(GRATULASJON): Andreas (Bosse) Andersen fra Mehamn fyller 80 år på frigjøringsdagen den 8. mai 2024. Han har vært en habil fjellfisker og rypejeger. Etter en lang yrkeskarriere i Televerket vendte han tilbake til Finnmark. I dag bor han på Kirkeparken omsorgssenter i Hammerfest.
Andersen junior vokste opp i et fiskerhjem. Far Andreas Andersen hadde egen båt, men Andersen junior ble ikke fisker på havet. Kanskje var hans boklige interesser større. I hjemmet fant man for eksempel den kristne barneboken «Søren Sol» som mor Otelie kanskje leste høyt i. På skolen i Mehamn møtte han den store verden i bøker som «Jorden rundt på 80 dager». Den kjente lærer Leonhard Grønhaug gav ham en slik bok for hans fine gjennomgang av stoffet. Den sto i Andersens bokhylle som et kjært minne.
Mangel på studietilbud har ført mehamnværinger ut i verden. Andersen gikk på gymnaset og tok artium i Hammerfest. Siden ble det Televerkets ingeniørskole i Narvik og betalte studier til han ble ingeniør og planlegger. Televerket, som det het før i tiden, både automatiserte og sentraliserte. Det førte for Andreas del til flytting og pendling. Andreas har bodd kortere eller lengre tid i Oslo, Bærum, Haugesund, Bergen, Alta, Narvik og Tromsø.
–Man kan vel si at jeg flyttet tilbake til Finnmark, skrev Andersen en gang.
Andersen har alltid holdt kontakten med Vevika og kommet «hjem» om somrene og sørget for vedlikehold av eiendommen. Mange har sin hytte på fjellet. Andreas’ «hytte» ble et lite hus med utsikt over Storvannet i Hammerfest. Ofte ble det turer fra bostedet i Tromsø til Hammerfest. Foretrukken reisemåte vinterstid var med hurtigruten. Men seg hadde han både boknafisk og indrefilet av rein som passet til julemultekremen. Av og til kunne han stå på dekk og nyte både sol og måne på hurtigruteseilas. Ikke sjelden var bilen med.
Andersen har alltid kjørt Saab. Den var som en sportsbil, ikke bare når det gjaldt kjøreegenskaper, vinter som sommer. I bagasjerommet hadde han slukstang, fluestang, kasteboks, ekstra klær og annet turutstyr for både fjæra, myr og fjell. Som barn sto jeg i Vevika og stirret inn i sortimentet i bagasjerommet. Jeg beundret de store ørreter og rør som han tok i «hemmeligvann» på Nordkyn og den aller første russelaksen i Sandfjordelva. Etter hvert som jeg vokste til, fikk jeg bli med til noen hemmelige fjellvann.
Når jeg blar i gammel korrespondanse, finner jeg også et prospektkort fra Otelie Andersen som jeg kalte for tante. Hun skriver at Bosse skjøt tre ryper da han var i Mehamn september eller oktober.
I flere år bodde Andreas Andersen i Tollevika i Alta. Her ble jeg i unge år introdusert for rypejakta mellom Suolovuopmi og Masi. De fine turene ble avsluttet med finnebiff, multekrem og kaffe på Suolovuopmi Fjellstue. Bosse kunne fortelle om fjellturer fra Suolovuopmi i retning mot Bæskades hvor han gikk i snø nesten opp til skuldrene. Bosse likte å gå på ski, og det ble også mindre strabasiøse turer til Sarves.
Fra sin «hytte» i Storvannsveien» ble det også andre utfartsruter til Skaidi og rypejakt på Hatter. Det var Andreas som introduserte meg for lendet på Hatter. Et flott område for rypejakt. Der gikk forresten også den gamle riksveien som tyske tropper brukte. Andreas hadde interesse for lokalhistorie der han kom. Vi hadde planlagt å se litt nærmere på den ruten, men kom aldri så langt.
Bosse likte Børselv. Det er fine kulper i Børselva. Dessuten er det lunt der. Vi spiste kvalkjøtt i brunsaus på Bungalåven, og etterpå tok vi frem «vardøværinger» fra den gamle Coopen i Lakselv. Det ble flotte bilturer i vårt Finnmark.
Andreas vokste opp med en far som var en dyktig fisker og jeger. Både rev, oter og kobbe er flådd i Vevika. Det var vel også utgangspunktet for naturinteressen. Andersen likte barndommens båtturer til Skipsvika, Staurvika og Hans Olai Keila på solrike dager. Og sol har han alltid vært glad i. Mens vindskjerm måtte opp i Vevika, kunne han nyte sola i lune Rafsbotn.
Andreas Andersen kommer fra et kristent indremisjonshjem. I yngre dager var han vel med i musikklag i Alta. Han kan spille trekkspell. Hans gitar fikk jeg som ung gutt. Den har jeg fortsatt.
Selv om jeg har bodd i Jerusalem i 27 år, forsøker jeg å holde litt kontakt på telefonen med en gammel fjellkamerat. På denne 80-årsdagen er det tid for gratulasjoner av det beste slaget.
Hadde jeg vært på «hytta» i Hammerfest, skulle jeg fyrt i ovnen, tatt frem en av grammofonplatene med Pat Boone og laget trollkrem. Det var en av Andreas’ spesialiteter etter tyttebærturene. Kanskje kunne vi sett gamle lysbilder. Du verden så mange gode minner det ble i unge år.
Vidar Norberg
Se også