(SPISS): Det er 30 år siden det norske folk stemte nei til EU 28. november 1994. Det var en kamp som forente alt fra det konservative kristenfolket til kommunistene i Norge. Leder Kristen Nygaard i Nei til EU var en klok mann. Han sørget på mange måter for at det var husfred blant alle som var mot norsk medlemskap i Den europeiske union.
Innenfor kristenfolket var det også noen som gikk mot «Dyret» fra Bibelen. For det skal oppstå fra det nye Romerriket. EU ble ansett som en mulig forløper for dette nye antikristelige riket. Blant dem som hadde syn for dette, var Arthur Berg i Dagen og Thoralf Gilbrant i Pinsebevegelsen. Johan I. Holm gikk også på de skrivendes barrikader.
Etter seieren kåret Norge også en seiersdronning. Det var Anne Enger Lahnstein fra Senterpartiet. Hun var en fremragende representant for norsk selvstyre. Anne Enger Lahnstein var en dyktig debattant, og også hun holdt husfred mellom de ulike gruppene og ulike argumentene. Man må vel si at Norge i nyere tid aldri har hatt en slik husfred som under EU-kampen.
På den andre siden sto blant annet den hissige Gro Harlem Brundtland. Ja-siden var villig til å selge Norges land og ressurser for EUs klinkekuler. I dag er det enda klarere at EU gjerne ville ha Norge med på laget for å få tilgang til ressursene.
Dessverre har man sett at JA-politikerne har forsøkt å lure seg litt inn i EU via bakdøra. Et av tiltakene er strøm på børs som fører til høyere strømpriser i et land som nesten burde hatt gratis strøm til sine innbyggere. Man ser også eventyrprosjektet med såkalt miljøvennlig vindmølleelektrifisering av gassproduksjonen på Melkøya i Hammerfest. Det høres sikkert fint ut i de rike kretser i Europa. Men for Finnmark er det ikke bra. I 1994 var EU også ute etter fiskerettigheter i norske farvann. Det var en hard kamp om råderetten som ble utkjempet. Den må man fortsatt verne om.
Kampen mot medlemskap i EU må fortsette. Det må holdes vakt rundt den norske selvråderetten slik at Norge ikke blir en koloni hvor ressursene kan hentes ut for en billig penge.
Dessuten er det et faktum at Dyret i Åpenbaringen er nærmere nå enn for 30 år siden. Det ser man ikke minst på EUs avkristning og fiendtlige behandling av Israel. Derfor er det all grunn til å være på vakt mot EU og alt dens vesen. Fortsatt må slagordet være «Nei til EU».
Og igjen og igjen må man takke Gud for at Norge ikke ble med i EU, og be om at Norge fortsatt må få være et fritt folk i et fritt land.