Av Vidar Norberg
(Jerusalem, 22.04.2024): Mandag formiddag steg røyken opp både fra Jerusalem by og landsbyene omkring og la seg som et svakt slør på himmelen. Det var jødefolket som brente siste rest av gjærprodukter før de feirer påske. Hus og hjem er renset for «hametz» og forberedt til påskemåltidet, kanskje den største høytidsfesten for det jødiske folk over hele verden.
Forberedelsene til den jødiske påsken er omfattende. Hele huset må renses for gjærprodukter. De som har barn, må av pedagogiske årsaker sjekke at det ikke gjær under sengen. Leker må vaskes eller rene leker tas frem, går det av påskeguiden fra den ultraortodokse avisen Hamodia.
Nå er det ikke alltid like lett å rense eller kaste alt for det som er syret. Da kan man ta de syrede produkter og forsegle dem, sette dem inn i et skap eller rom. Det kan leies ut til en hedning til helgen er over. Så kjøper man det tilbake. Hamodia råder folk til å få hjelp av en ortodoks rabbiner.
Statshandel
Også staten Israel selger alle gjærprodukter til en ikke-jøde, skriver Jerusalem Post i en artikkel. Det er araberen Hussein Jabar fra den arabiskbebodde landsbyen Abu Gosh utenfor Jerusalem som kjøper alle produktene for 50.000 shekel. Dette er bare litt av verdien. Resten skal betales når påsken er over, men da kjøper Israel tilbake gjærproduktene.
Det hører med til historien at Israels sjefrabbinere er til stede på finansministeren Bezalel Smotrich sitt kontor og bevitner at salget har funnet sted. Dermed er landet renset for gjær. Jødene har ingen gjærprodukter, og landet kan feire bibelsk påske.
I butikkene er alle hyller, skap og disker med gjær dekket til med papir eller plast. Ingen får kjøpe gjærprodukter. Det omfatter alt fra brød til havregryn, pasta, kjeks og mye mer.
Det var i 1995 at tidligere sjefrabbiner Yisrael Meir Lau spurte om Hussein Jabar kunne kjøpe gjærproduktene, og det har han gjort i 28 år. Tidligere var det en araber i Jaffa som kjøpte all hametz, men siden han hadde en jødisk bestemor, gikk det ikke.
Storvask
Mange jøder har eget påskeservice som kun brukes en gang i året. Men bestikk, sølvtøy, stekepanner og kasseroller må renses slik at de kan brukes i påsken. Rundt omkring i Jerusalem er det satt opp oljefat med vann. Under står flammen så vannet koker. Hit kommer folk med alle kar, panner og utstyr. De dyppes ned i oljefatet i foreskrevet tid, og så er de kosher (rene for påske). Enkelte saker i jern får gassflammen rettet rett mot seg, og alt blir svidd bort.
Man kan vel kanskje kalle det for en liten folkeforlystelse. For gleden er stor, også blant volontørene som gjør arbeidet. Kanskje blir det en slant til et veldedig formål. Praten er hyggelig og sikkert oppbyggelig rundt oljefatene og de kvikke unge menn som vasker opp med stor røde hansker.
Den som ikke har finservise, kan kjøpe papptallerkener og plastbestikk i butikken. Det går like greit, og oppvasken er fort unnagjort.
På bålet
I hjemmene er det også vanlig at foreldrene tar barna med på jakt etter gjærprodukter når huset er renset. Et lite stykke brød kan være gjemt. Så leter man til det dukker opp og det kastes på ilden. Slik får jødiske barn en praktisk-pedagogisk opplæring om hvordan man forbereder seg til de usyrede brøds høytid. For mange er det nok en artig opplevelse.
Og røyken stiger opp over Jerusalem og landsbyene rundt. Den er et vitne om pakten mellom det jødiske folk og Den allmektige. Mange, mange jøder gjør alt for å holde pakten.
Når kvelden kommer etter solnedgang, er det klart for påskemåltidet mandag den 22. april 2024. Det er en annen historie om hvordan jødefolket forteller om utgangen av Egyptens land. Det skjer med spesielle retter og bibellesning.
Bibelord om påsken
Påbudet om å holde de usyrede brøds høytid står skrevet i 2. Mosebok 12, 15–20:
«I sju dager skal dere ete usyret brød. Straks på den første dagen skal dere ha all surdeig bort fra deres hus. Hver den som eter syret brød fra den første til den sjuende dagen, han skal utryddes av Israel. På den første dagen skal dere holde en hellig samling, og likeså på den sjuende dagen en hellig samling. Disse dagene skal dere ikke gjøre noe arbeid, bare den mat som hver av dere trenger, skal dere lage til. Dere skal holde de usyrede brøds høytid, for nettopp på denne dagen førte jeg deres hærer ut av landet Egypt. Derfor skal det være en evig forskrift for dere å holde denne dagen, slekt etter slekt. I den første måned, om kvelden på den fjortende dagen i måneden, skal dere ete usyret brød. Det skal dere gjøre helt til om kvelden på den tjueførste dagen i samme måned. I sju dager skal det ikke finnes surdeig i deres hus. Hver den som eter syret brød, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innfødt i landet. Dere må ikke ete noe som er syret, i alle deres bosteder skal dere ete usyret brød.»
Påbudet er gjentatt i 2. Mosebok 13, 6–8:
«I sju dager skal du ete usyret brød, og på den sjuende dagen skald et være høytid for Herren. Usyret brød skal du ete alle disse sju dager. Det skal ikke finnes syret brød hos deg, og ikke surdeig innenfor dine grenser. Denne samme dagen skal du si til din sønn: Dette er til minne om det Herren gjorde for meg da jeg drog ut av Egypt.»
5. Mosebok 16, 3 sier:
«Du skal ikke ete syret brød til det. I sju dager skal du ete usyret brød til det, trengselsbrød – for i hast drog du ut av landet Egypt – for at du alle ditt livs dager skal komme i hu den dagen du gikk ut av landet Egypt.»
I Det nye testamentet er surdeig et bilde på synd (1. Kor. 5, 6–7). Det kristne påskebudskapet er om Jesu død for verdens synder og Hans oppstandelse (Matt. 27 og 28).
Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il