Av Vidar Norberg
(Yesud HaMa’ala, 10.06.2024): Den jødiske befolkningen på moshav Yesud HaMa’ala i Huladalen er klar til å forsvare seg om Hizballahs kommandotrente terrorister kommer. Israels forsvar har levert ut våpen. Tidligere ordfører Ilan Orr forteller til Karmel at de ikke reiser fra sin landsby i Huladalen for dette er Israels land.
–Etter 7. oktober-massakren regnet vi med at krigen også ville komme hit med Hizballah. En ordfører mente vi burde evakuere 50 kilometer sørover. Jeg bestemte meg for noe annet. Vi bor i dette landet. Dette er vår stat. Vi har bodd i landet siden 1400-tallet. Landet tilhører det jødiske folk.
Ilan Orr var inntil for noen måneder siden ordfører. Han forberedte i god tid kommunen på det som kunne komme fra Hizballah i Libanon.
–Jeg satte i gang en rekke tiltak og bestemte at vi ikke skal evakueres. Folks hus er deres slott, og man må skape sikkerhet for folk. Jeg sa til myndighetene at vi vil ta hånd om folk her. Ingen skal være nødt til å reise. Men jeg satte som betingelse at det må være et bomberom som er mindre enn 30 sekunder fra skolenes klasserom og barnehage. Rundt 50 prosent av befolkningen bor i hus som er bygget etter 1990 og har bomberom i sine hjem. Jeg takker Gud for at vi fikk små mobile bomberom som i Sderot. Jeg vil at folk skal føle seg trygge, sier Orr.
Han legger til det er vel ingen som er helt trygg, hverken i Tel Aviv eller Jerusalem.
Det er ikke bare staten som har støttet jordbrukssamfunnet i Huladalen. Innbyggerne har også fått støtte fra Jødisk Nasjonalfond, USA og Canada. En rik velgjører har også hjulpet til for at den jødiske bygda skal holde stand, også i krigen fra Hizballah i Libanon.
Men krigen skaper problemer. 50 prosent av inntektene kommer fra landbruket. Under krigen får de ikke tak i landbruksarbeidere fra utlandet. Dette betyr at Yesud HaMa’ala ikke har noe å eksportere. Jordene ligger brakk som følge av krigen. Det er heller ingen turister som kommer til den pittoreske israelske landsbygda.
–Vi har tillit til Israels armé, og vi ber til Gud, sier ordføreren.
Hizballah
Ilan Orr forteller også om den strategiske situasjonen noen kilometer fra grensen mellom Libanon og Israel. Han sier at Hizballah har raketter med kort rekkevidde som går 8 til 12 kilometer. I tillegg har de raketter som kan nå Haifa og Tel Aviv.
–Den andre faren er at Hizballahs eliteenhet Radwan kan krysse grensen fra Libanon og komme inn i Israel. I vårt samfunn har vi opprettet en egen forsvarsenhet av lokale innbyggere som har vært i Israels forsvar. Myndighetene har gitt oss rifler fra politiet og hæren slik at vi kan forsvare oss. Vi må ta vare på oss selv.
Den tidligere ordføreren forteller at han også åpnet et lite hospital. De har tre doktorer og sykepleiere. Brannvesen er etablert, og i nøden kan de også bruke jordbruksmaskiner til brannslukking. Det er i alt 120 volontører som er rede til å trå til i kampen for samfunnet med rundt 2500 innbyggere, og Orr forsøker nå å skaffe penger for å holde samfunnet i gang.
–Situasjonen er vanskelig, men vi håper at vi skal få vende tilbake til et normalt liv.
På flukt
–Regjeringen besluttet å evakuere folk som bor fire til åtte kilometer fra grensegjerdet til Libanon.
Som følge av krigen fra Libanon er det mange jøder i det moderne Israel som nå er på flukt. Ilan Orr anslår antallet til rundt 70.000 i hele Israel. Han sier at antallet i Øvre-Galilea, hvor han holder til, er det rundt 40.000 flyktinger. Dette skaper problemer.
–Hvem vil leve på et hotell. Det fører til skilsmisser når man bor på ett rom og ikke har arbeid. Vi ber om at man må få tilbake det vanlige livet.
Men realitetene viser at mange unge familier ikke vil vende tilbake til Nord-Israel etter krigen. Orr tror at så mange som 40 prosent ikke kommer tilbake.
–De med penger vil ikke tilbake. De som har god utdannelse, kommer neppe tilbake etter oppholdet i byene.
Orr mener at israelske myndigheter ikke hadde trengt å evakuere så mange mennesker, men han sier at det var litt panikk de tre–fire første dagene.
Jødisk historie
Historien til jødene i «Yesud HaMa’ala» går langt tilbake. Det jødiske samfunnet ble etablert i 1883 og var det første jødiske samfunn i Huladalen.
–Vi kom hit under den første aliya på 1880-tallet. Vi har vært her i 140 år.
–Min kone er sjette generasjons jødinne og barna sjuende generasjons med tilknytning til Safed. Slekta kom fra Russland og Polen. Vi har vært i landet hundrevis av år. Den jødiske historie begynte i Safed på 1500-tallet.
Han er tydelig kry og glad over sin families jødiske historie og hvordan de har arbeidet opp landet.
–Vi oppdaget at et gammelt hus hadde tilhørt Rothschild-familien. Nå pusses det opp, sier Orr og peker.
Det er tydeligvis mange gamle hus som er pusset opp og står som en modell av et gammelt samfunn i fornyet utgave. Det er vakkert og stille mellom husene. En landlig idyll i Huladalen, om rakettene ikke faller, eller om Rawdans trenede terrorister fra Hizballah ikke klarer å trenge seg inn.
–Vår bygd er åtte kilometer fra Libanons grense. Her er Israels historie, forteller Ilan Orr.
Stille ved fronten
Telefonene i Israel tier nesten aldri. Heller ikke i Huladalen som domineres av landbruk. Den ringer også under samtalen med Ilan Orr med beskjed om at Karmel må videre nordover langs fronten mot Libanon. For i kampen om Det hellige landet tier heller ikke kanonene.
Tørste veifarende har fått friskt vann. Espressokaffen er drukket opp. Lesket av saftig vannmelon og nøtter tar Ilan Orr med tidligere Karnei Shomron-ordfører Yigal Lahav, tidligere major Motti Isaak og Karmel på en rask rundtur i moshaven.
En gang lå bygda ved Hulasjøen, men innsjøen ble tørket opp i håp om å finne gass til den jødiske staten Israel som hadde vanskeligheter med å få kjøpt olje på verdensmarkedet. Orr forteller at dessverre var ikke gassforekomstene drivverdige, men det så man først etter at sjøen var tømt.
Så svinger Orr ned til den gamle havnen med molo uten vann. For turistene, både israelere og utledninger, har man satt opp mange gamle bilder som forteller om fiskeriene før sjøen ble tørket. Det må ha vært litt av et paradis i disse områder.
–Skulle du ønske at vannet kom tilbake til bygda og moloen?
Orr smiler overraskende over spørsmålet.
–Ja, det er min drøm.
Så hopper han ut av bilen som skal kjøre videre nordover mot grensen til Libanon.
Kanskje kommer freden og vannet i innsjøen en gang tilbake …
Reportasjen er fra papiravisen KARMEL nr. 8, tirsdag 6. august 2024
Trykkes hver måned
Abonner og les mer – 500 kroner i året
Karmelin@netvision.net.il