Av Willy Gryting
(MINNER): På de cirka 16 årene jeg var i Finnmark, skjedde den rivende utvikling angående kommunikasjon. Den første tiden jeg var i Mehamn, var det jo ikke vei om vinteren, hverken til Gamvik eller Kjøllefjord. Så ble det bedre veier som kunne brøytes om vinteren, og kortbanenettet med Widerø ble utbygd. Men vi skulle jo reise på billigste måte.
En tur fra Mehamn til Berlevåg, inn og ut hele Tanafjorden, tok omlag 19 timer. Hurtigruta brukte vel cirka to og en halv dersom den gikk direkte.
Jeg kjøpte jo også en motorsykkel av Sverre Holmvik i 1967. Den kom til god nytte mellom Kjøllefjord, Mehamn og Gamvik om sommeren. Likeledes mellom Berlevåg, Kongsjord, Båtsfjord og Tana. Og i Tana da vi bygde Kildesli. Jeg kjørte jo helt hjem til Gjerstad med den samme året. Det var 250 mil fra Kongsfjord.
Jeg husker også, at jeg en vinter, eller senhøst, kjørte over isen fra Bonakas til Harrelv (ikke så langt fra Birkestrand. Der ble det brøyta bilvei over Tanaelva om vinteren). Da var det snødrev og minus 20 kuldegrader. Da var jeg redd. Jeg hadde en plasttut for ansiktet (som var vanlig å bruke om vinteren). Men den egnet seg dårlig i sidevind og snefokk. Men det gikk heldigvis bra.
En høst jeg skulle til Syltefjord fra Kongsfjord, var det kommet cirka 5 cm snø, og det ble glatt på veien. Jeg gled og tippet over på den siden hvor jeg hadde gitaren i sideveska. Den ble ikke knust, men fikk noen sprekker, ikke værre enn at jeg kunne bruke den. Og en gang på tur fra Tana til Kongsfjord måtte jeg søke ly bak ei hytte for snøfokket en stund. Men da gikk det også bra.
