Odd Sverre Hove taler klokken 18.00 i Kvitkirka i Kautokeino den 19. april 2023. Temaet er Israel i fokus. Hove er tidligere redaktør i avisen Dagen og tidligere generalsekretær i Den indre Sjømannsmisjon. Med på finnnmarksturen er Samemisjonens formann Jon Teigen. Han er tidligere leder i Si-Reiser og var seneste høst på sin 98. tur i Israel. Da hadde han med seg en gruppe fra Samemisjonen.
Et varsko om at Høyre og MDGs iver etter norsk EU-medlemskap
Av Marit Arnstad, parlamentarisk leder for Senterpartiet
MDGs leder Arild Hermstad sa i politisk kvarter 27. mars: «Oljepolitikken til Høyre er dundrende feil i forhold til at de vil inn i EU, fordi at de ikke har tatt innover seg at vi da ikke kan fortsette å lete etter mer olje …»
Jeg er uenig med MDGs EU-standpunkt, men de har rett i at EU fører en politikk som kan gå på tvers av vår plan om å utvikle norsk olje- og gassnæring.
Høyre har vært enige med Senterpartiet om at vi må utvikle norsk olje- og gassnæring. Utvikling, ikke avvikling, er avgjørende for å sikre den vestlige energisikkerheten, og for å gi leverandørindustrien vår bein å stå på når de utvikler seg innen nye grønne næringer.
Høyre ser dessverre ut til å være så ivrige etter å få en plass ved bordet i Brüssel at de glemmer hvor viktig olje- og gassnæringen er for arbeidsplasser, velferd og utvikling i Norge. For realiteten er jo at MDG vil inn i EU for å få gjennomført en innstramming i norsk oljepolitikk som de ikke får flertall for i det norske Stortinget.
Gjennom å stå utenfor EU har vi blant annet selvråderett over matjorda vår, fisken vår og makt til å si nei til EUs fjerde energimarkedspakke. Alle naturressurser som er viktige for beredskapen og tryggheten vår for mat, energi og økonomi.
Vi i Senterpartiet sier nei til Norsk EU-medlemskap, og ja til norsk suverenitet. For i mange saker er norske interesser motstridende med EUs interesser.
Et norsk EU-medlemskap vil gjøre at vi må gi fra oss nasjonal kontroll i saker hvor EUs interesser ikke sammenfaller med våre interesser.
Erna Solbergs ord på Høyres landsmøte om at «Norges plass i Europa er ved bordet» gir et varsko til alle oss som er opptatt av norsk suverenitet og kontroll over naturressursene våre.
Vi i Senterpartiet vil ta mer nasjonal kontroll, og bruke den for å bygge et sterkere og bedre Norge. Derfor roper vi varsko om at Høyre og MDGs iver etter norsk EU-medlemskap vil svekke norsk suverenitet. Derfor sier vi nei til EU.
Venter på laksesesongen
Det er nok mange som venter på at laksefisket skal starte den første juni. Steinar Sætermo, opprinnelig fra Alta, er alt i gang med å røyke laks. I april fyrte han opp røykeriet og la inn en fem kilos laks.
Om man når sommeren kommer ikke får tak i laks tatt på stang eller på garn i havet, så kan man få tak i en såkalt fjøslaks. Det er fisk som har fått mat i laksemærene. Den er for mange like god på en brødskive.
Aldri mer holocaust
Av Vidar Norberg
(18.04.2023): Trafikken stanset opp klokken ti i hele Israel for å minnes de seks millioner jøder som ble drept i holocaust. I vegkrysset Azza–Herzog i Jerusalem gikk folk ut av sine biler og sto stille i to minutter mens luftvernsirenene hørtes over hele byen.
Holocaust-markeringen var i år preget av at det er 80 år siden opprøret mot Adolf Hitlers nazistyrker i Warszawa-ghettoen i Polen. For jødene som var innestuet i Warszawa-ghettoen, var sulten så stor at folk døde på gatene. Herfra ble jøder sendt til konsentrasjonsleirer.
–Aldri mer
Under den fjernsynsoverførte seremonien fra Verdens Holocaust-minnesenter Yad Vashem i Jerusalem fortalte Israels president Isaac Herzog om hvordan hodeskaller og skjeletter ble plukket av enkelte jøder for å ha dem på museum over en utryddet rase.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa i sin tale at i denne tid ønsker Iran å ødelegge Israel folk.
–Jeg sier aldri mer. Vi vil kjempe mot dem som vil ødelegge oss, slo Netanyahu fast på minnemarkeringen Yad Vashem mandag den 17. april.
Hvert år velger Israel ut seks holocaust-overlevende til å tenne seks ildstøtter til minne om de seks millioner jøder som ble utryddet. Det lages også en video om deres liv som presenteres på arrangementet som fjernsynsoverføres. I år var følgende utvalgt til å fortelle sin historie om holocaust og hvordan de overlevede. Navnene er: Tova Gutstein, Ben-Zion Raisch, Judith Sholberg, Robert Bonfil, Efim Gimlestein og Malka Rendel.
Kranser for de døde
Tirsdag formiddag var det mange som kom til Warszava-ghettoens plass på Yad Vashem for å legge ned kranser til minne om jødene som ble drept i holocaust. Plassen er også som et felles minnesmerke for dem ble gasset i hjel og forsvant som ild, aske og røyk fra konsentrasjonsleirenes krematorieovner, og alle som ble lagt som ukjent i en massegrav.
Det er i dag 147.199 holocaustoverlevende i Israel, og dette tallet inkluderer 521 nye immigranter fra Ukraina. I alt 1.161 av disse er over 100 år gamle, mens 31.000 er over 90 år. Gjennomsnittsalderen er 85 år, og den eldste er ifølge Israel Hayom 118 år og den yngste er 76 år.
Profetiene frem
I den gamle brosjyren «Hva vil Karmel-bevegelsen?» står det at «Vår generasjon har opplevd en sjokkerende bokstavelig oppfyllelse av domsprofetiene i 5. Mos. 28, 64–67). Dette er trolig en henvisning til holocaust.
«Herren skal sprede deg blant alle folkene fra jordens ene ende til den andre. Der skal du dyrke andre guder, som hverken du eller dine fedre har kjent, stokk og stein. Blant disse folk skal du aldri ha ro. Der skal ingen hvile være for din fot. Herren skal der gi deg et bevende hjerte og uttærte øyne og en vansmektende sjel. Ditt liv skal henge i et hår. Du skal engstes natt og dag og aldri være sikker på ditt liv. Om morgenen skal du si: Var det bare kveld! Og om kvelden skal du si: Var det bare morgen! – for den angst du kjenner i ditt hjerte, og for det syn du ser med dine øyne.»
Brosjyren, som ble trykket i grunnlegger Per Faye-Hansens tid, fortsetter: «Men profeten Jeremias forsikrer i 32, 42 at Gud like så nøyaktig vil oppfylle også det gode ord han har talt om Israels hus. Vi tror at Herren nå har begynt å oppfylle det gode ord han har talt om Israels hus. Vi tror at Herren nå har begynt å oppfylle også sine gode løfter til Israel og at gjenreisningen på Sion i våre dager er innledningen til opprettelsen av det messianske fredsriket på jorden ved Jesus Messias’s gjenkomst».
Per Faye-Hansen er hedret av Yad Vashem som «rettferdig blant hedningene» fordi har reddet jøder under den andre verdenskrig. Hans navn er oppført på en minnetavle i hagen til Yad Vashem.
Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
Havsel har alt tatt 800 kobber i Vestisen
Skipper Bjørn Kvernmo er i gang med sin 47. selfangst i Vestisen. Mandag 17. april hadde de tatt 800 kobber, forteller skipperen på «Havsel» Alta til Fiskeribladet.
Det er mellom null og to grader plussgrader i Vestisen. Kvernmo sier ifølge NRK at det er blitt merkbart varmere i Vestisen de senere år.
VADSØ 18.04.2023
Snøen er på retrett på Finnmarksvidda
Det ser ut til at vinter og snø er på retrett på Finnmarksvidda. Snøen i svingen ned til Máze har begynt å krympe. På Alta-Kautokeino-elva kan man se et vått skuterspor som sola har laget. I solveggen på kirka er grusen kommet frem, men på kirkgården er det nesten for mye snø til å stelle gravene. Ennå kan det komme snøelinger.
Jesus går nær
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): To av Jesu disipler var på vei hjem. De hadde vært i Jerusalem i påskehøytiden. For en påske! En skikkelig nedtur for dem og de andre disiplene. Han som var deres store venn og mester, ble dømt til døden og naglet til et kors. Hele tiden hadde de trodd at Jesus skulle befri dem fra den romerske okkupasjon.
Nå hadde det gått tre dager etter at Han døde og ble lagt i graven. De gikk ned mot Emmaus. Så skjer det at en mann kommer nær til dem. Vi leser i Luk.24,15: «Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem.»
Da kom Jesus selv nær til dem. Han fulgte dem ikke på avstand. Han kom ikke snikende inn på dem. Helt fra sin oppstandelse fra de døde, var Han nær hos sine.
Det er en stor trøst og oppmuntring også for oss i dag. Det står i en sang som vi bruker i møter: «Han går ved min side, Han leder min gang, Han blir ikke trett Han som jeg.»
Han vandret sammen med dem. Jesus går nær ved sine venner, og Han vandrer med dem. Han vet hva de snakker om, likevel får Han dem til å fortelle det. Den ene disippelen, Kleopas, spør om Han er alene fremmed i Jerusalem som ikke vet hva som er skjedd der i disse dager. Visst visste Han det, Han som selv var i sentrum av det som skjedde.
Vi kjenner til Israels historie da de flyktet fra Faraos fangenskap. I 2.Mos.14, står det at Farao satte etter dem med hele sin hær. Han ville ta dem tilbake til fangenskapet. Men, Gud holdt sitt øye over sitt folk. Vi leser: «Guds engel som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk etter dem. Skystøtten som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem.» (2.Mos.14,19)
Herren var hele tiden nær sitt folk. Fienden skulle aldri få nå dem. I Salme 145,18, leser vi: «Herren er nær hos alle dem som kaller på Ham, hos alle som kaller på Ham i sannhet.»
Dette er stort å høre for alle Guds barn. Du som tror på Herren Jesus, er Guds barn av bare nåde. Jesus går nær deg. Du er ikke alene med dine bekymringer, du kjemper ikke alene mot djevelens angrep.
Haldis Reigstad sier det i sangen: «Tett ved sida mi går Jesus, alltid vil Han vera der. Eg treng ikkje gå og ottast når eg fylgjer Jesus her.»
Hør da dette, kjære medvandrer: Jesus går nær deg hver dag, også i dag. Du får vandre med Ham.
Inndra Huitfeldts klippekort til UD – Mot russiske spioner for terrorister i Israel
Av Vidar Norberg
(KOMMENTAR): Utenriksminister Anniken Huitfeldt sørger for at 15 av rundt 40 russiske diplomater i Norge blir utvist. Hun sier at deres virksomhet er en trussel mot norske interesser. Men Norge støtter terrorisme i Israel.
Ifølge NRK har Norge rundt 19 diplomater i Russland. Om Russland svarer med å utvise 15 norske diplomater, blir det ifølge beregningene fire igjen til å ivareta Norges interesser. Det stilles spørsmål om det er mulig.
I dag har russiske fiskebåter adgang til havnene Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes. I storm og uvær kan de søke «ly» der de finner det mest interessant.
Lærer og kommunestyremedlem for Arbeiderpartiet i Sør-Varanger, Robert Nesje, sa til NRK Finnmark at det nok er russiske fiskebåter som driver etterretning for Russland, men om grensene stenges kan det få konsekvenser, ikke minst for skipsverftet i Kirkenes.
At Russland spionerer på land og hav i Norge, er hevet over enhver tvil. Kirkenes er ikke ukjent med grensepasseringer, spioner, stående styrker og krig. Der møtes øst og vest på godt og ondt.
Moralens vokter
Norge har opprettholdt god dialog med terrorister, men vil ikke ha dialog med Russland som har en nesten 200 kilometer lang grense med Norge.
Huitfeldt har opphøyet seg selv til en slags moralens vokter fra Utenriksdepartementet. Et land, som neppe anser Huitfeldt som rettferdighetens sol, er Israel. I fjor sommer fikk hun avslag på å møte tidligere utenriksminister, statsminister og den israelske venstresidens leder, Yair Lapid. Israel minnet blant annet norske myndigheter om Norges negative trekk mot Israel.
Israel reagerte med harme over Norges beslutning om å merke varer fra jødiske bosetninger i Judea og Samaria. Norge er blant de store bidragsyterene til PLO-myndigheten som fremdeles betaler terrortrygd til terrorister og deres familier for angrep mot jøder. Norge støtter også flere antiisraelske organisasjoner, inkludert BDS-boikottbevegelsen av Israel, meldte i24News da saken var aktuell.
Som om dette ikke er nok, lovet utenriksminister Anniken Huitfeldt i februar 2022 1,1 milliarder kroner over en fireårsperiode til UNRWA. Ifølge David Bedein i Near East Policy Research i Jerusalem er UNRWA en organisasjon som bruker PLOs skolebøker som oppfordrer til å drepe jøder. Videoer fra Israel Behind The News viser barn i skolene i Gaza som lærer våpenbruk.
Anniken Huitfeldt liker med andre ord palestina-arabiske terrorister som myrder jøder i Eretz Israel. Huitfeldts klippekort til Utenriksdepartementet burde for lengst vært inndratt.
MÅSØY-ORDFØRERENS HJØRNE: –Ute er det noe som minner om vår
(14. april 2023): Påska er over, nye minner er lagt inn i minneboka, – og ute er det noe som minner om vår.
Palmehelga gikk inn med et skikkelig snøfall og rasfare i nord. Dessverre også med tap av menneskeliv i flere kommuner i Troms. Hos oss var det stengte veier, strømbrudd på Rolvsøy/Ingøy og vannmangel i Snefjord som mange måtte ta seg av i løpet av påskedagene. Takk til alle som har brukt mye av påsken til beredskap, redning og reparasjoner. Dere er gull!
Høring – hurtigbåt
Måsøy kommune hemmeligholder absolutt ikke høringer og undersøkelser, selv om enkelte dessverre forsøker å få det til å virke slik i sosiale media.
Jeg ble helt tilfeldig gjort oppmerksom på en høring som var ute om hurtigbåttilbudet i Finnmark, og det skjedde atter en gang via det store oppslagsverket Facebook.
Det første jeg gjorde da jeg oppdaget kommentarene var å gjennomgå saksbehandlingssystemet hos oss for å sjekke om høringen lå hos oss. Det gjorde den selvfølgelig, men jeg valgte ikke å bruke tid og ressurser på å finne ut av hvem som skulle tatt dette videre i vår kommune. Jeg ba bare enkelt og greit om at vi la denne ut på kommunens hjemmeside med høringsfrist 5. mai.
Det viktigste nå er at vi får innspill fra innbyggere, slik at vi kan behandle dette politisk før vi sender vårt samordnede høringsinnspill til Fylkeskommunen.
Tips gjerne kommunen direkte hvis du oppdager ting som mangler eller er gjort feil. Det hjelper ikke så mye med kun «likes» i sosiale media. Bruk helst servicetorget@masoy.kommune.no eller tlf.: 78 42 40 00
Politiråd
Tirsdag var det møte med politiet i det vi kaller et «politiråd». I disse møtene diskuterer vi utfordringer som vi ser fra kommunens og/eller politiets side. I 2019 ble det vedtatt samarbeidsavtale mellom politiet og Måsøy kommune. Ny samarbeidsavtale skal nå oppdateres, og det er flere prioriteringer i en slik avtale – og den bør være spisset mot aktuelle temaer i kommunen. Dette kan være forebygging, vold- og seksuallovbrudd, handlingsplan «vold i nære relasjoner», kriminelle nettverk, etc.
Vi fikk en god tilbakemelding på «Kommuneplanens samfunnsplan», som er en fin tilnærming til samarbeidet mellom politiet og kommunen.
Pukkellaks og sjølaksefiske
Regjeringen sendte 17. mars ut et høringsforslag til ny forskrift for fiske etter pukkellaks i sjøen i Finnmark i 2023, samt forslag til endringer i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk.
Vest-Finnmark Rådet har den 11. april, i sak 4/23, vedtatt en enstemmig høringsuttalelse i sakens anledning. Uttalelsen kan du lese her.
Flere AP ordførere i fylket hadde også et Teams-møte tirsdag med Klima- og miljøminister Espen Barth Eide, der våre innspill og tanker om det tradisjonelle sjølaksefiske ble diskutert.
Møte i vannregionutvalget
Onsdag var det møte i vannregionutvalget, der ordfører representerer kommunen. I dette møtet var det mange orienteringssaker som strakte seg fra pukkellaks til vannregioninndeling i forbindelse med deling av Troms og Finnmark.
Hva er så et vannområde, vannregion og vannregionutvalg. Regionen er Troms og Finnmark, som igjen er delt opp i vannområder. Et vannregionutvalg er et samarbeidsorgan for arbeidet med å gjennomføre vannforskriften og består av representanter fra berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner. Vannregionutvalgets oppgaver er angitt i vannforskriften. Under ledelse av vannregionmyndigheten skal vannregionutvalget:
- Revurdere og om nødvendig oppdatere miljømålene for den enkelte vannforekomst (§ 24).
- Revurdere og om nødvendig oppdatere det sektorovergripende tiltaksprogrammet (§ 25).
- Utarbeide utkast til oppdatert vannforvaltningsplan for den enkelte vannregion (§ 26).
- Tilrettelegge for at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt i gjennomføringen av denne forskriften og særlig ved oppdatering av vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer (§ 27).
Vi tilhører vannområde Måsøy og Magerøya, som også inkluderer mindre deler av Hammerfest og Porsanger.
Fiskerihavn
Kystverket har levert sine anbefalinger innenfor ulike økonomiske rammer til Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Anbefalingene er gjort på bakgrunn av en bestilling fra departementene om grunnlag til Nasjonal transportplan 2025–2036.
Dessverre var ikke Hallvika fiskerihavn med i anbefalingene. I nord var det faktisk bare Andenes havn som var med. Dette har flere reagert på, og som ordfører har jeg allerede tatt kontakt med sentrale politikere for å finne ut av hva som har skjedd i prosessen.
Kystdirektør Einar Vik Arset forklarer i media at dette skyldes at de mangler utredninger for alle de andre havnene, fordi det bare er tre måneder siden Kystverket fikk tilbake ansvaret for de statlige fiskerihavnene.
Vår fiskerihavn var egentlig ferdig utredet allerede i 2015, så her følger vi opp både Kystverket og sentrale politikere.
Arset sier at Kystverket er i gang med å skrive en tilleggsmelding til NTP, og der skal også de andre havnene være med. Som ordfører har jeg deltatt i flere møter/seminarer vedr. konseptvalgutredninger (KVU) for transportløsninger i Nord-Norge, og her sier Kystverket; «Vi har absolutt ambisjoner om å ta med KVU-Nord-Norge i det videre arbeidet».
Her ligger både Sørvær, Havøysund, Skarsvåg, Kjøllefjord, Mehamn, Berlevåg, Vardø, Svartnes, Kiberg og Vadsø inne.
Kommuneplanens arealdel
Høringsfristen for arealdelen er gått ut, og torsdag hadde vi en gjennomgang av innsigelser og merknader som er kommet til denne. I møtet gikk vi igjennom innsigelser fra Fiskeridirektoratet, Kystverket, Sametinget og Statsforvalteren, som er de faglige instansene som har svart på høringen.
Nå må vi vurdere innsigelsene, og etter hvert gå i dialog med fagmyndighetene før vi konkluderer.
Ungt entreprenørskap
Dette er en ideell, landsomfattende organisasjon som sammen med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. Ungt entreprenørskap fungerer som en brobygger mellom skole og arbeidsliv. I går hadde vi et møte med «UE» om mulighetene i Måsøy kommune, og vi vil se på både praktiske løsninger og en avtale – med sikte på oppstart til høsten.
Ukens gladsak
I et strålende solskinn ble den nye redningsskøytekaia og kjørerampen koblet sammen på plassen sin denne uka. Nå gjenstår det en del monterings- og justeringsarbeider før kaia kan tas i bruk. Dette har vært en lang prosess, som nå endelig nærmer seg mål.
Neste uke
- Seminar/studietur med Arctic Race of Norway til Belgia
- Møte med statssekretær i Oslo
«Poenget er ikke hvilke feil du gjør, men hvordan du greier å komme deg tilbake på sporet»
Ingrid Bjørnov
God helg
Bernth R. Sjursen