Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): Det er apostelen Johannes som skriver dette. Han kalles for «kjærlighetens apostel». Han skriver om Guds store, grenseløse kjærlighet til oss syndige mennesker.
Vi leser i 1.Joh.4,7–9: «Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet. Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham.»
Dette er et stort og mektig evangelium. Det er langt større enn vi makter å forstå det. Ingen her i verden kunne finne på et slikt ord. Det er dette Paulus skriver om: «Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker Ham.» (1.Kor.2,9)
Noen vil påstå at dette kan de, det er ikke noe nytt. Han sa det en handelsreisende til Ludvig Hope: «Nå har jeg fulgt deg i flere uker, og du har prekt om det samme hver gang.» Til det svarte Hope: «Kan du det nå?»
Vi blir nemlig aldri utlært i Guds skole. Det må forkynnes om igjen og om igjen. En gammel bibellærer sa at i den skolen må man være i første klasse. Vi er både tunglærte og tunghørte når det gjelder Guds ord.
Vi blir aldri utlært om Guds kjærlighet. Det tar hele livet å betrakte det Gud gjorde for oss. I en sang lyder det om Jesu store kjærlighet: «Tenk at Han elsket så, tenk at Han elsket meg så at Han på Golgata ofrede seg, livet Han gav for meg.»
I undring og beundring kan vi stå ved korsets fot hos Jesus. Der ser vi hva Guds kjærlighet er. Det kostet Jesu dyre blod å frelse oss arme syndere.
Sannheten om oss er at vi er fortapt slik vi er i oss selv. Han sa det, Carl Fredrik Wisløff: «Det er ikke bare det at vi går fortapt, men vi er fortapt uten Jesus!» Det vil man helst ikke høre.
I 1.Joh.4,10 leser vi: «I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.»
Det var dette som skjedde på korset på Golgata da Jesus ble naglet fast. Han sonet straffen for all verdens syndeskyld. Han betalte din og min syndegjeld med sitt blod. Det er sant som det står i Frederick Martin Lehmanns sang: «Guds kjærlighet er langt, langt større enn penn og tunge tolke kan. Den når høyt over himlens stjerner og ned til helveds mørke land. Så dypt vi falt, den sonet alt, da Jesus døden led. Sitt fangne barn i syndens garn Gud frelste og gav fred.»
Slik er Guds kjærlighet mot oss, – i dag og hver dag.
