(SPISS): I gamle dager var det vanlig med møte søndag ettermiddag. De troende flokkene er kanskje ikke alltid så store. Men i Matteus 18, 20 står det at «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt i blant dem». Det er løfterikt og stort.
I dag lever man i en etterkristen tid hvor kunnskapen om Guds ord er liten. Derfor er det særdeles viktig å lese fra Bibelen og høre Ordet utlagt i de helliges forsamling. For Ordet er mat for sjelen. Det er Guds ord som bringer frelse og bevarer den troende på himmelveien.
Jesu budskap er like nytt, godt og frelsende i dag som for 2000 år siden. Johannes 3, 15 sier at «for hver den som tror på Ham, skal ha evig liv». Det er så enkelt som det står skrevet i Johannes’ første brev: «Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. Dersom vi sier at vi ikke har syndet, gjør vi Ham til en løgner, og Hans ord er ikke i oss.»
De små møtene, og de store med, handler om hvor man skal tilbringe evigehten når man dør. Evig fortapelse eller evig glede hos Gud i himmelen. Den som vil gå på den smale vei, kan ta en tur innom bedehus, kirkesal eller husmøte. Så er det også slik at uansett hvor man er og roper på Gud, så er Han ikke sen med å svare: «Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg og du skal prise meg.» (Salme 50, 15)
Det fjerde bud er: «Du skal holde hviledagen hellig». I Luthers lille katekisme heter det i forklaringen at «Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke forsømmer forsamlingen om Guds ord, men holder Ordet hellig, gjerne hører og lærer det».
Den som vil bevare sin tro, bør ikke forsømme møtene, men søke de hellige steder hvor Guds ord om synd og nåde forkynnes klart og rent. For det gjelder det evige liv. Den smale sti fører dit.
