Av John Skåland
(KOMMENTAR): I Dagens spalter har Harald Peter Stette fremholdt at Det nye testamentet ikke inneholder noe landløfte til Israel. Han tar grundig feil!
Først av alt: Dersom det var slik, at det ikke fantes noe i Det nye testamentet som gav Israel løfter om landet sitt, ville Guds løfter til det jødiske folket gjennom de gamle profeter i Det gamle testamentet fortsatt stå urokkelig fast – uten noen som helst bekreftelse i Det nye testamentet.
Per Faye-Hansen sa for en del år siden: «Det er ett blad i Bibelen som aldri skulle vært der – det er skillebladet mellom det gamle og det nye testamentet.
I min ungdom hørte jeg ofte brødrene Ravnå synge: «Min bibelbok er sannhet ifra perm til perm, jeg tror, alt Hans Ord, alt Hans Ord!»
Jeg er usigelig glad for at jeg i min ungdom fikk vokse opp i en tid da Sannhetens Ord ble klart forkynt og sunget om! Nå er det dessverre blitt meget mørkt i så måte.
Videre kan vi lese i Det nye testamentet: «Den hele Skrift er innblest av Gud» (2. Tim. 3,16) og «Jeg tror alt som er skrevet i loven og profetene» (Ap.gj. 24,14).
Vi som leser Bibelen og tror det som her er sitert, vi vet at de konkrete landløfter står fast og oppfylles i økende grad rett foran våre øyne i disse tider. Vi ser konturene av det som nå former seg i Midt-Østen, men slik jeg ser Bibelen vil nok Israel fullt ut få oppfylt landløftene når Messias er kommet og har satt alle ting i rett skikk. Og med landløftenes oppfyllelse kommer også den totale frelse for det jødiske folk og videre en velsignet tid for resten av denne verden.
Så tilbake til Det nye testamentet – står det noe her om landløfter til Israel?
De aller fleste kristne i dag er såkalte «erstatningsteologiske» – det vil si at de har stjålet alt som ble sagt til det jødiske folk og nasjonen Israel, og tatt det som løfter til de kristne. Så misbruker de ordet om at alt er oppfylt i Jesus, og at vi kristne er «det nye Israel». Denne teologien har vært og er fortsatt en av de giftigste av Satans forførende piler! Den har gjort ubotelig skade ikke minst i forholdet mellom kristne og det jødiske folk.
Så til Skriften i Det nye testamentet: Jesus sa rett ut at Han ikke var kommet til andre enn «de fortapte får av Israels hus». Da Han vandret rundt på denne jord i Israels land, brakte Han med seg og forkynte til DET JØDISKE FOLKET evangeliet om RIKET – det messianske riket hvor Han selv skulle være konge. Så kjenner vi historien – jødene forkastet Ham som folk, og Paulus fikk i oppgave å gå med NÅDENS EVANGELIUM til hedningene. (Nådens evangelium og Rikets evangelium er ikke det samme og må ikke blandes)
Dersom Herren gir oss nåde til bare å fjerne seg litt fra den rådende erstatningsteologi, ser vi at Det nye testamentet bekrefter Det gamle testamentet og stadfester sannheten også i de profetiske skrifter om Israels landløfter. I Amos 9,11 står det om Davids falne hytte som skal gjenreises i fremtiden. Det er ikke svært vanskelig å lese og forstå at dette omfatter også Davids kongerike med de bibelske fastsatte grenser. Så leser vi i Det nye testamentet i Ap.gj. 15, 15–17:
«Og med dette stemmer profetenes ord overens, som det står skrevet: Deretter vil jeg vende tilbake og igjen oppbygge Davids falne hytte. Det nedbrutte av den vil jeg igjen oppbygge, og jeg vil gjenreise den, for at resten av menneskene skal søke Herren.»
Vi ser altså her at hensikten med at Israel skal få landløftene sine oppfylt, er nettopp «for at menneskene skal søke Herren». Og her kan vi lese videre i Det nye testamentet om den herlige tid som da skal komme over jorden i 1000 år. (Åp. 20)
En klarere «nytestamentlig» stadfestelse på sannheten i Guds profeters ord i Det gamle testamentet er ikke mulig. Guds landløfter til sitt jødiske folk står dermed urokkelig fast og stadfestes blant annet på denne måte i Det nye testamentet!