Av sivil agr. Jørgen Høgetveit
Det er en forførende frase som stadig går igjen fra offentlige etater – ikke minst i Barnevernet: til «barnas beste» mens den bærende kraft i ethvert samfunn, familien – nevnes lite og tas lite hensyn til. Retorikken til våres «alles beste» sprer seg – maktens herskere synes lite å forstå at makt skal forvaltes med rett og rettferdighet. Med ren makt og feil rettskilde går det mot despoti og diktatur. Frihet på sannhets- og rettferdighets grunn er et umistelig og skapende gode norske borgere har hatt fra 1814, 1837 (frie valg), 1842 (møte og talefrihet) fram til nasjonal frihet i 1905. Så sikret Industrikonsesjonsloven av 1917 ressursene for det norske folk. En mektig skapene frihet med røtter ned i tusen år og som steg for steg skapte velstands Norge.
Men nå skjer det noe. Vi har sett det lenge – på en rekke livsområder: i forholdet til Gud, til medmennesker i familien, samfunn og menighet og forvaltning av natur og materielle ting. Folket og den norske nasjon tappes og bygges ned, og oppleves langt fra å være til deres «beste» – mens staten styrker seg voldsomt. Masse kunne vært nevnt, men jeg nevner inhabilitet, maktmisbruk, urettferdighet, forsøk på manipulering – langt fra til vårt «beste». Det sprer seg et sterkt «ubehag i kulturen»? Og den blir ikke uten virkninger i folkedypet.
Kanskje rundt femti av våre mest skapende rikmenn har konkludert og tar med seg pengene sine og reiser til Sveits. Et kraftig signal uansett hva en måtte mene om dem.
Barnevernet disponerer over 40 milliarder – delvis i flg. pressa med ille resultater – og ca. 30 tapte dommer for Menneskerettsdomstolen. Intet synes å bli gjort for å rydde opp etter seg, og familiene og folket frykter makt og tjenere på avveier. Foreldre og barn fylles med frykt.
En sentral ressurs – folkets strøm – omgjøres til en vare, og landet tappes så grovt at en flokk av toppfolk fra Agder og Rogaland får et møte med olje- og energiministeren – men uten resultatet. Regj. hadde andre tanker enn Agder og Rogaland som leverer store energiressurser fra sine områder. Hva kaller man slikt?
Utenriksministeren Eide – tidligere Miljøvernmin. og Davosmann – dukker opp i Stavanger og belærer næringslivsfolk om nye rammebetingelser fra utlandet – som om disse folkene er rene heimfødinger. Men Eide synes nok det går for sakte med globaliseringen fra denne innflytelses-rike del av Norge – og signaliserer at staten vil overta mer til «folkets beste»? Hør bare hva han i flg. Document sier i overskriften: «Barth Eide forteller næringslivet i Stavanger at staten tar over.» – Staten er tungt tilbake i alle vestlige land og setter mer retning. Og dette må næringslivet skjønne. Det må skjønne at verden er grunnleggende endret, skjønne at utenrikspolitikken setter noen rammer. Martinsen avslutter med: «Dette var utenriksministerens beskjed til næringslivet i Rogaland.» En antar at den gjelder alle andre livsområder i samme slengen kan tappes og kjøpes.
Men stopp en halv! Eide synes å overdrive en del. Hans vyer og rammer som han forkynner i Stavanger, følges ikke av det store flertall i en sentralkonflikt i Israel/Gaza. UNWRA og terroren synes Norge å holde i live nesten alene. Davos-rammene med det «grønne skifte», vindmøller, kabler m.m. mener flere og flere – bl.a. store bilprodusenter – er noe tøv.
Vel, jeg slutter her og regner med at Rogaland sammen med Agder finner sin vei for folk og land som før – fra Ole G. Ueland til Jørgen Løvland. Men jeg må nevne at et minne fra revolusjonen i Etiopia 12. sep. 1974 slår meg – dagen jeg landet på Bole flyplass. Et stykke uti opplevelsene deltok jeg på et kirkemøte i Addis. En litt løsmunnet delegat ytret at før revolusjonen sloss bikkjene (org. av forskjellig slag) seg mellom – men når hyenene kom, samlet de seg til felles kamp. Man aner at noe av det samme er på vei i Norge og Vesten om makteliten nå ikke sanser seg og bruker bondevettet de kanskje har litt igjen av. Utviklingen nå – vil ikke bli til «noens beste» heller ikke de om de måtte leve i den villfarelsen med sitt vanstyre. «Det fredelige hjørne av Europa» – Norden-oppløses og dras inn i en historieløs ufred – uten røtter og anker seiler vi ut i det globale verdenshavs hedenske stormer: Aleksander Solsjenitsyn sa det: «Vil du ødelegge et folk – må du kutte dets historiske røtter» og selvsagt helt i bunnen er de Bibelske røttene.