Politi og brannvesen rykket onsdag ettermiddag ut til gassanlegget på Melkøya i Hammerfest etter medlinger om en gasslekkasje. Lekkasjen ble lokalisert og det arbeides nå med å kartlegge omfanget av lekkasjen, skrev politiet på Twitter ved 12.15-tiden.
Per Sævik forteller historien om Havila Kystruten
(PRESSEMELDING, 03.03.2023): Per Sævik (82) ser tilbake på en trang fødsel den historiske kystruten, men nekter å gi seg.
− Dette skipet er jo det første beviset på satsningen vår og vi er stolte over det vi har skapt.
Det er allerede sent på ettermiddagen denne februardagen når Per Sævik, styreleder og hovedaksjonær i den nye satsingen på den historiske kystruten mellom Bergen og Kirkenes ankommer skipsverftet Westcon i Florø. Her ligger Havila Kystrutens første skip, Havila Capella for garantidokking, og Sævik, som har tilbragt de siste tre timene i bilen sin fra hjemmet sitt på Remøy i Herøy, har møtt opp for å se resultatet av det ti dager lange garantioppholdet.
− Siden vi ble tildelt kontrakten har vi jo mer eller mindre vært ute for sterk kuling til storm rett imot, med orkan i kastene, fortsetter han.
Kontrakten Sævik viser til ble tildelt Havila Kystruten av Samferdselsdepartementet i 2018 og var en avtale om at rederiet skulle operere fire av totalt 11 skip på Kystruten Bergen – Kirkenes – Bergen. Det kunne ha skjedd før. Sævik øynet nemlig en mulighet til å være med allerede ved forrige anbudsrunde, men…
− Vi så at det ikke var aktuelt å stille med 11 skip – det var det kun én aktør som hadde mulighet til. Det førte til at jeg drev en betydelig lobbyvirksomhet mot den forrige regjeringen; skulle de ha konkurranse på anbudet, måtte de splitte opp pakken. I lys av det kan du si vi nådde frem. Så er det jo slik at til tross for oppsplitting i tre pakker, var det reelt sett bare to aktører som bød på pakkene; Hurtigruten og oss.
− Derfor gikk verftet konkurs
Havila Kystruten valgte å dele opp byggingen av de fire nye kystruteskipene på to verft; ett i Spania og ett i Tyrkia.
− Det var lite interesse fra de fem verftene vi var i kontakt med i Norge for å bygge disse skipene da vi kom på banen. I tillegg anså vi det som sikrere å plassere to skip på hver sine verft med tanke på leveringstiden. I etterpåklokskapens klare lys, har jeg ingen problemer med å si at det var en feilvurdering ettersom verftet i Spania slo seg konkurs. Det mener jeg bestemt ikke var på grunn av våre kontrakter, men fordi en stor yacht på 180 meter skulle bygges samtidig. Det har vi også fått medhold på fra retten i London, forklarer Sævik.
Dermed flyttet rederiet byggingen av de to skipene som skulle ha blitt bygd i Spania til Tersan-verftet i Tyrkia.
Dessverre stoppet ikke uflaksen der. Kort tid etter, slo koronapandemien til for fullt, og da den endelig var i ferd med å normalisere seg, brøt det ut krig i Ukraina. Disse hendelsene forsinket naturlig nok byggingen av kystruteskipene i bestilling, og Havila Kystruten venter fortsatt på sine to siste skip.
− Det er jo klart at vår situasjon ikke er verdt å nevne i sammenligning med tragedien disse krigsrammede menneskene har følt på kroppen, men for oss har finansieringsløsningen vi valgte like fullt vært et mareritt.
I utgangspunktet var det nemlig det russiskeide selskapet GTLK som skulle finansiere de fire skipene gjennom en leasingstruktur der rederiet, etter en skriftlig avtale, skulle kjøpe alle båtene tilbake etter ti år.
− Vi fikk en veldig god finansiering på alle fire båtene, som skulle gi oss full kontroll på egne skip. GTLK er kjempestore på leasingfinansiering innen luftfart og skipsfart, men det er klart at man ikke føler seg kjempesmart når man ser hvordan det endte til slutt. Krigen i Ukraina var ikke en del av min vurdering da vi inngikk de avtalene i 2019, sier han.
Skal stå løpet ut
I desember 2021 ble Havila Capella satt i drift langs norskekysten, og i mai året etter var Havila Castor i rute mellom Bergen og Kirkenes.
− Til tross for utfordringene, har det siste året gjort meg trygg på at vi har et veldig godt produkt. Vi har fått svært gode tilbakemeldinger fra gjestene våre, både om måten skipene våre er utrustet på og om matkonseptet vårt om bord, som er av veldig høy kvalitet. Jeg ser ikke at det er noen særlig grunn til at vi kunne valgt annerledes i så måte, sier Sævik, og fortsetter:
− Det er ikke til å stikke under stol at det har vært uforholdsmessig mye motbakke, men dette er et prosjekt jeg er brennsikker på at skal gå minst like godt som vi håpet da vi startet.
Nå håper Sævik at problematikken rundt sanksjoner og finansiering av kystruteflåten løser seg slik at man kan se fremover.
− Jeg håper at vi – så snart vi har en løsning på plass – klarer å nullstille oss slik at vi kan få litt mer flatt hav og gode tider når både Havila Polaris og Havila Pollux er i drift. Det har vært tøft å stå i det disse årene, men vi har aldri tenkt at vi ikke skulle greie å stå løpet ut. Det har jeg heller aldri ligget og grublet på i mørke høst- og vinternetter, så det er ikke et tema. Jeg tror dypt og inderlig på dette produktet, og er sikker på at vi vil oppleve betydelig suksess fremover, sier Sævik og legger til at bestillingstallene for 2023 er over forventning.
− Den markedsføringen vi kjører nå gir meg troen på at vi lykkes.
Anbefaler tidligere tildeling av kontrakt
I utgangspunktet var det lagt opp til drøye to år fra kontraktsinngåelse til oppstart for aktørene på Kystruten. Sævik tror norske myndigheter bør vurdere å være tidligere ute.
− Samferdselsdepartementet har opsjon på ett ekstra år på avtalen som går ut i 2030. Det betyr at det fortsatt er relativt god tid til neste anbudsrunde.
− Samtidig er det vanskelig å forutse verftskonkurs, en pandemi som berører hele verden og en krig i hjertet av Europa. I en normalsituasjon, fra man inngikk kontrakten til oppstart, skulle tiden vært tilstrekkelig. Likevel – og dette sier jeg med en smule erfaring fra verftsindustrien – legger jeg ikke skjul på at det kan være fornuftig å legge inn litt ekstra tid i store byggeprosjekter, sier Sævik.
Han synes heller ikke det er vanskelig å se at Tersan-verftet kanskje har undervurdert kompleksiteten av å bygge denne typen skip.
− Det å innrede 11.000 kvadratmeter på hvert skip har vært noe mer utfordrende enn både verftet og vi kunne ha forutsett. Jeg tror kombinasjonen med pandemien, som gjorde at de hadde betydelig færre arbeidere i sving, og kompleksiteten på skipene har vært en medvirkende årsak til at byggingen av disse fire skipene har tatt litt lenger tid enn forventet.
− Fremtidens vinnere satser på miljø
Havila Kystrutens nye skip er bygget for fremtiden og er allerede de mest miljøvennlige skipene som noen gang har seilt langs norskekysten. Det er ikke tilfeldig, ifølge Sævik.
− Jeg er av dem som med styrke mener at om du skal være en del av vinnerlaget fremover, må du satse på miljø. For oss har dette vært et fokus helt siden vi designet skipene. Derfor investerte vi en halv milliard kroner utover det vi var nødt til å bruke for å oppfylle kriteriene i kontrakten med norske myndigheter, forklarer han.
De fire identiske søsterskipene er i dag driftet på en kombinasjon av flytende naturgass (LNG) og en batteripakke som gjør at skipene kan seile inntil fire timer utslippsfritt og lydløst. Sævik forteller at skipene allerede i dag kunne ha seilt hele strekningen Bergen – Kirkenes – Bergen klimanøytralt, ved å gå 100 prosent på biogass.
− Det kunne vi gjort uten å flytte en skrue på skipene våre. Men det krever bistand fra myndighetene som må legge til rette for produksjon og distribusjon av biogass langs kysten. Er de ute etter et miljøfyrtårn langs kystruten, er det disse skipene som er klare allerede i dag.
I tillegg har Havila Kystruten gjort grep i designet av skipene som gjør at de, med små justeringer, kan sette inn andre typer drivstoff, som hydrogen, for å kunne seile helt utslippsfritt på hele strekningen litt lenger fram i tid.
− Om norske myndigheter ønsker å fortsette jobben med å redusere utslipp langs norskekysten og i sjøfarten er egentlig et spørsmål om de mener noe med et grønnere skifte eller om det mest av alt er «fagre ord», mener Sævik.
− Teknologien og mulighetene er der, og vi er klare for å ta det neste steget for å seile klimanøytralt eller utslippsfritt allerede nå. Potensialet som ligger der er bare ikke utnyttet enda.
Sævik peker også på muligheten for å lade skipene underveis på Kystruten, i havner med litt lengre liggetid.
− Det er ingen tvil om at flere havner ligger etter når det gjelder å tilby tilstrekkelig ladeinfrastruktur. Vi ønsker å lade mest mulig for å redusere forbruket og utslippene våre ytterligere. For å få fart på dette, må der selvfølgelig være et tilstrekkelig behov, slik at alle ser at det ikke bare er nødvendig for miljøet, men at det også er lønnsomt for distributører og forbrukere, sier han.
Ønsker vekst
For å lykkes på Kystruten mener Sævik det er viktig å få selskapet kjent i markedet.
− Markedsføring er ett av de områdene vi har undervurdert litt med tanke på hva som kreves av ressurser for å bryte oss inn i markedet og bli en fullverdig partner langs kysten. Det gjør vi heldigvis noe med nå, med mye digital annonsering og TV-reklamer i Norge, Sverige og Tyskland, for å nevne noe, forteller styrelederen.
− Hvis vi leverer et produkt som er godt nok, har nok og riktig markedsføring i de riktige markedene og dermed får fornøyde kunder, mener jeg vi kan møte fremtiden uten bekymringer. Vi er i en nisje med stort potensial og vekstmuligheter.
Sævik ønsker også at selskapet skal vokse, og utelukker ikke økt satsning i fremtiden.
− Først og fremst er det et spørsmål om myndighetene har tillitt til oss etter de forsinkelsene og trøbbelet vi har hatt. Foreløpig er målet vårt å komme i havn med disse fire skipene og levere på det vi har forpliktet oss til. Likevel utelukker jeg ikke at vi ønsker å øke innsatsen etter hvert, og kanskje også vurdere andre satsninger innenfor reiseliv og sjøfart. Selv om vi har fått noen tilbakeslag det var vanskelig å gardere seg mot og forutse da vi bestemte oss for å satse på Kystruten, må vi akseptere at enkelte begynner å synes det trekker ut i lengste laget å få dyre båter i operasjon langs norskekysten.
Sævik har ikke problem med å se at noen avgjørelser underveis kunne ha vært annerledes.
− Om vi skal være etterpåkloke, må vi jo erkjenne at med gassprisene som gikk høyt opp i 2022, så angrer jeg kanskje litt på at vi ikke satset på såkalt «dual fuel» slik at vi kunne brukt både gass og diesel som drivstoff i tillegg til batteripakkene. Samtidig følte jeg i 2018, og det var jeg nok ikke alene om, at det skulle være en stabil, god tilgang og lav pris på naturgass, sier han.
Styrelederen trekker frem en setning han ofte har hatt med seg i sine mange satsninger innen næringslivet: «Den som ikke gjør noe, vet som regel hvordan alt skulle vært løst. Og for den som prøver, må man regne med å gjøre noen feilvurderinger».
− Feilvurderinger erkjenner jeg at vi har gjort i rikt monn. Men vi er oppegående, og vi skal være ute med fire skip, forhåpentligvis om ikke altfor lenge, og da vil vår satsning vise seg verdt det.
Ved årsskiftet hadde Havila Kystruten 349 ansatte sjøfolk som skal seile rederiets skip på kystruten, og flere skal det bli, med to nye skip i drift.
− Vi har fantastiske seilende medarbeidere med oss på dette eventyret, både på hotell om bord og i drift av skipene, som hver dag arbeider for kystens befolkning og våre reisende. Innsatsen de legger ned er uvurderlig for vårt rederi og forteller meg at vi har noe spesielt som vil bli en suksesshistorie, avslutter Sævik.
Pressemeldingen er fra Havila Kystruten
226 vågekval er skutt
Det var skutt 226 vågehval frem til uke 21. På samme tid i fjor var 319 vågekval skutt. Fem kvalbåter deltok i jakten og det ble skutt 43 kval i uke 21, melder Norges Råfisklag.
NRK Troms og Finnmark skiller lag
Når Troms og Finnmark blir selvstendige fylker fra 2024 oppløses NRK Troms og Finnmark. Da blir det egne distriktssendinger fra Finnmark og fra Troms, melder NRK/Troms og Finnmark.
Med oppløsningen av Viken fylke er følgende distriktskontorer tilbake: NRK Østfold, NRK Stor-Oslo og NRK Buskerud.
Vestfold og Telemark deles også ved nyttår, men der blir distriktskontoret beholdt som før.
– Finnmark har en unik merkevare i Alta folkehøgskole
Av Odd Erling Mikalsen, fylkesordførerkandidat Finnmark FrP
Alta FrP ble invitert til Øytun for å høre om Alta folkehøgskole og deres planer for fremtiden. En engasjert rektor Andreas Granerud fortalte om skolens historie, om driften i dag og hva som er de største utfordringene fremover.
Alta folkehøgskole, eller Øytun på folkemunne, har blitt en merkevare som Alta og Finnmark kan være stolt av! Det er ikke få «søringer» som har fått sin første opplevelse av den nordligste del av kongeriket nettopp på Øytun. Og mange har blitt! Det skal vi være glade for.
Hva hadde Finnmarksløpet vært uten Alta folkehøgskole? Ikke bare er de en ressurs under selve løpet, men skolens identitet er bygd opp rundt hundekjøring, naturbruk, jakt og fiske og livet i Arktis.
Alta folkehøgskole har nær 100 elever, over 20 ansatte, og med 25 millioner i omsetning er det en betydelig aktør i lokalsamfunnet. Det er det nok ikke alle som reflekterer over. De har en unik kompetanse innenfor flere fagfelt. I tillegg til hundekjøring er det ekspertise på skred, foto, reiseliv og mange andre fag.
Men det aller viktigste for skolen er eleven. Selvutvikling står i fokus. Mange tidligere Øytun-elever har fortalt at det året de gikk på Øytun var det året de aller minst ville unnvært i livet.
Men skolen har utfordringer i form av synkende elevtall, og dermed også et svakere økonomisk fundament. Her kan politikere og alle i lokalsamfunnet fremsnakke og reklamere for denne fantastiske perlen i nord.
Finnmark har en unik merkevare i Alta folkehøgskole. Det ville vært et stort tap om skolen ble borte. Alle gode krefter bør jobbe sammen for skolens fremtid!
Med Guds ord til Vest-Finnmark
(REISEBREV): Enda en gang fikk jeg sammen med min kone Gunn-Berit besøke vår nordligste landsdel med møtevirksomhet. Vi har jo bodd i flere år nordpå, og vi ble faktisk forlovet i Hammerfest 14. april 1978. På mange måter ble det litt markering av 45 års ekteskap på denne reisen. Vi giftet oss «sørpå» den 6. mai 1978.
Reisen startet i Bergen med SAS den 9. mai og varte til 15. mai. Da vi sjekket hvor mange kilometer vi hadde lagt bak oss i løpet av uken i Vest-Finnmark, hadde vi kjørt på veien i nord over 800 km. Første møte var på Alta bedehus i Bossekop. Vi overnattet på Alta Folkehøyskole første natten. Bil fikk vi låne av en av Helge Ludvigsen sine sønner og Solveig, tidligere ansatt på folkehøyskolen. De gikk oss skikkelig til hånde ved ankomst. Takk!
Litt ulike omstendigheter gjorde at flokken i Alta første kveld ikke var så stor. Men onsdag formiddag fikk vi med oss formiddagstreff som Normisjon arrangerte. Her var det en god flokk samlet. Før treffet rakk vi å besøke Anne Lise og Harald Nyvoll. Gode støttere i arbeidet gjennom mange år.
Veien gikk videre til Nyvoll og husmøte hos Eldis Nyvoll. Bedehuset på Nyvoll er avviklet, så nå er det hjemmene som benyttes til samlinger om Guds ord. God servering og godt samfunn sammen med tre fra Nyvoll og to fra Storekorsnes. Overnatting ble det hos Marta og Gunnar Ingebrigtsen. Takk for fellesskap og samfunn.
Torsdag morgen bar det over snødekte Sennalandet til Repparfjord Misjonssenter hvor vi hadde base resten av oppholdet. Det ble tre møter på Betania i Hammerfest. Her var det fra 10 til 15 samlet om Guds ord og bønn for byen. Skikkelig kjekt å møte gamle kjente igjen fra 70-tallet og noen nye ansikt. Mitt hjerte banker litt ekstra for Hammerfest. Her ble det også tid for et sykebesøk på sykehuset. Her jobbet jo min kone i tre år som sykepleier fra 1975 til 1978. Flittige damer stelte også her til kaffe og noe å spise i avslutningen på møtene.
Søndag 14. mai bar det til Misjonshuset i Lakselv. En fin flokk var samlet og Ordet ble delt. Her ble det også god prat og servering i avslutningen av møte. Her fikk jeg den ære å montere opp det norske flagget på ytterveggen før vi returnerte til Repparfjord. Det nærmet seg jo 17. mai!
Det er heldigvis ennå noen forsamlinger i Alta, Hammerfest og Lakselv som samler mennesker om Guds ord. Vi velsigner alle som sår ut evangeliet om frelsen i Jesus. Men mitt hjerte brenner for enda mere og rikere misjonstjeneste i Finnmark. Vi i ImF-sammenhengen skulle så gjerne hatt flere resurser å dra veksler på. Det må være vår fortsatte bønn at nådegaver og kall til misjonstjeneste i Finnmark fortsatt må få respons hos misjonsfolket.
Roald Evensen
Forkynner i ImF
Hvem drepte Jesus / Når apostelen Peter sier «dere»
Av Odd Sverre Hove
(KOMMENTAR): Når apostelen Peter holder taler i Jerusalem by, da er det en galileisk jøde som taler til judeiske jøder. Og når Peter i slike taler bruker pronomen og sier «dere», da sikter han ikke til alle jøder. Men han sikter til de judeiske jødene som der og da er tilhørerne hans.
I et Dagen-innlegg av frimenighets-forkynner Finn-Arne Lauvaas blir Peters bruk av pronomenet «dere» i Apgj 2 og 3 målbevisst feil-utlagt. Lauvaas er ute etter å forsvare jødehatets gamle tese om at jødene drepte Jesus. For å fremme den konklusjonen, bryter Lauvaas de vanlige reglene for pronomen-tolkning. For pronomen viser alltid tilbake på de aktørene som hver tekst selv introduserer. Se på Peters pinsetale i Apgj 2. Lukas gjør allerede i vers 5 tydelig oppmerksom på at hendelsen finner sted i Jerusalem by. Og i vers 7 står det at de som først talte, var galileiske jøder. Så introduserer Lukas Peters pinsepreken i vers 14a: Peter sto frem «sammen med de elleve». Her er Peter selv galileisk jøde. Og alle de elleve er galileiske jøder.
Lukas var glad i talekunst. Derfor informerer han oss nøye om Peters åpnings-tiltale. Den lyder i vers 14b slik: «Judeiske menn og dere som bor i Jerusalem». På det greske grunnspråket er stedsnavn-karakteristikken «judéisk» primært knyttet til Judea fylke (der hovedstaden Jerusalem ligger).
På gresk sier Peter: «ándres Ioudaíoi». Her har «Ioudaíoi» primært lokal-geografisk betydning: «Judéiske menn». Med årene kom «Ioudaioi» også i bruk om resten av jødefolket, de som ikke bodde i Judea. På nytestamentlig tid fungerte begge betydningene. Derfor må vi alltid se på nær-konteksten når vi skal oversette dette ordet. Og her i vers 14b er nærkonteksten krystallklar. Peter taler til «dere som bor i Jerusalem».
Det greske uttrykket står dessuten i grammatisk ubestemt form flertall. Det betegner noen jøder, men ikke alle jøder.
Når så tiltalen er på plass, kommer turen til Peters bruk av pronomenet «dere». Han taler ikke til alle jøder. Og han taler slett ikke til alle jøder ned gjennom alle tider. Men han taler til de hovedstadsjødene som der og da var tilhørere.
Det er i vers 23 Peter bruker pronomenet «dere». Han hadde akkurat minnet dem om at Jesus var «fra Nasaret» (som er en galileisk, ikke en judeisk by), og at Jesu død skjedde «etter Guds fastsatte råd og forutviten» (se til sammenligning Jes 53:10a). Deretter addresserer Peter hovdstads-tilhørerne: «dere korsfestet (ham)». Og Peter føyer endog til et såkalt instrumentalt preposisjonesledd: Korsfestelsen ble i praksis utført «ved lovløse (menns) hender», dvs: ved romeres hender.
Peter sier ikke at alle jøder i alle århundrer korsfestet Jesus. Men han sier at noen jøder i Jerusalem by samarbeidet med noen romere om å korsfeste Jesus. Rundt år 30 e.Kr.
I Peters neste tale i Apgj 3 ser vi det samme. I vers 11 står det at Peter befant seg i tempelet. Det lå i Jerusalem. Ergo er det primært judeiske jøder som stimler sammen for å høre Peter tale. Peter ekskluderer dem ikke fra Israel, men tiltaler dem «israelittiske menn». Uttrykket er fremdeles i ubemstemt form flertall (gr: «ándres Israeelítai»). Det dekker ikke alle israelitter, men noen. Og til dem sier Peter de tingene som står i vers 13-15, inkludert pronomen-leddet «(han som) dere drepte» (gr: «ton … apokteínate»).
Den tredje feil-utleggelse til Lauvaas handler om talen til Stefanus i Apgj 7. Hvem taler Stefanus til der? Ifølge Apgj 6:15 og 7:1 taler han til medlemmene av Det høye Råd, pluss ypperstepresten. Med andre ord: Hovedstadens judeiske elite. Til dem bruker Stefanus pronomenet «dere» i blant annet versene 51-52 (der det heter at «dere» (dvs: rådsherrene) var Den Rettferdiges «mordere»).
I 1Tess 2 kommer jeg så til Lauvaas’ fjerde feil-utleggelse. Paulus skriver i vers 14a at Gud har Kristus-tro menigheter i Judea fylke. Menigheten i Tessaloniki er «etterfølgerne» deres. I vers 14b minner han om at noen judeere påførte andre judeere lidelser. (Gr: «hoi Ioudaíoi» har fremdeles begge betydningene, men i v 14a er Judea fylke uttrykkelig nevnt, og da må dette ordets betydning i vers 14b være «judéerne»).
I v 15 står det så at «de» (dvs: de nevnte judéiske jødene) «drepte Herren Jesus». Det står ikke at alle jøder i hele verden drepte Jesus. Men det står at noen judeiske jøder gjorde det der og da.
Rent historisk er det et faktum at jødene i Judea (til forskjell fra jødene i Galilea) hadde indre selvstyre. Men de måtte anmode den romerske landhøvdingen om tillatelse for å få utført henrettelser. Derfor var det romerne som dømte Jesus, og romerne som iverksatte korsfestelsen. Og akkurat det er alle de fire evangelistenes samstemte om. Vitnesbyrdet deres stemmer videre med Jesu egen lidelsesforutsigelse, sitat: «Menneskesønnen skal bli utlevert i hedningers hender».
Den apostoliske trosbekjennelsen oppsummerer denne delen av budskapet med å si at Jesus ble pint og korsfestet «under Pontius Pilatus» (dvs: en romer). Derfor legger forkynner Lauvaas seg på kollisjonskurs med bekjennende kristenhet når han forsvarer det gamle jødehat-slagordet om at det var jødene som drepte Jesus.
Statsministeren besøkte hangarskipet USS Gerald R. Ford
(PRESSEMELDING): Statsminister Jonas Gahr Støre besøkte det amerikanske hangarskipet USS Gerald R. Ford utenfor Oslo fredag kveld den 26. mai. Skipet er på sitt første operative tokt og er i Norge for å trene og øve med allierte.
– Jeg besøkte USS Gerald R. Ford utenfor østkysten av USA i september i fjor og er glad for anledningen til å komme om bord igjen. Hangarskipets tilstedeværelse er en markering av USAs militære styrke. Men det er også et klart uttrykk for det sterke partnerskapet mellom Norge og USA, og for USAs forpliktelse til europeisk sikkerhet. Dette er spesielt viktig i en tid med økt spenning og krig i Ukraina, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
USS Gerald R. Ford besøker Oslo før fartøyet skal seile videre nordover langs norskekysten.
– Norge tar et spesielt ansvar for å sikre god situasjonsforståelse i nordområdene. Vi er NATOs øyne og ører i nord. Dette prioriterer vi høyt, og vi deler informasjon med våre allierte. Vi har en lang tradisjon med amerikansk militær aktivitet i Norge og norske havområder. Det er viktig at våre nærmeste allierte er kjent med å kunne operere under norske forhold. Vi har gjensidig utbytte av å trene og øve sammen, sier Støre.
Skipet er den amerikanske marinens siste innkjøp. Det er 333 meter langt og 76 meter høyt. Toppfarten er på over 30 knop.
E69 Skarvbergtunnelen åpnet
(PRESSEMELDING, 26.05.2023): Etter flere utsettelser og mange utfordringer åpner endelig E69 Skarvbergtunnelen, og en viktig propp i veien til Nordkapp fjernes, skrev Samferdselsdepartementet.
– Trygge, gode veier er viktigere enn noen gang, og med sommerturismen på trappene er det derfor en gledens dag når vi nå endelig har åpnet den nye Skarvbergtunnelen, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Skarvbergtunnelen er en 3,5 kilometer lang tunnel på strekningen E69 Olderfjord – Nordkapp i Porsanger kommune i Finnmark. Hele prosjektet utgjør 6800 meter med ny vei. Den nye tunnelen har blant annet egen ensidig gang- og sykkelvei, og med ny tunnelløsning fjernes også to raspunkter. Dagens vei og tunnel blir stengt ved åpningen av ny tunnel.
– Denne tunnelen er av stor betydning for innbyggerne i Honningsvåg, og er den eneste veiforbindelsen til Nordkapp kommune. Derfor har det vært viktig å få ferdigstilt prosjektet, og med ny og bedre tunnel har vi også kunnet øke fartsgrensen fra 30 til 80 kilomter i timen. Det er dette som er trygge og gode veier, sier Nygård.
Saken er fra Radio Nordkapps pressemeldinger
GOD PINSE – Pinseord av Jesus
Av Axel Remme
(OPPBYGGELSE):
Joh. 14,16–17:
«Og jeg vil be Faderen, og Han skal gi dere en annen talsmann, for at Han kan være hos dere for evig, sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser Ham ikke og kjenner Ham ikke. Dere kjenner Ham, for Han blir hos dere og skal være i dere.»
Joh. 14,23:
«Om noen elsker meg, da holder han fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.»
Joh. 7,37–39:
«Men på den siste, den store dag i høytiden, sto Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han kommer til meg og drikke! Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa Han om den Ånd de skulle få, de som trodde på Ham.»
Hvilket herlig budskap! Han vil ikke bare være nær og hos oss, men i oss. Fastboende og konstant. I enhver tid, «alle dager inntil verdens ende». Jesu beskjed: «Vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.» Det vil si: Hele guddommen til stede. Han er der med «all sin nåde og gave». Med Guds hellige ord. Med Jesu evangelium. Med Åndens lys, veiledning og kraft.
Pinsen gir kraftig påminnelse om at Jesus må få komme på innersiden hos oss. I sjel og sinn. Dypt og inderlig, hjertesant og godt. Og pinsen flytter Jesus inn til oss, i oss! Den hjelper oss å få Ham på rette plass. Så vi hører Ham godt, blir berørt og beriket, inspirert og fornyet, veiledet og styrket, glad og takknemlig.
Har du merket deg det Jesus ropte ut. Det Han ikke bare kunne tale om, men måtte gjøre det på denne måten, for at flest mulig fikk høre. Dermed påminnes vi om hvor avgjørende nødvendig dette er for oss. Jeg merker Hans sterke tilskyndelse og inntrengende rop. Det lyder også til meg. For det gjelder også mitt eget forhold til Gud. Jeg trenger å bli vekket, ropt tilbake og kunne forstå bedre mitt aller viktigste behov: Guds Ånds velsignelse over liv, tale og gjerning.
Jesus har store tanker for oss med sitt nærvær. Han vil innta og overta. «Vinne skikkelse» i oss, som er et bibelsk uttrykk for sann helliggjørelse. Danne og bruke oss i enhver tid og alder. I motgang og medgang, gleder som i prøvelser, savn og fellesskap.
Pinsebudskapet er klart: Det som skjer ovenfra, må også få skje innenbords hos oss. Så det blir et maktpåliggende og alvorlig spørsmål: «Hva skal vi gjøre?» Slik etterlyses behovet til en åndelig medisinering ved Den Hellige Ånd. Aner en at dette uttrykkes i ordet «salvelse», at den gjør oss i stand til bedre å lytte til Guds røst i Ordet, være mer åpen for Hans tale, bli var og våken – og lydig! Pinsen bryter ned det falske, det uekte, det utenpå klebete, det selvrettferdige bedrag. Den renser, fornyer, skaper nytt i tanker og sinn, og fyller oss med glede og fred fra Gud.
Og dette Jesu vekke-rop, kalls-rop, er innbydelse til Ham: «Om noen tørster, han komme til meg og drikke!» Det «levende vann». Den rensende, styrkende kraft, som bringer nytt mot i livets kamp og smerte. Pinsen, Den Hellige Ånd, har en nøkkel som heter «Han skal». «Han skal ta av mitt og forkynne dere». «Han skal veilede dere til hele sannheten». «Han skal overbevise om synd, rettferdighet og dom».
Det gode som skjer, er ved Ham, «sannhetens Ånd». Det er ikke resultat av egen evne, styrke eller prestisje. Men av den Ånd som virker både i himmelen og på jorden, både i Ordet og i hjertet. Det er «strømmer av levende vann». Og tenk, det som kommer ovenfra, kan også flyte fra hans (den Kristus-troendes) indre. Det blir som overført i strømmer av tålbare mengder velsignelser i form av gode tanker og følelser, begeistring, initiativ, styrke, mot, glede, fred og håp. En smittende velsignelse. For det er blitt pinse på innersiden. Pinsedag i hverdagen. Med kraft som løfter og bærer!
Pinsekvad
Du livets Ånd med lys og makt,
som taler sant alt Gud har sagt.
Kom gi oss åpenbarings skjønn
om frelsen ved «enbårne Sønn».
Hva før Han profeterte stort,
det har Han oppfylt, ferdig gjort.
Ved Jesu Kristi gjerning her,
Guds rike kom nært til enhver.
Men hør! Det guddomsord er sagt:
Hva gjøres må, «det er fullbrakt».
Hvert offer tok Han fullt på seg
og ble for alle frelses vei.
Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd,
knytt oss til deg med livets bånd.
Så vi, ditt verk, kan tro og se,
og frelsen din med oss får skje!
Axel Remme
Pinse er
Pinse er å få det rett forkynt,
frelses-ordet ifra Gud.
Dertil er det å ha sant begynt:
hjerte-mottatt, trodd Hans bud.
Pinse er å slippe lyset inn
i sin sjels villfarne flukt
og seg bøye, la sitt vantros sinn,
overgis til Åndens tukt.
Pinse er når åndens fattigdom
i sin nød om hjelp må spør
og da motta svaret: Sjel, vend om!
Villig, lydig dette gjør.
Pinse er å motta sjele-rens,
ubehagelige skrubb.
Føre livet til den sannhets lens,
som uttømmer elsket subb.
Pinse er å få de goder inn:
talen om Guds kraft og Ånd.
Bli befridd fra kjødets tanke-spinn
og forent med troens bånd.
Pinse er både å bli betatt
av alt Ånden her formår,
men dess mer bli virkelig inntatt
av kraften som fra Gud utgår.
Pinse er når guddommen går inn
hos deg selv og «tar bolig».
Når den Herre Jesus får påminn:
Jeg er nå din fortrolig!
Axel Remme