Av John Skåland
(REISEBREV): Midt i august er det varmt og litt lummert i Krakow. Denne nydelige byen, som ikke ble ødelagt under siste krig, har en mektig og rik jødisk historie. Men i samme område foregikk også historiens verste skamplett: holocaust representert ved utryddelsesleiren AUSCHWITZ–BIRKENAU.
(Krakow): Det er tirsdag, og vi tenker å avlegge Schindlers fabrikk et besøk. Men det viser seg at akkurat denne dagen er det stengt grunnet «teknisk dag». Da blir det heller en guidet tur i den gamle, jødiske bydelen.
Kazimierz kalles den gamle jødiske bydelen i Krakow. Helt fra 1300-tallet var det her et rikt og yrende jødisk liv. Slik var det helt fram til nazistene samlet jødene i gettoen på andre siden av elven og tilintetgjorde de fleste av dem i holocaust. Før krigen bodde det cirka 65.000 jøder her. Nå i 2024 opplyses det at det totalt er omtrent 1000 jøder i Krakow.
Når vi kjører rundt i den lille elektriske bilen, får vi se mange minner etter den jødiske storhetstiden: vakre hus, synagoger, butikker og institusjoner. Trist å tenke på hva her kunne vært av liv dersom jødene hadde fått leve.
I mars 1941 ble den jødiske gettoen etablert av nazistene. Her ble de stuet sammen, og hver person hadde bare to kvadratmeter til rådighet. Gettoen var delt i to: A for dem som kunne arbeide – B for de syke, gamle og arbeidsudyktige. I 1943 ble 2000 likvidert, mens resten ble sendt til Auschwitz – de fleste til den sikre død.
I gettoen var det et kummerlig liv med sult og sykdom og nazistenes plager: En side i gettoens utkant kunne man se litt av livet utenfor, blant annet elven Wiesla. Men dersom noen jøder forsøkte å se ut disse vinduene, ble de beskutt av nazistene. Vi kan ennå se skuddmerkene i veggen på dette stedet hvor mange av jødene i gettoen ble drept.
På torget i gettoen gikk et jernbanespor. Her ble det ofte bestemt hvem som skulle sendes til den sikre død, og hvem som fikk være igjen i gettoen. På hjørnet ved torget ligger i dag som den gangen et apotek kalt Apteka pod Orlem. Det var det eneste apoteket i gettoen og ble drevet av en polakk som med stor fare for sitt eget liv hjalp jødene. Ofte så de ansatte ut gjennom vinduene hvordan jøder ble skutt og mishandlet her på torget. I dag står mange tomme stoler til minne om alle de jøder som ikke fikk leve.
Vi kjører over broen hvor jødene ble tvunget over og inn i gettoen. På andre siden ligger den gamle, jødiske bydelen som i dag har stort besøk av turister. Det er få jøder her, men bydelen står mer som et kulturelt monument over en tid som var. Vår unge, polske guide viser oss flere steder hvor det skjedde mye tragisk under nazi-regimet. Men nå er her mange restauranter hvor turister og andre koser seg i varmen, og livet går videre til tross for den store tragedie som utspant seg her for cirka 80 år siden.
En dag senere får vi anledning å besøke Schindlers fabrikk. Det er noen autentiske gjenstander igjen som for eksempel porten til fabrikken. Selve fabrikken er borte, men stedet er omgjort til et museum hvor man får innblikk i de forskjellige perioder i Krakows krigshistorie og spesielt den store innsats som Oskar Schindler utførte ved å redde mange jøder fra utryddelse.
AUSCHWITZ–BIRKENAU
Vi stiger på toget på sentralstasjonen i Krakow. Med et raskt tog tar det en drøy time å reise gjennom det polske bondelandskapet og ned til den lille byen Oswiecim. Det var ved denne byen, i sumplandskapet ved elva Wiesla, at nazistene bygget den enorme utryddelsesleiren Auschwitz–Birkenau.
Dette er hovedattraksjonen for turismen i området, og tusenvis kommer her daglig nå om sommeren. Vi stod i kø i halvannen time for å få inngangsbillett. Det koster ikke noe, men man må vise legitimasjon og få billett. Så kan man gå inn i selve Auschwitz-leiren for deretter å ta en buss til Birkenau som ligger et par kilometer borte.
Jeg har vært her før, men det er likevel med en underlig følelse man passerer porten med skiltet «Arbeit macht frei». Innenfor ligger de store mursteinsbrakkene med brede gater – oppført med tysk punktlighet og system. De elektriske piggtrådgjerdene hadde 6000 volt strøm, så det var den sikre død å forsøke å rømme her, selv om mange flyktet til gjerdet for å dø og slippe smerten.
Flere av brakkene fungerer som museer for de forskjellige land som hadde fanger her. Utenfor dødsbrakka, hvor de som var dødsdømt satt, var det reist en henrettelsesmur hvor fangene ble skutt. I utkanten av de røde mursteinsbrakkene ligger gasskammeret og krematoriet i Auschwitz. Vi vandrer gjennom og ser ovnene og hvor systematisk alt er bygget for å effektivt brenne mange lik og transportere dem fra gasskammer til ovnene.
Like utenfor gasskammeret er en galge. Her ble Rudolf Höss, hovedkommandant i leiren fra 1941 til 1943, henrettet i 1947.
Vi tar shuttel-bussen bort til Birkenau – går inn gjennom den velkjente porten med jernbanesporet som går like inn i leiren. Her på perrongen ble de skilt – fedre og unge menn fra barn, koner, gamle og syke. De siste rett i gasskammer – de første til slavearbeid en kort stund til de ikke orket mer. Mange av trebrakkene er borte, kun mur og pipe står igjen. Denne enorme leiren er også systematisk oppbygget. Ved enden av jernbanesporet ligger de to gasskamrene i Birkenau, og krematoriet i forlengelsen. Her i Birkenau klarte nazistene å sprenge begge disse før de måtte forlate leiren. Vi ser likevel godt bevarte deler av anlegget. Et fabrikkanlegg hvor masseproduksjonen var å tilintetgjøre levende mennesker. Noen blomster og en davidstjerne ligger symbolsk på ruinsteinene.
På en slik kort tur er det umulig å få annet enn et overblikk. Men likevel går de tusenvis av besøkende i stillhet, og mange tenker nok på hvordan dette var mulig i vår såkalte «opplyste tid».
LÆRDOM?
Dette besøket gjorde vi i august 2024. Samtidig med vårt besøk venter jødene i Israel på et større angrep fra Iran. Muslimene i Hamas, Hizballah, Iran og andre har et minst like stort hat til jødene som det nazistene hadde. De har det samme ønsket om å utslette jødene og deres lovede land, staten Israel. I likhet med nazistene representerer de vondskapen som kjemper mot Guds planer for sitt folk.
På torget i Krakow ser vi uvanlig mange muslimer. I vognene til de berømte hesteskyssene er det muslimer i nesten alle vogner. Men hva med Auschwitz–Birkenau? Vi så ikke én eneste muslim! Er de ikke interessert i denne alvorlige historiske hendelsen, eller vil de rett og slett fornekte at dette har skjedd? Vi snakket med mennesker fra flere kontinent i Auschwitz, men ingen var muslimer. Det var heller ingen å se blant de tusenvis som vi så.
Og så har vi som nordmenn en regjering og en utenriksminister som åpenbart har stilt seg på den vondes side i denne saken. Blindet av sine ideologiske tanker går både Barth Eide og regjeringen mot Israel og mot Gud. Som nasjon klarte vi ikke å redde våre jødiske landsmenn under den 2. verdenskrig. Nå i 2024 er vi blitt enda dårligere til å beskytte og ta vare på de norske jødene, for ikke å snakke om den motstand Norge viser mot regjeringen i Israel!
Dessverre må vi erkjenne at vi som folk og nasjon ikke har lært noe som helst av det som skjedde ved jødeutryddelsen under 2. verdenskrig – og enda dårligere står det til med den kollektive kunnskapen og forståelsen av bakgrunnen for det som skjedde.
Norge går en meget alvorlig tid i møte!
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 9/2024
LOKALAVISEN FRA ISRAEL – TRYKKES HVER MÅNED
NYHETER – KOMMENTARER – BIBELSKE ARTIKLER
ABONNER OG LES MER – 500 I ÅRET
joskaala@online.no
Postgiro 0530.14.52499 eller bankgiro
VIPPSnr: 508 550