I Lofotriket kan man ennå finne en stille grusvei. Den er så ubrukt at selv ikke brøytestikkene fra vinteren i fjor eller forfjor er fjernet. Der står de, en ny rød og en nesten fargeløs gammel rødgrå. Gresset lager sin egen grønne midtrabatt fordi ingen kjører det ned. Slik er det på Malnes. Fint for den som søker roen.
For den som liker vind i seilene, er det ofte gode forhold i Lofotriket. En seilas mellom bratte fjelle og holmer i Gimsøystraumen vil gi brunbarkede ansikter om sola skinner. Men av og til kommer havtåka sigende inn som et kaldt gufs fra nord. Da er det best å fortøye og kanskje finne en solrik plass på innersia der vinden rusker i det snøhvite håret på myrulla og varsler at det er sommer enten det er sol eller tåke.