(SPISS): Av og til kan man bli ganske lei av å høre på siste-skrik-musikken i NRK/Finnmark. Men det hjelper ikke å skru på lokalsendingen fra hverken Bergen eller Oslo. Det virker som en musikalsk samkjøring. Så lurer man på om det kanskje er sentraldirigert musikk fra Oslo?
Så er det «di derre» gammelmusikantene som har klippekort og kommer igjen og igjen mellom noen ukers mellomrom. Det må være noen i NRK som spyr ut sine favoritter uten å tenke på at kanskje ikke alle har de samme gammelfavoritter.
Hvor NRKs diskjockeyer kommer fra, vites ikke. Men i Finnmark kan de neppe sitte. Man får jo et inntrykk av at det er sangere fra Sør-Norge og særlig USA som dominerer. Det er nesten som diskriminering av Finnmark. Her snakker de fleste finnmarksdialekt, samisk eller litt finsk. Om det blir for mye engelsk, kan det bli som et samisk band en gang sang «dårlig norsk». Burde man ikke få litt mer lokal musikk eller kanskje en låt fra nabolandet Finland.
En gang var det et menneske som fikk sitt ønske om en finsk sang oppfylt i NRK/Finnmark. Programlederne googlet visst litt og kom stolt frem til Tapio Rautavaara. Det var nesten som en sensasjon. Om NRK/Finnmark ikke lykkes med googlinga og vil spille enda en gammel slager av Rautavaara, kan de søke på «Juokse sinä humma» som kanskje kan oversettes med «løp du hesten min».
Av og til er det slik at man løper for å skifte fra NRK/Finnmark til en av de andre P-ene, for så å skru tilbake når rammel og kvining er over. Problemet er at man kan gå glipp av værmeldinga, avisrunden og andre interessante lokale aktualiteter fordi man ikke orker å starte dagen med et skrammeltog.
I NRK/Finnmark pleier man å si med et tørrflir at «vi vet kor vi bor». Men når man hører på musikken, begynner man å lure på om det er helt sant.