Av Vidar Norberg
Saken om storspionen Selmer Nilsen i Bakfjord i Måsøy kommune er ikke over. Forfatter og Nordlys-journalist Asbjørn Jaklin har fått tilgang til dokumentene fra straffesaken mot Nilsen som ble dømt til sju og et halvt års fengsel i 1967. Men det er taust om det amerikanske spionflyet U2 i Bodø som ble skutt ned i Sovjetunionen angivelig med hjelp fra mesterspionen.
Asbjørn Jaklin er en historieskriver som har skrevet både boken «Nordfronten» og «Brent Jord» som blant annet bygger på hans fars gamle arkiver.
Jaklins bok om Selmer Nilsen har fått tittelen «Mesterspionen fra Finnmark». Det er fordi han kunne stelle til fester med mye alkohol. Da gikk praten lett, og Nilsen var en mester til å få ut militære hemmeligheter. Nilsen klarte til og med å levere et kart av byggingen av Barduflyplass til Sovjetunionen. Det kartet ble stjålet på en fest.
U2-flyet
Selmer Nilsen ble også knyttet U2-flyet. Dette var et amerikansk fly som kunne nå en høyde på 75.000 fot og var velegnet for spionasje i Sovjetunionen. Det var ingen som trodde at Sovjetunionen var i stand til å skyte ned et slikt fly, men ifølge Jaklin klarte Sovjetunionen å utvikle et fly som gikk høyt nok til å skyte ned U2.
I 1971 produserte journalist Ivar Enoksen et program for NRK Spektrum om spionen Selmer Nilsen. Det var så «farlig» at det tok 36 år før programmet ble vist.
Ivar Enoksen tok også opp U2-saken med Selmer Nilsen. Han fortalte at man til å begynne med ikke visste hvor flyet var stasjonert i Norge. Flyet kom også til Bodø. Nilsen fikk i oppdrag å notere flyrute, avgang og landinger. Han satt på Rønvikhaugen og spionerte. Der hadde Nilsen også rigget til radiosenderen. Et vågestykke i seg selv.
Flyet ble skutt ned 1. mai 1960.
–I Vesten sa man at flyet ble skutt ned. Men da flyet var i Tyrkia, klarte to agenter å komme seg om bord og satte en tidsinnstilt sprengladning i halepartiet, påsto Selmer Nilsen.
–Din innsats var vel ikke ubetydelig, sa Ivar Enoksen i intervjuet.
–Jeg kan vel ikke si det, svarte Selmer Nilsen.
–Nikita Krustsjov sa at om det gjentar seg, skal de utslette det neset, Bodø, fortalte Selmer Nilsen.
Det er i dag et U2-fly på Luftfartsmuseet i Bodø.
Det er i Jaklins bok intet nytt om det amerikanske spionflyet U2.
–Jeg har gått gjennom 800 sider med dokumenter. Der er det ikke et ord om U2 i etterforskningsmaterialet eller dommen. Vi får korrigert en del fantasifulle fremstillinger. Men U2 er ikke tema. Det kan jo også skyldes militære hensyn, sa Jaklin i en samtale med Helle Østvik i iFinnmarks podkast.
Mysteriet om Selmer Nilsen og spionflyet U2 er neppe løst før man får gjennomgått eventuelle arkiver i Pentagon eller det historiske materialet som eventuelt måtte ligge i Kreml. Det skjer kanskje aldri. Dermed er spionsaken fra Bakfjord en uløst gåte.
Tragisk historie
Familien i Bakfjord drev under den 2. verdenskrig etterretningsvirksomhet for Russland mot Adolf Hitlers tredje rike. Men etter krigen kom sovjeterne tilbake med trusler. De krevde å få en spionlærling. Det sovjetiske valget falt på 17 år gamle Selmer Nilsen. Han ble ofret og sendt til Russland, går det frem av Enoksens fjernsynsprogram.
–Man kan vel si at min historie begynner i 1940. Far hjalp de allierte i fire år fra 1940. Familien drev agentvirksomhet for russerne og skaffet opplysninger om tyskerne. Det bodde også russere i huset. Jeg var bare guttunge og forsto ikke helt alvoret. I 1948 kom det en russer som satte press på far. De ville ha en mann med seg til Russland, for tyskerne rustet opp, og det kunne bli en ny krig. Om russerne ikke fikk en mann, kunne det hende hva som helst. Det var rett og slett en trussel. Det var ingen som ville reise. Jeg var 16 år. De sendte meg for å gå på skole i Murmansk. De sa jeg skulle utdannes som telegrafist og bli agent for dem. Jeg trodde virksomheten var rettet mot Tyskland, men forsto senere at den var mot NATO, fortalte Selmer Nilsen i et portrettintervju med tidligere Lofotposten-journalist Ivar Enoksen.
Mesterspionen
På 1960-tallet reiste Selmer Nilsen rundt til militære anlegg både i Tromsø, Andøya, Bodø og Bergen. Han tok bilder og rapporterte om amerikanske bevegelser i havner og på flyplasser. Den siste saken fikk han tilfeldigvis da han havnet på sykehus i Hammerfest med en som arbeidet på Luftforsvarets radarstasjon i Kautokeino. Også her skaffet Nilsen en spions informasjon.
Jaklin skriver om hvordan Selmer Nilsen skaffet seg et Tivoli. Slik kunne han reise rundt i Nord-Norge og studere militære anlegg uten å vekke mistanke. Han brukte alkoholfylte fester for å få ut opplysninger om militære anlegg og offiserer i viktige stillinger. Nilsen sørget også for å få skarpe bilder av norske installasjoner som han leverte til Sovjetunionen. For å kommunisere hadde Nilsen en egen sender og muligheten for å kode meldinger. Han hadde også «døde postkasser». Det er et sted hvor man kan legge hemmelige meldinger. For eksempel kan man legge meldingen i en lite brukt bok på et bibliotek og sette et kryss på veggen på en kai som varsler at der er en melding i boken. Nilsen hadde også en død postkasse under en stein på et pensjonat og krysset av på en vegg når der var post til Sovjetunionen.
Nesten tatt
Da Selmer Nilsen gikk over grensen mellom Sovjetunionen og Norge, skulle han ta hurtigruta fra Kirkenes til Hammerfest. Han fant en drikkekompis som påstod at han var russisk spion fordi det luktet russisk hårvann av Nilsen. De gikk kranglende opp til kapteinen, og kompisen ba om at spionen Selmer Nilsen ble avlevert til politiet. Kapteinen tok det som fylleprat og roet det hele ned. Selmer Nilsen smatt unna.
Ifølge en artikkelserie i Nordlys var det en tilfeldighet som gjorde at Nilsen ble avslørt. Karl Anton Lindval røpet under militærtjenesten at det fantes en radiosender i Bakfjord. Kaptein Hoem fikk arrangert en militærøvelse i området som dekning for jakten på radiosenderen.
Ingen mistenkte Selmer Nilsen, og det tok et par måneder før han ble arrestert. Det virker ifølge NRK som om han var glad for på den måten å slippe unna Sovjetunionens fangarmer. Selmer Nilsen hadde nektet å komme til Russland.
Jaklin forteller at Nilsen ikke var en ideologisk motivert kommunist, men tok oppdragene for pengenes skyld. Fra 1953 til 1967 tjente han 75.000 kroner på sine oppdrag. Dette tilsvarer 10 årslønner for en sjømann.
Spionen fra Bakfjord ble dømt til sju og et halvt års fengsel. Han mistet stemmeretten i ti år. Han slapp ut etter tre år fordi han hadde astma.
Fri mann
–Når jeg nu har fått benådning, så er jeg en fri mann. Fri for første gang siden jeg var 15 år og til i dag når jeg er 38, sa Selmer Nilsen til Spektrum etter at han var benådet og flyttet tilbake til Bakfjord.
Men det var strid om Selmer Nilsen. Derfor tok det nesten fire tiår før fjernsynsreportasjen om ham ble vist. Den som fikk æren for å ha stanset programmet, var redaktør Olav Brunvand i Arbeidernes Pressekontor. Han var også medlem av Kringkastingsrådet.
–Jeg mente at det å presentere ham i et portrett var å gå utenfor grensene for det en burde velge av objekter som portrett i et fjernsynsprogram. Han var en meget avansert spion. Han var oppdratt til å føre folk bak lyset. Det var hans primære opplæring ved siden av det tekniske. Og jeg mener at å fremstille ham‚ hvilken garanti har man egentlig for at han snakker sant om sitt eget liv? Ingen, etter mitt syn, sa Brunvand til svensk fjernsyn i 1972.
Selmer Nilsen var ifølge Enoksen en tragedie. Han døde 60 år gammel i 1991. Nordlys skrev tidligere at han er begravd på Slotten kirkegård i Måsøy kommune. På gravsteinen står det bare Selmer.
