Av Jørgen Høgetveit
(KOMMENTAR): Angrepet fra Gaza inn i Negev inneholder en ondskapens kjerne som debatten ikke må vike bort ifra. Selve angrepet vitner om denne ondskapen, hinsides alle krigsregler – med påfølgende hendinger vi ikke må glemme:
Vel planlagt brøt de ned alle sperringer og stormet løs på ubeskyttet fest-ungdom, meiet dem ned, knivstakk og voldtok – endog lik. De herjet med vettskremte ungdommer og eldre, og forsynte seg med rundt 200 gisler.
De sprengte seg inn i privatboliger, skjøt, knivstakk, halshugg og drepte foran barns og ektefellers øyne Forsynte seg av kjøleskap mens ondskapen pågikk. La babyer inn i steikeovn og stekte dem levende. Ringte gledestrålende hjem til foreldre – og med latter fortalte om massakrene og jødedrapene.
Listen kunne blitt lengre og verre. Videoene de selv filmet blir heldigvis vist rundt i Vesten. Dette er og blir kjernen i Gazakampen – vitnes-byrd om ond ånd og opprippingen i jødenes dype traumer, som de minnes med 2 minutters stillhet på Holocaust-dagen.
Angrepet vitner om en avgrunnens ondskap, rettet mot et gjennomprøvet Guds folk – som man vil ha vekk; «From the river to the sea – Palestine will be free».
Jødene skal på ny utslettes – utenom alle krigens regler. Etter nederlagene fortsetter de å si at dette er deres hensikt uansett midler – slik de demonstrerte 7. oktober. Dette er den onde kjerne som media og politikere ikke må fravike midt i reportasjene fra alle krigshandlingene. Det vitner om jødenes og Israels kamp for sin eksistens.
Europa, i kamp for sin eksistens, gjennomgikk noe lignende da
Winston Churchill sendte bølger av tunge bombefly over kanalen og skapte grusomme flammehav i tyske byer.
Churchill utbrøt: «De skal få igjen med renter og renters renter …
ò arme menneskehet.»
I sannhet; ondskapen må stoppes – slik som Hitler-Tyskland måtte stoppes.
Angrepet og måten det ble gjennomført på, forteller i klartekst at dette var en utblåsning fra avgrunnen, noe som tydeligvis store deler av Vesten fornekter og ikke tror eksisterer; Satans rike. Her ser vi «riket» i klartekst gjennom de umenneskelige gjerninger som ble rettet mot Guds folk. De, jødene, samles nå til Guds planer og Guds fremstøt for å frelse folk. Guds store hovedplan – og vi mintes i påsken om kjærlighetens utblåsning i Getsemane, på Golgata og Oppstandelsen.
Uten å nevne navn, så vi for mange år siden en ikke ulik verbal utblåsing fra avgrunnen – på kronikkplass i norsk presse. Den var sterkt krenkende og harselerende mot Guds folk.
Kampen som nå utspiller seg om jøde-statens fremtid, minner ikke lite om «ondskapens vulkanutblåsning» (Os Guienness’ uttrykk) om revolusjonen i Paris 1789. Den spredte sin røde, dødelige «lavamasse» utover den vestlige sivilisasjon. I bølge etter bølge kom den, i 1848, 1917, 1923 og så videre. Et Vesten, som mer og mer tydelig bærer preg av de «røde lavamasser», men nå med angrepet rettet mer direkte mot jødene – som samler seg i Guds eget land for å realisere: Guds samling og fornyelse av Sitt folk – for Sin frelsesplan.
Det må bes mye om at den norske stat kommer seg bort fra blindveien i forhold til Israel.
Takk for alle de organisasjoner i Norge som aktivt arbeider for Israel.
