Av Irene Ojala (PF)
(Stortingsreferat 29.04.2024): Pasientfokus har ikke sittet i næringskomiteen, men jeg har fått lov til å følge forhandlingene ganske langt.
Dagens debatt er en pliktdebatt som må gjennomføres, men resultatet er allerede gitt: Kvotemeldingen var faktisk regjeringens eksamen på hva den vektlegger for Finnmark og videre sørover langs kysten. Regjeringen har, slik Pasientfokus ser det, lagt lite i potten for livskraft på kysten.
Pasientfokus er valgt på Stortinget for Finnmark, og mitt mandat er å snakke finnmarkingenes sak. Det gjelder om det er snakk om fødeavdelinger, eller, som vi gjør i dag, om det er snakk om kvotemeldingen.
Jeg er født i Vardø og oppvokst i Kiberg, og jeg har mange års erfaring fra jobb i fiskeindustrien. Vardø er en by med en sterk fiskerihistorie. Krisen i norsk økonomi i mellomkrigstiden gikk ut over fiskeriene i Vardø og på kysten av Finnmark, og jeg skal nå si noen ord om det.
I 1938 aksjonerte fiskere fra Vardø for at fiskere fra Finnmark og sørover skulle få hånd om omsetningen av egen fangst. Jeg er blitt fortalt at på den tiden fikk fiskerne betalt per fisk. Fiskekjøperne mente at når fisken var liten, måtte 120 fisker regnes som 100 fisker. Det fikk betegnelsen «storhundre». Fiskekjøperne hadde makten, de telte raskt, og dette ble en skrekkens prissetting for fiskerne, de tapte penger. Vardøværingene protesterte på dette systemet, akkurat som de protesterer i dag.
På 1930-tallet ble det nedsatt en egen råfiskkomité i Norges Fiskarlag. Målet var å stabilisere fiskeprisene med minstepris på fisk. Vardø Fiskarlag skrev et opprop til alle fiskerne i Finnmark om driftsstans, og oppropet lød: Aksjonen iverksettes for å framtvinge en annen ordning til beskyttelse av minsteprisavtalen. Skal aksjonen lykkes, må alt fiske i alle fjorder og fiskevær innstilles, da det nå gjelder hele vår eksistens.
Protestene ga umiddelbart resultat, og våren 1938 kom en midlertidig lov om beskyttelse av minsteprisen mellom fiskere og kjøpere, og råfiskloven av 1952 ble en milepæl for fiskerinæringen.
I dag diskuterer vi altså kvotemeldingen, som har satt sinnene i kok i Finnmark, i Vardø og langs store deler av kysten sørover, og i morgen, når vi skal votere, stenges flere av havnene av fiskebåter og slipper ingen verken ut eller inn.
Regjeringen og de fire forlikspartiene ser ut til å mene at forliket er godt. Med respekt å melde mener jeg at fiskerinæringen og kysten selv er mer habil til å mene om den fiskeripolitikken som nå er staket ut, er bra for dem. Det er iallfall ingen rungende applaus fra de fiskerne som vi har snakket med. I morgen, når fiskeriminister Sivertsen Næss skal dra til Finnmark og Vardø for å forklare dagens vedtak, tenker jeg: Når et vedtak må forklares til fiskerne, er man ute på en aldri så liten rotur. Det jeg lurer på, er om de ror med krumstemning eller med jolle. Det får vi se etter hvert.
Referat fra Stortinget 29. april 2024.