Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

Redaksjonen

Fredens og frelsens konge

By

Palmesøndagens prosisjon i Jerusalem.

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Palmesøndag er innledningen til påskeuken. Denne uken kalles «den stille uke». Vi skal være konsentrert om Jesu lidelseshistorie.

Vi leser i Joh.12,13: «Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte Ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn, Israels konge!» 

Ropet runget der Jesus red fram på den lille eselfolen. De hyllet Ham som sin konge og herre. Det var oppfyllelsen av de gamle profetiene i GT.

I Sakarias’ bok leser vi: «Rop med fryd, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er Han og full av frelse, saktmodig er Han og rir på et esel, på den unge eselfolen.» (Sak.9,9)  

En konge som rir på et esel, ikke på den hvite hest. Det kunne ikke være noe stas. Men Han som er Kongenes Konge, gjorde det. Han var ydmyk og pranget ikke som herskerkonge.

I 1.Kongebok leser vi om da Salomo ble innsatt som konge i Israel. Han fikk ri inn på kong Davids muldyr. (Se 1.Kong.1,38)

Dette var en profetisk hendelse som peker mot Jesus Messias. Kong Salomo ble en vis konge og fikk stor rikdom.

En kongelig begivenhet går ikke upåaktet hen. Da Jesus red inn i Jerusalem, møtte folk opp. Dette måtte de få med seg. «Folkemengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte og sa: Hosianna, Davids  sønn! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!» (Matt.21,9) 

Noen av fariseerne i folkemengden ba Jesus irettesette sine disipler. «Men Han svarte og sa: Jeg sier dere: Om disse tier, så skal steinene rope!» (Luk.19,40)

Jesus tok imot hyllesten. Men Han visste at snart skulle de fleste rope: «Bort, bort med Ham! Korsfest Ham!» (Joh.19,15a)

Leonard Gudmundsens sang passer godt til palmesøndag:

Kongenes Konge er nå min bror, Herrenes Herre min Gud.
Ånden har kalt meg ved nådens ord. Nå kan jeg juble det ut:
Jeg er Guds barn! Jeg er Guds barn! Det er min lovsang: Jeg er Guds barn!
Elsket av Gud, Frelserens brud. Tenk, å få være Guds barn!

 Vi priser Jesus som Kongen som kommer igjen. Ta imot Ham som din konge!

Velsignet påskehøytid!

Palmegren under palmesøndagens prosesjon i Jerusalem. (Arkivfoto: Vidar Norberg)

«Den stille uke»

By

Tidligere generalsekretær Axel Remme i Den indre Sjømannsmisjon taler i Láhpoluoppal. Tolk er Andersen Mikkelsen Sokki. (Arkivfoto: Olav Berg Lyngmo)

Av Axel Remme

Det er mange beskrivelser om dager og tider som vi gjør vel i å gjenerindre og gjenbruke. De sier ofte noe både om levemåte, tro og tradisjon. En slik spesiell tid i året er kalt «den stille uke».

Det er uken fra palmesøndag til påskeaften. Navnet kommer av at man tidligere ikke ringte med kirkeklokkene og heller ikke brukte orgelet under gudstjenestene. I denne tiden måtte man i størst mulig grad la arbeid hvile, og det skulle være mest mulig stille både ute og inne. På forskjellige måter ble dette poengtert eller markert.

Denne uken er også kjent som den store, den hellige uke. De viktigste dagene i den er skjærtorsdag, langfredag og påskeaften. På slutten av nattverdsgudstjenesten skjærtorsdag avdekte man alteret og lot det stå helt utildekt og tomt, uten duk, lys eller blomster. Slik markertes det at man gikk inn i det døgnet Jesus døde.

De forskjellige tradisjoner, spesielt i forbindelse med kirker og gudstjenester, hadde et sterkt preg av at nettopp denne uken i året var annerledes. Med sin sterke påminnelse om Jesu Kristi frelsesgjerning på jord. De mange ytre ordninger forsterket budskapet og ga varsel om at vi nettopp trenger stillhet for å kunne ta imot og bevare budskapet. Påminnelsen om påskehøytidens veldige dramatiske hendelser, da Guds Sønns lidelsesfulle offergjerning på jorden skjedde, for all verdens synd og skyld overfor Gud, får vi blottstilte i disse dagene.

Kanskje er det de glemte behov for den nødvendige stillhet, særlig for sitt åndelige tilvære, også mangel på ettertenksomhet. «Den stille uke» kommer da som en var, men sterk tilskynding med oppmuntring om å la disse spesielle dagene være det de er: Den stillhetens tid for tanke og sinn, for betraktning, undring og takk til Jesus Kristus, som så helt og fullt ga alt for alle!

For svært mange er det det motsatte av stillhet som preger denne tiden. I tillegg til utbredt reisevirksomhet, familietreff og vennelag, opptar sports- og friluftsutfoldelse tiden. I en grad hvor en ikke gir seg tid til stillhet og derfor heller ikke får den ro og de krefter som stillheten gir mulighet til.

Behovet for stillhet undervurderes. Særlig det å være stille «for Herren». Men dette er utfordringen fra Guds ord. Og nå, ved påsketid, kommer altså minnelsen ekstra sterkt ved «den stille uke». Mer enn noe annet hører den med, både som varsel, tilskyndelse og formaning. La, selv ikke de nyttige ting eller forhold, ta plassen for stillheten!

Vær stille for Herren!

Vær stille for Herren, min sjel,
og hør Hans hellige ord.
Fortsatt gjør Han «alle ting vel»,
oppholder ditt liv, din tro.

Vær stille for Herren, min sjel,
og gled deg i løftene Hans.
Han frelser og renser, gjør hel,
gir hvile for sinn og sans.

Vær stille for Herren, min sjel,
mer vil Han ennå få sagt.
Dyrebart, men kort er tids bel.
Det gjelder få Ordet brakt!

Vær stille for Herren, min sjel,
for Ham som gir nåde og fred.
Du får Jesus! «den gode del»,
Han lover: «se, jeg er med».
Ax.25022025

All frelses gjerning «er fullbrakt»

Du livets Ånd med lys og makt,
som taler rett alt Gud har sagt,
kom gi oss åpenbarings skjønn
om frelsen ved «enbårne Sønn».

Det Gud for oss forkynte stort,
det har Han oppfylt, ferdig gjort.
Ved Jesu Kristi gjerning her,
Guds rike kom oss alle nær.

Men hør: Det guddomsord er sagt:
All frelses gjerning, «er fullbrakt».
Hvert offer Jesus tok på seg
og ble for alle frelses vei.

Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd,
bevar og led oss ved din hånd,
så vi ditt verk kan tro og se,
og frelsen fullt med oss får skje!
Ax.

Sjøgang mot Strand

By

Stor sjøgang mot Strand utenfor Mehamn, onsdag. Torsdag er stormværet over. Laber nordvestlig bris torsdag kveld. Fire kuldegrader, melder yr.no, (Foto: Mehamn.net)

Finnair starter flyrute til Alta i 2026

By

Alta flyplass. (Arkivfoto: Willy Gryting)

Finnair starter en flyrute fra Helsingfors til Alta fra 29. mars til 22. oktober 2026. Siste del av flyturen går fra Kittilä til Alta med et tomotors turbopropelldrevet fly med 68 seter.

Finnair har alt to flyavganger i uka fra Ivalo til Kirkenes. Dette økes til fem flyavganger sommeren 2026.

Finnair har også flyavganger til Oslo, Bergen og Tromsø. Med det nye rutetilbudet kan man reise fra Oslo til Alta og videre til Helsingfors.

–Nordlige destinasjoner er en økende attraksjon for folk som ønsker en autentisk naturopplevelse, også sommerstid. Vårt nettverk utvides gjennom Lappland til Nord-Norge og tilbyr en høvelig måte å oppleve flere nordiske destinasjoner på en reise. Man kan også kombinere reise med et cruise langs Norges kyst, sa Finnairs visepresident Perttu Jolma i en pressemelding.

KRIGENS GANG I ISRAEL: Senatet godkjente Israel-venn Huckabee som ambassadør

By

Israel-venn Mike Huckabee møter kristenfolk i USA.

Av Knut-Einar Norberg

Det amerikanske senatet stemte onsdag for utnevnelsen av tidligere guvernør i delstaten Arkansas, Mike Huckabee, som USAs nye ambassadør til Israel. Vedtaket ble fattet med 53 mot 46 stemmer, og bare en demokrat, senator John Fetterman, stemte for Huckabee.
   President Donald Trump gjorde det klart like etter valget i fjor at han ønsket Huckabee som USAs representant i Jerusalem. Huckabee er kjent i USA som tidligere guvernør i delstaten Arkansas, og som pastor og musiker og som vert for sitt eget fjernsynsprogram, foruten hans politiske karriere og presidentkandidat. Han er en av USAs sterkeste Israel-venner.

Fransk anerkjennelse av «Palestina»
Det er ventet at Frankrike om få måneder vil anerkjenne «Palestina» som en selvstendig stat. Det sa Frankrikes president Emmanuel Macron i et intervju på fjernsyn onsdag. –Vi må bevege oss i retning av anerkjennelse, og vil gjøre dette i løpet av de kommende månedene, sa han. Israel har ikke kommentert uttalelsen, men statsminister Binyamin Netanyahu sa tidligere at det «var en palestinsk stat. Og den het Gaza. Se, hva som skjedde der. Den største massakren siden holocaust. Å oprette en palestinsk stat etter 7. oktober er en stor belønning, ikke hare for Hamas men for Iran også, sa han i et intervju i februar.  En arabisk meningsmåling fra i fjor viste at to tredjedeler av palestina-araberne i Gaza, Judea og Samaria foretrakk at Hamas var en del av eller ledet en myndighet som kontrollerer Gaza etter at krigen med Israel er over, skriver JNS.

Nye uniformsregler, uniformer
Det israelske forsvaret skal oppdatere reglene for uniform. Alle mannlige soldater skal nå få lov til å ha skjegg av andre enn bare religiøse grunner. Kampsoldater skal bruke taktiske uniformer når de forlater basen, mens andre soldater skal bruke klasse B-uniformer. Reglene for såkalte «patches», som er merker man kan ha på uniformene, blir skjerpet inn, og «Messias-merkene» er blant dem som forsvinner. Nå kan de bare ha det israelske flagget, navn og avdelingen de tjenestegjør i. Kvinner vil kunne lakkere neglene så lenge det er samme farge på alle neglene og fargen er solid og ikke har glitter eller design. De kan også ha små øredobber.

Arrestordre for Khamenei
En aktor i Argentina har bedt om en arrestordre for Irans øverste leder Ali Khamenei for hans angivelige deltakelse i bombingen av to jødiske mål i Argentina i 1994. Aktor Sebastián Basso har bedt Interpol om å hjelpe med arresteasjonen, og han har gitt ordre til politiet i Argentina om å pågripe Khamenei dersom han besøker landet. Basso mener at Khamenei ledet beslutningen om å utføre de to bombeattentatene i Buenos Aires sommeren 1994. Det er antatt at det var Hizballah som stod bak selve attentatet.

Nyhetssammendrag 09. april 2025

09/04/2025 BY REDAKSJONEN

Avsluttet besøk i USA
Statsminister Binyamin Netanyahu avsluttet tirsdag sitt besøk i Washington og beskrev møtet med Donald Trump, det andre hittil i år etter at Donald Trump ble president i januar, som varmt og produktivt. Øverst på dagsordenen stod Iran, og de var enige om at Iran ikke kan bli en atommakt. Dette vil de oppnå ved forhandlinger, eventuelt militær aksjon. Deretter diskuterte de Gaza, og statsministeren understreket at de er fast bestemt på å eliminere Hamas og å hente tilbake alle gislene. –Vi diskuterte også president Trumps visjon og er for tiden i samtale med andre nasjoner om å ta inn folk fra Gaza. Dette er viktig for det er det som må til, sa han. Sist, men ikke minst, ble Tyrkias forsøk på å etablere seg militært i Syria diskutert, og de utgjør en trussel mot Israel. –Vi er imot dette og arbeider mot dette, sa han. Amerikansk toll ble også tatt opp, og statsministeren forsikret om at de kan oppnå et balansert handelsforhold med USA.

Forhandlinger lørdag
USA og Iran skal kommende lørdag holde forhandlinger om Irans atomprogram. USAs president Donald Trump sa tidligere denne uken at de arbeider for å få til en avtale. Iran er innstilt på forhandlinger men har til nå nektet å inkludere sitt missilprogram i forhandlingene.

Smugler våpen sjøveien
En vestlig kilde sa til det saudiske Al Arabiya at terrorgruppen Hizballah nå har en direkte smuglerrute til Libanon via sjøveien. Smuglingen utføres av Quds Force avdeling 190 og 700, og to Quds kommandører overser våpensmuglingen.

Støtter ikke PLO-stat
Rekordmange israelere er nå imot en PLO-stat. Direct Polls Institute spurte 511 israelere fra alle sjikt av Israel om hva de mener om en uavhengig PLO-stat, og hele 81 prosent svarte at de er imot. Blant disse er 53 prosent imot at det noen gang i fremtiden opprettes en PLO-stat, mens 28 prosent svarte at de i overskuelig fremtid ikke kan støtte en slik stat.

Dalende støtte for Israel
Hele 53 prosent av amerikanerne har et negativt syn på Israel, og det er en kraftig økning siden mars 2022, før krigen i Gaza, da tallet var 42 prosent.

Tok inn 3 milliarder dollar
Den israelske teknologisektoren tok inn 3 milliarder dollar i investeringer i 1. kvartal av 2025. Over 40 prosent av de private investeringene var på 100 millioner dollar eller mer. Dette blir i markedet tolket som et godt tegn for langsiktige investeringer og er et optimistisk syn på Israel til tross for krigen i Gaza.

Uvær og stengte veier

By

(09.04.2025):I alt 22 veier er stengt i Finnmark på grunn av uværet. Blant dem er veien over Sennalandet og veiene til Nordkapp, Måsøy, Berlevåg og Båtsfjord. Finnmark er isolert fordi Kvænangsfjellet er stengt. Folk som skal ut av fylket, må kjøre om Finland og Sverige. Onsdag morgen var det liten storm og minus to grader på Slettnes fyr.

FOTOMINNER: Predikanter på prekestolen i Suossjávri

By

Dette bildet viser predikant Gunnar Brustad og (1909–1999) og tolk Anders Johansen Sara (1926–2015) på prekestolen i Suossjárvi rundt 1990.
   Hebr. 13,7: 
Kom i hu eders veiledere som har talt Guds ord til eder! 
Gi akt på utgangen av deres ferd, og efterfølg så deres tro!

(Foto: Olav Berg Lyngmo)

KRIGENS GANG I ISRAEL: Netanyahu møtte Trump

By

USAs president Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu møtte pressen i Det ovale kontor i Det hvite hus i Washington den 7. april. (Foto: Foto Avi Ohayon, GPO)

Av Knut-Einar Norberg

USAs president Donald Trump sa på en pressekonferanse med statsminister Binyamin Netanyahu i Det hvite hus mandag at de hadde «god diskusjon» seg imellom om Iran, krigen i Gaza og økonomiske forbindelser.
   Mens statsminister Netanyahu understreket at Israel har fjernet all toll på amerikanske varer, så er ikke USA inntil videre villig til å gjøre det samme. Presidenten understreket at den økonomiske politikken i USA er under endring, uten at han ga detaljer. Statsministeren tok opp uroen over Tyrkias inntog i Syria, og president Trump lovet å mekle mellom landene. Det ble ikke meldt om annet nytt fra møtet, annet enn at statsministeren kan komme til å forlenge sitt opphold i USA, avhengig av utviklingen. Han skal senere denne uken møte visepresident JD Vance.

Tsjekkisk ambassadeflytting
Tsjekkia kan komme til å flytte landets ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem. Dersom dette skjer, vil Tsjekkia bli det første landet i EU til å gjøre dette. En rekke andre land utenfor Europa har allerede flyttet sine ambassader til Jerusalem, etter at USA var først ute i 2018, skriver israelske aviser. Ungarn, som i forrige uke hadde statsminister Binyamin Netanyahu på offisielt besøk, vurderer det samme.

Domstol ba om arrest
Den internasjonale straffedomstolen i Haag sendte et krav til Ungarn om å arrestere statsminister Binyamin Netanyahu bare noen timer etter at han landet i Budapest i forrige uke. Ungarn nektet å etterfølge kravet og kunngjorde like etterpå at de trekker seg ut av den kontroversielle domstolen.

Kjemiske våpen i Syria
Den amerikanske avisen New York Times skriver at det er grunn til å tro at det finnes over 100 lagre med kjemiske våpen i Syria, hevder Organization for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW). Dette er et langt høyere tall enn det som ble antatt tidligere.

Tysklands siste holocaustforbryter død
Den 99 år gamle Irmgard Furchner, som i 2022 ble dømt for å ha medvirket til drapet på 10.000 fanger ved Stutthof konsentrasjonsleir nær Gdansk i Polen under den andre verdenskrig, er død. Hun var trolig den siste til å bli stilt for retten for forbrytelsene utført av nazistene under krigen. Furchner var sekretær i leiren, og hun ble dømt til to års betinget fengsel. Det er antatt at minst 65.000 personer inkludert mange jødiske fanger ble myrdet i leiren under holocaust.

Vi må ha kontroll over fisken – ikke gi den bort til EU

By

Geir Adelsten Iversen. (Arkivfoto)

Av Geir Adelsten Iversen, stortingsrepresentant Finnmark Senterparti

(07.04.2025): Fiskeriene er selve ryggraden i mange kystsamfunn i Finnmark. Det er vår fremste naturressurs, vår historie og vår framtid. Likevel ser vi en politisk utvikling der stadig mer av forvaltningen av ressursene våre trues av overnasjonal styring og markedstenkning. Høyre og Venstre åpner døra for EU-medlemskap og svekket nasjonal kontroll. Senterpartiet sier tvert imot: fisken er vår – og den skal komme kysten og folket til gode.

EU – ingen garantist for kystnæringa

Høyre og Venstre går inn for at Norge skal bli medlem i EU. Det er et dramatisk politisk veivalg, spesielt for oss som bor på kysten. I EU er det prinsippet om likebehandling som gjelder. Det betyr at norske ressurser i havet ikke nødvendigvis forbeholdes norske fiskere, og det betyr at retten til å stille krav til videreforedling og aktivitet i Finnmark kan bli satt til side.

EU har tidligere protestert mot nasjonale krav om bearbeiding av fisk i opprinnelseslandet, og det finnes ingen garanti for at Finnmark i et EU-Norge vil ha mulighet til å stille krav om at fisken skal bearbeides her. Tvert imot – det kan bli umulig. For EU er fri flyt av varer, tjenester og kapital viktigere enn levende kystsamfunn.

Høyre og FrP svekker kontrollen

Fremskrittspartiet snakker ofte varmt om fiskeri, men ønsker samtidig å slippe til flere utenlandske aktører, liberalisere næringa og svekke reguleringen. De samme partiene som snakker om nasjonale interesser, er i praksis med på å svekke nasjonal kontroll over hvem som får fiske, hvor fisken landes og hvem som får verdiene av den.

De har også fremmet forslag om svekking av pliktsystemet og kvotefordeling som favoriserer store, sentraliserte aktører. Dette har bidratt til at stadig mer fisk fraktes ut av landet ubearbeidet – med tapte arbeidsplasser i kjølvannet. Resultatet er færre jobber i fiskeindustrien i Finnmark, mens verdiene hoper seg opp på eksportskip og regnskaper i sør.

Senterpartiet: Naturressurser skal eies og forvaltes av folket

Senterpartiet står for en politikk der nasjonale naturressurser skal være under nasjonal kontroll. Fisk er folkets eiendom. Det er fellesskapets ressurs – ikke en vare på markedet som hvem som helst kan hente ut og eksportere rå.

Vi vil stille strengere krav til ilandføring, videreforedling og lokal verdiskaping. Vi vil styrke pliktsystemet og sørge for at fisken skaper arbeidsplasser der den fiskes. Det er ingen naturlov at råvaren skal forsvinne ut av landet og arbeidsplassene følge med.

Senterpartiet sier nei til norsk EU-medlemskap fordi vi ser hva slags overstyring som følger med. Vi har sett det i energipolitikken, i landbruket – og vi vet hva som venter fiskeriene. Vi vil verken gi bort ressursene våre eller la markedsliberale EU-direktiver bestemme hvordan vi forvalter våre fjorder, vår fisk og vårt framtidige livsgrunnlag.

Finnmark trenger ikke EU – Finnmark trenger kontroll

Et EU-medlemskap vil ikke løse ett eneste problem for kysten i nord. Det vil derimot frata oss muligheten til å bruke fiskeripolitikken som et verktøy for bosetting, arbeid og livskraftige samfunn. Dersom Norge hadde vært EU-medlem i dag, kunne vi ikke krevd ilandføring, vi kunne ikke prioritert lokale fiskere, og vi ville stått svakere i kampen mot kvotekonsentrasjon.

Det handler ikke bare om fisk. Det handler om hvem som skal ha makta over framtida til kystsamfunnene våre. Skal det være folk i Berlevåg, Mehamn og Båtsfjord – eller skal vi styres av byråkrater i Brussel?

En ressurs med ansvar

Fisk er ikke bare en ressurs – det er et ansvar. Et ansvar for å forvalte havet bærekraftig, et ansvar for å dele verdiene rettferdig, og et ansvar for å sikre at også neste generasjon i Finnmark kan leve av og med havet. Dette ansvaret kan ikke outsources. Det må ligge her – i Norge, i kystkommunene, i fylkestinget og på Stortinget.

Senterpartiet tar dette ansvaret. Vi står opp for fiskeressursene våre, for arbeidsplassene i industrien og for fremtida til kystsamfunnene i Finnmark. Vi sier nei til EU, nei til overstyring og nei til markedsstyring av havet vårt.

Fordi fisken er vår.

Pressemeldingen er sakset fra Radio Nordkapp