreslått overfor statsminister Binyamin Netanyahu at presidentens residens brukes til å markere minnedagen for «7. oktober»-massakren. President Herzog har bedt om at seremonien finner sted uten politiske symboler av noe slag. Det er uenighet mellom statsministeren og andre politikere på venstresiden om håndteringen av krigen i Gaza, og sistnevnte ønsker en våpenhvile uten at Hamas blir nedkjempet.
Forhandlinger lar vente på seg
Våpenhvileforhandlingene mellom Israel og Hamas som foregår i Egypt, lar vente på seg. Biden-administrasjonen i USA hadde håpet å hale i land en avtale innen fredag, men det er stor avstand mellom Israel på den ene siden og Hamas og Egypt på den andre. Israel forlanger å ha kontroll over Philadelphi-korridoren, som er en korridor langs grensen mellom Egypt og Gaza for å hindre at Hamas kan smugle inn våpen og gjenopprusting, og dette har Hamas og Egypt ikke villet gå med på.
Gud er min borg
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): Kong David var omgitt av fiender. Kong Saul var etter ham for å drepe ham. Men Gud var med David og hjalp ham fra Sauls hånd. Det er derfor David kunne si: «Mot hans makt vil jeg vente på deg, for Gud er min borg.» (Salme 59,10)
En borg er der man kan være i skjul når fienden angriper. Det opplevde David gang på gang. Han måtte alltid leve i skjul for fiender som stod ham etter livet.
I Salme 18,3 synger David: «Herren er min klippe og min festning, min frelser. Min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.»
I en kjent sang synger vi: Hvi skulle jeg sørge, jeg har jo en venn, som bær’ på sitt hjerte min nød.» I vers 4 lyder det: «Jeg frykter ei mere for helvetes makt, min borg det er Israels Gud. Han skal meg bevare, for det har Han sagt, Han kan ikke glemme sin brud.» (Nils Frykman)
Det er godt å få tro på når det røyner på. Vi møter motgang av forskjellig slag, det kan være mobbing på skole og på jobb. Det går hardt utover den psykiske helse. Den tyngste byrden å måtte bære er anklagen fra Satan som stadig minner deg om dine synder.
David ba til Gud i sin nød. Han sa: «Vend ditt øre til meg! Skynd deg og fri meg ut! Vær du mitt klippevern, en borg til min frelse.» (Sal.31,3)
Han ber om at Gud må høre hans bønn. Herren må være hans klippevern og en borg til frelse. Det skal vi få be om når vi er i nød. Borgen, som er Gud, bevarer oss mot ondskapens åndehær.
Apostelen Paulus skriver om det til menigheten i Efesus: «Bli sterke i Herren og i Hans veldige kraft! Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» (Ef.6,10–12)
Jesus er vår fulle rustning. Han er vår sikre borg mot Satans brennende piler. Uten Ham er vi fortapt, men når vi er i Hans veldige kraft, er vi trygge mot djevelens listige angrep. Derfor er det viktig å holde seg nær til Jesus.
Det er sant det Martin Luther synger om: «Vår Gud Han er så fast en borg, Han er vårt skjold og verge. Han hjelper oss av nød og sorg og vet oss vel å berge. Vår gamle fiend’ hård til strid imot oss står, stor makt og arge list han bruker mot oss visst. På jord er ei hans like.»
I Guds faste borg er vi alltid trygge.
KRIGENS GANG I ISRAEL: Ingen våpenhvile i sikte
Av Knut-Einar Norberg
(22.08.2024): Våpenhvileforhandlingene mellom Israel og Hamas som nå foregår i Egypt, var torsdag 22. august preget av pessimisme. USAs utenriksminister Antony Blinken skal ha gjort det klart overfor Egypt og Qatar at dette kan bli siste runden hvor USA er med i forhandlingene.
Myndighetene i Egypt har sagt at Hamas-leder Yahya Sinwar skal ha forlangt forsikringer om at han ikke vil bli likvidert nå eller i fremtiden, mens Egypt skal ha avvist at Israel skal ha kontroll over Philadelphi-korridoren. Dette er en stripe land som går mellom Gaza og grensen til Egypt, og hvor Hamas i en årrekke har hatt mange tunneler som ble brukt til å smugle våpen inn til Gaza. Israel har insistert på kontroll over denne stripen for å kunne forhindre at Hamas ruster opp igjen. USA på sin side skal ha lagt press både på Hamas og Israel for å få til en avtale, ettersom en konflikt kan skade Biden-administrasjonen under valget i november.
FN overså oktober-massakre
FN markerte onsdag Den internasjonale minnedagen for terrorofre og fokuserte på terrorhandlinger i Indonesia, USA og andre steder. Men de overså blankt 7. oktober-massakren hvor Hamas drepte over 1.200 jøder i fjor høst. Minnedagen fokuserte på palestina-arabiske terrorofre, men ikke på jødiske ofre. –Så lenge FN ikke erklærer Hamas en terrororganisasjon, er denne dagen meningsløs, sa Israels FN-ambassadør Danny Danon.
Bombetrusler i Canada
Over 100 jødiske institusjoner i Canada fikk onsdag e-post med bombetrusler. E-posten sa at det var plassert bomber i lokalene deres, og at de ville detonere senere på dagen. Politiet fant ingen bomber men tok hendelsen alvorlig og etterforsker nå saken.
Rakettregn mot Golan
En mann ble lettere skadet da Hizballah i Libanon onsdag 22. august skjøt 50 raketter mot Katzrin på Golanhøydene. Et hus ble totalt ødelagt av en av rake ttene. Iron Dome skjøt ned flere av rakettene, mens sju brannmannskaper arbeidet med å slukke branner som ble startet av rakettene. De siste dagene har Hizballah skutt flere hundre raketter inn i Israel, og Israel har bombet Hizballah-posisjoner og -lagre flere steder i Libanon, inkludert dypt inne i Bekaadalen.
Frykter eksportnedgang
Den israelske industriforeningen frykter nedgang i eksporten som følge av krigen Israel er inne i. Mangel på arbeidere ettersom mange er innkalt til militæret og et usikkert statsbudsjett for 2025 gjør de økonomiske prognosene usikre. Industriproduksjonen gikk ned med 1,9 prosent andre kvartal i år sammenlignet med første, og sammenlignet med samme periode i fjor er produksjonen gått ned med 5 prosent. Eksporten gikk ned med 4,7 prosent første halvdel av 2024.
Rutebåten går ut
«Læstadianismen»
Av Olav Berg Lyngmo
(KRONIKK): Interessen for journalistikk og kirkehistorie er årsaken til disse bilder. Noen av bildene er tidligere benyttet i Finnmarkshilsen. Som kjent for de fleste er læstadianismen en luthersk-lavkirkelig vekkelsesbevegelse etter den svensk-samiske prost og botaniker, Lars Levi Læstadius (1800-1861).
Siden 1662 hadde det vært ti prester i slekten før ham. Han var sokneprest i svensk Karesuando i tiden 1826-1849, og i Pajala frem til sin død i 1861. Den som førte vekkelsen videre etter Læstadius’ død, var Johan Raattamaa (1811-1899). I dag er vekkelsen delt opp i flere grupper eller fraksjoner i mange land, også USA. Den eneste gruppen som finnes bare i Norge, er «Lyngen-retningen». Den ble delt i 1992. Så vidt det kjennes til (per juli 2024) har ikke de sistnevnte dannet egne menigheter utenom Dnk, med egen sakramentsforvaltning, slik det for eksempel er gjort i Alta og Ofoten.
Navn på de forskjellige personer er kjent. Noen navn er oppgitt. Bildene er i tilfeldig rekkefølge, og er fra forskjellige retninger.
Se for øvrig boken: «Læstadianismens historie i Norge», utgitt i 2024. ISBN: 978-82-8104-563-7.
OBL
Konfirmasjon eller forbønnshandling?
Vi kjenner ordet «konfirmasjon» best fra Dnk – fra Den norske kirkes Alterbok av 1920. Bildet ovenfor er fra en slik konfirmasjon. Flere kristne menigheter har i dag noe som de kaller for «konfirmasjon», men det er ikke konfirmasjon ut fra ordets betydning. Det er bare en forbønnshandling. – Human-Etisk Forbund har også tatt navnet i bruk: «Humanistisk konfirmasjon». Men sistnevnte har ingen ting med kristendom å gjøre.
Ny gudstjenesteliturgi skulle presses inn 1. søndag i advent 1977. Det var planen for makthaverne i Dnk å gjøre 1920 liturgien ulovlig. Slik ble det i Sør-Hålogaland.
I Nord-Hålogaland, derimot, klarte ikke statsapparatet å tvangsinnføre den nye. Det kom store protester fra bl.a. Nord-Troms og deler av Finnmark. Etter at 1977-liturgien ble tatt i bruk kom det protester fra flere på grunn av endret teologisk innhold.
Læstadianske grupper kom i ettertid med protester. Dette førte til at Dnk måtte beholde «forsakelsen». Dermed ble det «forsakelse, tro og tjeneste». Se vedlegget fra 1981.
Dnk er i de siste år falt helt til bunns i «åndelig gjørme». Et stort flertall i Kirkemøtet vedtok 30. januar 2017 en ny vigselsliturgi som ønsker likekjønnede par velkomne til å gifte seg i Dnk. https://www.kirken.no/nb-NO/om-kirken/aktuelt/ny-vigselsliturgi-vedtatt/
I 2024 er også Menighetsfakultetet (MF) blitt en høyborg for PRIDE teologien. MF ble grunnlagt i 1907 av bl.a. bibeltro prester og lekfolk, som motvekt til liberalteologien ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Etter at Dnk forlot Bibelen som læregrunnlag, har det oppstått mye rart. Noen har opplevd dåp i «Skaperens, Frigjørerens og Livgiverens navn». (Les om dåp i Matteus 28, 18-20.) Andre grupper bruker ikke korsets tegn ved dåp. Det er uforståelig for mange, og en stor skuffelse. Det er til glede for muhammedanere/islam. – Hvilken teologisk forbedring blir det å fjerne korsets tegn?
«For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft».
1 Kor 1,18.
Bibeltro prester kan ikke gjøre tjeneste i Dnk. Eksempler på dette er de forskjellige «prestesaker» fra Nord-Hålogaland bispedømme.
OBL
Læstadianske grupper ville i 1981 beholde FORSAKELSEN i liturgien
Den læstadianske arven:
Når Ellen og Inga skiltes, og Inga skulle dra hjem til Máze, trøstet de hverandre med Ordet om syndenes forlatelse! De trodde og hadde det håp, at dersom de ikke møttes flere ganger her i tiden, skulle de møtes igjen på den andre siden. «Akk hvor salig det skal blive Når Guds barn får komme hjem», synger vi i en salme! (Nr. 159 i Aandelig Sangbok, samlet og utgitt av Den læstadianske menighet i Hammerfest, 1919).
Ellen, Aslak og Iver bodde på slutten av livet på den gamle sykestua i Kautokeino, der bildet er tatt. Inga bodde i Máze, men brukte å besøke sine søsken. Samisken deres var den klare Kautokeino-dialekten. La oss kalle språket for «bok-samisk». Et klart og tydelig språk! Hver gang vi møttes, ble det som et samiskkurs!
Søstrene snakket blant annet om livet deres som svant så fort. De snakket om oppholdet vinterstid inne på vidda i nærheten av Bávttajohka. Der varte kulden i ukesvis, ja, i flere måneder. Men første juledag på begynnelsen av 1990-tallet fikk de oppleve at det regnet i Kautokeino!
Sommerstevner med mimikk
Av Jostein Sandsmark
(SYNSPUNKT): Jeg har sett på TV-sendinger fra flere sommerstevner – Sarons dal, Evangeliesenteret, Oase og Tromøya.
Det var mye oppbyggelig, men også en del som var direkte usmakelig og til å bli mismodig av. Det gjelder talerne. Nær alle sammen hadde en stereotyp, moteridd stil som virket anmassende. I de timelange preikene vandret de frem og tilbake, frem og tilbake – fire skritt til venstre, stans, snu og fire skritt til høyre, stans, snu fire skritt til venstre, stans snu, fire skritt til høyre – hele tiden med veivende armer og en foss av ord. Amen og Halleluja ble brukt som skilletegn mellom setningene – som et mantra, og gjerne med et lite knegg når det dreiet seg om personlige forhold. Det forekom meg heller åndsforlatt enn åndsfylt.
En lang preken av en amerikansk pastor ble tolket til norsk. Men ikke bare hans engelske ord, men all hans gestikulering og fekting med armene ble gjentatt i norsk «oversettelse». Også hans hyppige Amen og Halleluja. Toppen var da han sto på en fot og sparket i lufta med den andre – mot det onde? Tolken hermet og gjorde det samme.
Hva er oppbyggelig med slike fakter og geberder? Må virkelig Ordet presenteres med slike fixfakserier for å få gjennomslag?
Forestillingene vekslet mellom taler og sang. De fleste solosangerne opptrådte som om det var et stunt, der det musikalske og innholdsmessige var underordnet. Det var en overvekt av mimikk og med grimaser som ved store smerter – som hadde de en kniv i ryggen. Beskrivende ord er tilgjort, affektert, teatralsk, selvopptatt.
Lovsangsgruppene fremførte lettvektige, følelsesbaserte sanger der refrenget ble gjentatt og gjentatt til det kjedsommelige. Det ville liksom aldri ta slutt.
KRIGENS GANG I ISRAEL: Hentet seks terrordrepte israelere i Gaza
Nyhetssammendrag 21. august 2024:
Av Knut-Einar Norberg
Det israelske forsvaret (IDF) hentet natt til tirsdag 20. august ut levningene til seks av gislene som Hamas kidnappet 7. oktober i 2023. Samtlige ble funnet i en tunnel i Khan Younis i Gaza.
De drepte var Alex Dancyg, 75, Yagev Buchshtav, 35, Chaim Peri, 79, Yoram Metzger, 80, Nadav Popplewell, 51, og Avraham Munder, 78. De fleste av dem ble trolig myrdet tidlig i 2024 av Hamas. IDF trodde at Munder fremdeles var i live, men funnet bekreftet at også han ble myrdet trolig i løpet av vinteren. Statsminister Binyamin Netanyahu sendte kondolanser til de pårørende og takket soldatene som fant dem og fikk hentet dem ut.
Innkaller 15.000 reservesoldater
Den israelske hæren har begynt innkalling til tjeneste av 15.000 reservestyrker. Mange av dem hadde til nå vært unntatt fra tjeneste på grunn av ulike livssituasjoner, men mangel på soldater som følge av krigen i Gaza har gjort det påkrevende å innkalle nye styrker. Channel 12 melder at det er gitt 170.000 unntak fra tjeneste de siste ti årene, mens kringkasteren Kan melder at 50.000 i vernepliktig alder for frontlinjene ennå ikke er kalt inn etter 7. oktober 2023.
Irans trussel mot Israel ikke over
Iran har fremdeles planer om å angripe Israel som gjengjeldelse etter at Hamas-leder Ismail Haniyeh ble drept i Teheran for noen uker siden. Iran hadde tidligere sagt at de ville avvente en våpenhvile mellom Israel og Hamas, men en talsmann for Irans utenriksdepartement, Nasser Kanaani, sa «selv om Iran støtter en øyeblikkelig våpenhvile i Gaza, så er ikke dette tilknyttet Irans legitime rett til å svare på aggresjonen». Iran er Hamas’ fremste økonomiske og militære støttespiller.
Biden støttet demonstranter
USAs avtroppende president Joe Biden sa under demokratenes landsmøte natt til tirsdag at «anti-Israel-demonstrantene har et poeng», og han viste til at «mange uskyldige mennesker blir drept på begge sidene». Han la til at han arbeider for å få til en våpenhvile og å hindre en større krig i Midt-Østen. Det har vært store anti-Israel-demonstrasjoner utenfor demokratenes landsmøte i Chicago denne uken.
Ledigheten ned
Arbeidsledigheten i Israel er nede på et historisk lavmål. Statistisk Sentralbyrå melder at den gikk ned fra 3,1 prosent i juni til 2,8 prosent i juli, et nivå som det er mange år siden sist landet var nede på. En medvirkende faktor er at mange israelere er i aktiv militærtjeneste og er ikke tilgjengelig som arbeidstakere.
Nyhetssammendrag 20. august 2024
Netanyahu godtar USAs forslag
Statsminister Binyamin Netanyahu hadde mandag et møte med USAs utenriksminister Antony Blinken, som la frem et amerikansk forslag til våpenhvile. Statsminister Netanyahu sa i etterkant av møtet at han støttet det amerikanske forslaget, noe som blir tolket som at han går med på det. Blinken på sin side sa at tiden nå er inne for Hamas å gjøre det samme. Osama Hamdan i Hamas sa til Reuters at det amerikanske forslaget ikke er hva de gikk med på tidligere, eller det som ble lagt frem for dem.
Terrorist var på vei til synagoge
Terroristen som søndag kveld ble sprengt i luften av det som var en bombe i ryggsekken i Tel Aviv, var trolig på vei til en lokal synagoge hvor det var et møte. Politiet sier det var et terrorangrep, og ved et mirakel detonerte bomben mens mannen var ute på gaten, og bare skadet en. Dersom vedkommende hadde kommet inn i synagogen, ville det ført til et blodbad. Terroristen er identifisert, og han kom fra de palestina-arabiske selvstyreområdene.
Demokrater støtter Israel
(19.08.2024): Partiplattformen til demokratene ble lagt frem på landsmøtets første dag i Chicago mandag, og de vedtok en forpliktelse til å støtte Israels sikkerhet. Vedtaket ble fattet uten større motstand. En liten gruppe aktivister som støtter palestina-araberne, forsøkte å få inkludert en våpenboikott av Israel, men dette førte ikke frem. Utenfor landsmøtet krevde demonstrantene en «slutt på okkupasjonen» av Gaza og protesterte mot president Joe Bidens støtte til Israel.
Norge stenger representasjon i PLO-områdene
Norge har besluttet å stenge sitt representasjonskontor i de palestina-arabiske selvstyreområdene etter at Israel trakk tilbake diplomatstatusen til åtte norske diplomater ved Norges ambassade i Tel Aviv. Israel gjorde dette på grunn av Norges anti-israelske politikk, inkludert en anerkjennelse av en PLO-stat i Israel. Som resultat av dette valgte Norge å stenge ned kontoret i Al Ram som Norge har brukt i 30 år.
Israelske universitet blant de beste
Tre universitet i Israel er med på topp-100-listen til Shanghai Ranking av de beste universitetene i verden. Weizmann Institute of Science i Rehovot kom inn på 69. plass, opp fra 83. plass i fjor, mens Hebrew University i Jerusalem har gått ned fra 77. plass i fjor til 81. plass i år. Technion i Haifa gikk ned fra 83. til 85. plass.
Nyhetssammendrag 19. august 2024
Terror i Tel Aviv
En mann i 50-årene med en ryggsekk, trolig full med eksplosiver, ble drept da det som trolig var en bombe, gikk av på Lehi Street i Tel Aviv søndag 18. august. Politiet tror at det kan ha vært en terrorist, og at bomben hans gikk av for tidlig. En forbipasserende mann i 30-årene ble skadet av splintene. Hendelsen fant sted ved 20-tiden
Hamas avviser våpenhvileforslag
Terrorgruppen Hamas sa søndag kveld at de avviser betingelsene for en våpenhvile med Israel som ble drøftet i Doha i Qatar i forrige uke. Hamas deltok ikke direkte i forhandlingene, men Israel forhandlet med andre land som ivaretok Hamas’ interesse. Amerikanske myndigheter som var med på forhandlingene, var mer optimistiske og hevdet at det ble gjort fremskritt. USAs utenriksminister Antony Blinken skal besøke Israel mandag for deretter å reise til Cairo hvor det skal holdes et nytt møte, og målet er en avtale innen slutten av uken. Hamas avviste avtalen fordi Israel krever kontroll over Philadelphi-korridoren for å hindre at Hamas smugler inn nye våpen eller er i stand til å gjenoppbygge terrorgruppens infrastruktur.
Ville grave opp krigsdøde
Dokumenter til Hamas som Israel har funnet i Gaza, viser at terrorgruppen planla å grave opp levningene etter britiske soldater som ble drept og begravd i Gaza for over 100 år siden. De ville bruke disse levningene for å presse Storbritannia til å ikke flytte sin ambassade til Jerusalem, skriver britiske Telegraph. Tidligere statsminister Liz Truss og hennes regjering kunngjorde i 2022 at de ville flytte landets ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem, slik USA og flere andre land gjorde. Over 3.000 soldater fra den første verdenskrig er stedt til hvile i Gaza, de fleste kristne, men også flere jøder fra krigen.
Demokratenes landsmøte i Chicago
Demokratene starter mandag sitt landsmøte i Chicago. Visepresident Kamala Harris vil bli lansert som partiets presidentkandidat. Det er ventet titusener av anti-Israel-demonstranter til byen, og de vil demonstrere mot Israel og støtte til jødestaten hver dag frem til torsdag nå møtet avsluttes. Mange av demonstrantene og organisasjonene bak dem er Hamas-tilhengere. Enkelte har antydet at så mange som 100.000 demonstranter kan komme til å delta. Republikanernes kandidat Donald Trump har advart jødene i USA om at de nå står overfor den farligste perioden siden holocaust.