
Av Knut-Einar Norberg
I alt 490 jøder gikk til Tempelplassen søndag, under den første påskedagen i den jødiske påsken. Det er 43 prosent flere enn i 2024, da 345 besøkte det som er regnet for jødenes helligste sted.
Noe av årsaken til økningen er ifølge en talsmann for sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir, at i motsetning til tidligere år så tilrettelegger myndighetene og politiet for at jøder skal få tilbe Gud hvor de vil og ikke stenges ute fra noen steder. I løpet av det siste hebraiske kalenderåret så har flere jøder besøkt Tempelplassen i det året enn alle år siden Jerusalem ble frigjort i 1967, skriver JNS.
Utvider sikkerhetssone
Israel har utvidet sikkerhetssonen inne i Gaza som en del av presset på Hamas for å få løslatt gislene de holder. Forsvarsminister Israel Katz sa at flere hundre tusen palestina-arabere er evakuert, og flere titalls prosent av Gaza er nå en del av Israels sikkerhetssone. Israel utførte i helgen angrep mot over 90 mål til Hamas i Gaza, og flere terrorister ble drept og våpenlagre ødelagt. Nye tunneler ble også avdekket og ødelagt.
USA vil ikke støtte Frankrike
Det amerikanske utenriksdepartementet vil ikke støtte Frankrike i å kreve anerkjennelsen av en palestina-arabisk stat. I stedet vil de forsøke å finne en endelig løsning på situasjonen i Gaza. Det var i forrige uke at Frankrikes president Emmanuel Macron sa at de vil anerkjenne «Palestina» trolig i begynnelsen av juni. USA står sammen med Israel i kampen for å hente hjem alle gislene og å nedkjempe Hamas. Denne administrasjonen vil fortsette oppfordringen av partnerne i regionen til å komme frem til en endelig løsning på situasjonen i Gaza, som sikrer fred og løslatelsen av alle gislene, sa en talsmann for departementet.
Ingen fremgang i forhandlinger
Den hittil siste runden i forhandlinger om løslatelse av gislene i Gaza har ikke ført frem, melder Reuters. Hamas holder fast på at enhver avtale må føre til en absolutt slutt på krigen i Gaza, noe som innebærer at Hamas blir sittende med makten.
EU gir mer til PLO
EU har besluttet å gi en økonomisk pakke til PLO-myndigheten på 1,6 milliarder euro. Den økonomiske pakken er lagt opp slik at den vil støtte en offentlig reform og styrke PLO-myndighetens rolle i regionen.