Av Axel Remme
(OPPBYGGELSE): «SANNHETENS ORD, EVANGELIET» Slik står det i brevet til kolosserne 1, 5. Vi bør dvele ved denne uttalelse. Den setter vantroens og villfarelsens tanker på plass. Og avviser konsekvent hovmodige påstander, både om at det ikke finnes en urokkelig sannhet, og at den er gitt oss ved evangeliet. Det vil si: frelsesordet fra Gud.
Skriften taler altså om «sannhetens ord» og om at dette er «evangeliet». Det gode budskap om Jesus Kristi frelse, som er fullbrakt for alle mennesker. Den umistelige kunnskap, mer dyrebar enn noen annen: «Sannhetens ord», som ikke kan rokkes eller forgå. Fordi det er guddommelig, både som utsagn, vilje, innhold og hensikt.
I sammenhengen vises det til «det håp som ligger ferdig for dere i himmelen». Håpet er ikke noe som skal komme i stand eller ordnes siden. Det er der alt ferdig, beredt og uutsigelig. Som apostelen Paulus minner om i 1. Kor. 2, 9: «Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker Ham.»
Vi forkynner stadig det fullbrakte frelsesverk her på jord.
Med all god grunn kan vi gjøre det. For Jesus Kristus var her og holdt den store avsluttende påsken, hvor Han selv var påskelammet. Og «det var nok det som Jesus gjorde». Derfor ble frelsesverket gjort ferdig ved Hans lidelse, offer, død og oppstandelse. Resultatet er dette trøstefulle, som vises mange steder i Bibelen og forkynnes slik i det 14. verset i dette kapittel: «I Ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse.»
Men ved Jesu ferdiggjorte frelsesgjerning på jord ble også noe ferdig i himmelen. En kan si at det også her skjedde et fullbrakt, nemlig håpet. Det kristne håp er en følge av Kristi gjerning. Kun ved Hans stedfortredende liv og offer er det håp for mennesket om «Guds herlighet».
Frelse og håp, begge deler er ferdig. Og evangeliet er budskap om dem begge. Ved frelsen har vi håp, et «levende håp» «om legemets oppstandelse og det evige liv», som vi bekjenner.
Derfor lyder innbydelsen fra Jesus: «Kom for alt er ferdig!» Det er det stadige kall som gjelder alle mennesker. Ved «sannhetens ord, evangeliet.»
«Sannhetens ord»
«Sannhetens ord, evangeliet» lyder.
Det som oss frelser, heler og pryder.
Og håpets gave ligger ferdig, beredt.
Avdekket blir, tildelt, mottatt og sett.
Guds åpenbaring er sannhetens kilde.
Skriften viser det rette Guds-bilde.
Opphavets Herre, kun Han alle ting vet,
skal være all skapnings autoritet.
Så la deg av rette budskap nå lede:
«sannhetens ord» med håpet til stede!
For frelsen, nåden, freden, er i sin sum:
alt Jesu Kristi evangelium!
Axel Remme
Påskens beskjed
Påskens beskjed gjelder dine besvær,
ulydig, gjenstridig, nagenes byrde.
Alt ditt som avviser «den gode hyrde»
og hindrer Ham fra å være deg nær.
Påskens beskjed gjelder oppgjørets kval
for alt det du mottok, ødslet, misbrukte.
Påminnelsens lys du stadig utslukte,
tross sonoffer ga forløsningens sval.
Påskens beskjed om mellommanns redning.
Han frivillig var for alle til stede.
Tok på seg all skylden, straffen, Guds vrede,
for jøder som for all verdens hedning.
Påskens beskjed om seier og håp.
Fredsfyrsten kjempet, den kampen er omme.
«Fred med Gud» stiftet. Med håp får vi komme.
Det stadfestet er med Guds ord og dåp.
Påskens beskjed: «Gå i hast og fortell».
Vitneoppdraget for alle kallssendte.
Fortell det så flere blir himmelvendte,
følger Ham, som «har gjort alle ting vel».
Axel Remme
Håpets Herre
Håpets Herre, lovet vær.
Dødens makts beseirer!
Ved sitt ord iblant oss er.
Slik vi påsken feirer.
Intet kan berøve, ta
fra oss nådens skatter.
Når Guds ord vi vil motta,
langt mer enn vi fatter.
Nå det lyder på vår vei,
alt som Skriften viser.
Er vi glade eller lei,
Jesus dog vi priser!
Ved sitt blod Han gjorde opp
for all synd og brøde,
Så vi kan for sjel og kropp,
eie liv og føde.
Hjertets lovsang takk og pris,
til Ham glad vil bære.
Engang vi på englers vis,
skal med fryd Ham ære!
Axel Remme
Påskevers
Fra minste til det største stort,
er alt av Gud oss gitt og gjort.
Han ga oss liv med frø og groen
og dertil lys, forstand og troen.
Men nå ved vår- og påsketid
når liv oppstår til ny gitt flid,
vi minnes skal og la oss kalle
av Ham som ga sitt liv for alle.
Den Herre Jesus Kristus kjær,
forsoner for all verden er.
Han ingenlunde noe sparte.
Med kors og død vår skyld betalte.
Og nå, vi atter minnes om
det frelsesverk av Jesus som,
Han måtte «fullbrakt», plettfritt gjøre
for mennesket til Gud å føre.
Ved sin oppstandelse Han lar
bevitne kraftfullt at Han har,
den «siste fiende» beseiret
så Kristus, verdens håp, blir feiret!
Axel Remme
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
E-post: karmelin@netvision.net.il