(FFK.no, 16.10.2024): Fylkestinget er samstemt i sin bekymring for utviklingen i fiskeriene i Finnmark. Fylkespolitikerne har derfor fattet vedtak om å bruke 10 millioner kroner på kommuner og næringsliv. Midlene kommer i tillegg til 4,2 millioner bevilget i mai. Denne uka har fylkestinget i Finnmark vært samlet til møte i Vadsø.
Bakgrunnen for vedtaket er den utfordrende situasjonen som fiskeriene møter framover som følge av at kvotene på torsk, hyse og kongekrabbe, reduseres sterkt. Konsekvensene av små kvoter for kystkommunene i Finnmark, er belyst og analysert av konsulentfirmaet Menon i en rapport bestilt av fylkesutvalget i Finnmark. Hovedpunktene i rapporten viser at nedgangen i ressursgrunnlaget gir betydelige negative økonomiske effekter for fiskeriene både på sjø og på land.
– Menons rapport viser en meget alvorlig utvikling for Finnmark. På kort sikt betyr de små kvotene problemer for næringsaktørenes driftsgrunnlag og økonomi, sier fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) og fortsetter:
– I et lengre perspektiv vil lave kvoter over en tid kunne skape varig nedgang i økonomisk aktivitet, jobbskaping og sysselsetting. Dette vil igjen gi effekter på flytting, befolkningsutvikling, og kommunenes økonomi og tjenestetilbud.
Fylkesordføreren peker også på at utfordringene langs kysten kommer i tillegg til situasjonen i Øst-Finnmark som følge av krigen i Ukraina, og en demografisk utviklingstrend i fylket, som er svakere enn i andre deler av landet.
Veien videre
Fylkesordføreren viser til at fylkeskommunen har en klar rolle i samfunnsutviklingen av Finnmark, og at kommuner, departement, næringsliv og andre aktører forventer at fylkeskommunen håndterer denne oppgaven effektivt.
– Fylkestinget tar dette ansvaret på alvor, og vi har med denne bevilgningen satt av til sammen 14,2 millioner i år, som skal brukes på kystsamfunn, kommuner og fiskeri, sier fylkesordføreren.
Han sier at de samtidig ser på bevilgningen som et signal til regjeringen og Stortinget.
– Vi forventer at sentrale myndigheter også følger opp med økonomiske virkemidler i behandlingen av statsbudsjettet for 2025, sier Bønå.
Utfordrer regjeringen
Fylkesordføreren utfordrer også regjeringen på vegne av de kriserammede kommunene.
– Kystkommunene skal være trygge på fylkeskommunen skal hjelpe de rammede kommunene i denne krisen. Jeg mener derfor at vi skal ta i bruk alle gode krefter og all kunnskap om situasjonen før vi setter i gang tiltak. Bare på den måten kan vi hjelpe på en god og langsiktig måte, sier Bønå. Han fortsetter:
– Kommunene og fylkeskommunen klarer ikke alene å bistå i en så omfattende krise. Menon-rapporten som fylkeskommunen har bestilt og betalt, dokumenterer omfanget av krisen, og den er alvorlig.
Ser frem til videre arbeid
Fylkeskommunedirektøren får ansvar for å foreslå prosess og tiltak for hvordan midlene skal disponeres. Han sier at Menon poengterer at dersom det gjøres raske og målrettede tiltak, vil dette kunne bidra til at de virkningene vi nå ser konturene av, minimaliseres.
Dette støttes fullt ut av fylkesordføreren og fylkestinget.
– Vi er derfor meget spent på, og ser fram til, tiltaksforslagene som kommer fra Menon etter innspill fra de som berøres av kvotetematikken, sier Bønå.
Finnmark fylkeskommune skal behandle andre del av Menon-rapporten med forslag til mulige tiltak i kystkommunene og fiskeriene i ekstraordinært møte i fylkesutvalget 11. november.
I diskusjonen om tiltak, ser fylkesordføreren for seg at noen av tiltakene vil være av kortsiktig art, mens andre er langsiktige.
Særlig viktig rolle
Han peker også på at Innovasjon Norge Arktis og næringshagenes økonomiske rammer og ressurser må styrkes i med arbeidet med statsbudsjettet.
– Innovasjon Norge Arktis sin rolle er spesielt viktig for å få til omstilling og innovasjon i fiskeriene og kystkommunene. De har kjennskap til næringen, og har oversikt over hvor omstillingsmulighetene ligger, sier Bønå.
Når det gjelder de avsatte midlene og hvordan disse skal brukes, skal fylkeskommunen vurdere dette opp mot de tiltaksforslagene som kommer fra Menon.
– Det er imidlertid viktig at vi bruker noe tid på å vurdere og planlegge, slik at vi klarer å identifisere de grepene som er mest mulig treffsikre og effektive. Her vil fylkeskommunen også ha en tett dialog med Innovasjon Norge og kommunene, sier fylkesordfører Bønå.
