Av Vidar Norberg
(JERUSALEM 11.04.2025): Den jødiske påsken kalles i Israel for de usyrede brøds høytid. Den feires til minne om at Gud under Moses førte det jødiske folk ut av Egyptens land.
Forberedelsene til denne festen er både artig og krevende. Alle hus må renses for gjærprodukter. Det skal ikke være så mye som en brødsmule i et religiøst hjem. For riktig å understreke dette på en symbolsk måte er det mange jøder som tar sitt gamle brød, pasta og alle melprodukter og hiver det på bålet. I Jerusalem har kommunen satt opp merkede konteinere. Det tennes ild og folk kommer med sine gjærprodukter som brennes opp. Man kan vel si at stemningen er god helt fra oldingen til mannen i sin beste alder og barna. Også kvinner møter opp for å delta i gjærbrenningen.
Staten Israel gjør også sitt for å oppfylle Moselovens påbud om å kvitte seg med syret mat. Symbolsk selger de alle brødvarer til en ikke-jøde, slik at det bibelske påbudet om å rense hus og land for brød overholdes. Jødene skal ikke eie slikt. Vanligvis er det en araber som kjøper alt brød for en symbolsk sum. På grunn av krigen i Gaza spurte noen beduiner hvorfor ikke Israel heller kan selge brødet til dem. Og slik ble det i en landsby. Når påsken er over, kjøper staten brødet tilbake. I de fleste israelske butikkene er varehyller med melprodukter dekket til i den uken påskefesten varer.
Kopper og kar skal vaskes til påske. Det er ikke helt lett å rense bestikk og kasseroller. Religiøse jøder har satt opp mange stasjoner med tomme oljefat og dunker som varmes opp med gassild. Sølvtøy og annet metall senkes ned i det kokende vannet. Så er det kosher for påske.
KARMEL sto i en bakke med utsikt over nasjonalforsamlingen Knesset. Flere kilometer unna kunne man se røyken stige opp. Det var sikkert religiøse jøder som oppfylte den religiøse plikten til å vaske og rengjøre utstyrer til påske. Også mellom noen nye høyhus steg røyken opp. Dette viser at folk ikke har gitt opp de gamle bibelske skikkene, selv om det er blitt en helt annen verden enn det som var under utvandringen fra Egypten.
–Jeg kjørte rundt i Jerusalem. Det var røyk mange steder. Det var interessant å se, fortalteller Karmel-Instituttets formann John Skåland.
Når kvelden kommer etter solnedgang, er det klart for påskemåltidet, i år lørdag den 12. april 2025. Det er en annen historie om hvordan jødefolket forteller om utgangen av Egyptens land. Det skjer med spesielle retter og bibellesning.
Påbudet om å holde de usyrede brøds høytid står skrevet i 2. Mosebok 12, 15–20:
«I sju dager skal dere ete usyret brød. Straks på den første dagen skal dere ha all surdeig bort fra deres hus. Hver den som eter syret brød fra den første til den sjuende dagen, han skal utryddes av Israel. På den første dagen skal dere holde en hellig samling, og likeså på den sjuende dagen en hellig samling. Disse dagene skal dere ikke gjøre noe arbeid, bare den mat som hver av dere trenger, skal dere lage til. Dere skal holde de usyrede brøds høytid, for nettopp på denne dagen førte jeg deres hærer ut av landet Egypt. Derfor skal det være en evig forskrift for dere å holde denne dagen, slekt etter slekt. I den første måned, om kvelden på den fjortende dagen i måneden, skal dere ete usyret brød. Det skal dere gjøre helt til om kvelden på den tjueførste dagen i samme måned. I sju dager skal det ikke finnes surdeig i deres hus. Hver den som eter syret brød, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innfødt i landet. Dere må ikke ete noe som er syret, i alle deres bosteder skal dere ete usyret brød.»
Påbudet er gjentatt i 2. Mosebok 13, 6–8:
«I sju dager skal du ete usyret brød, og på den sjuende dagen skald et være høytid for Herren. Usyret brød skal du ete alle disse sju dager. Det skal ikke finnes syret brød hos deg, og ikke surdeig innenfor dine grenser. Denne samme dagen skal du si til din sønn: Dette er til minne om det Herren gjorde for meg da jeg drog ut av Egypt.»
5. Mosebok 16, 3 sier:
«Du skal ikke ete syret brød til det. I sju dager skal du ete usyret brød til det, trengselsbrød – for i hast drog du ut av landet Egypt – for at du alle ditt livs dager skal komme i hu den dagen du gikk ut av landet Egypt.»
I Det nye testamentet er surdeig et bilde på synd (1. Kor. 5, 6–7). Det kristne påskebudskapet er om Jesu død for verdens synder og Hans oppstandelse (Matt. 27 og 28).
