(SPISS): Fylkestinget i Finnmark har satt av 700.000 kroner for å utrede finnmarksskatt. Det er vel heller tvilsomt om denne utredningen kommer til å føre til at de når sitt mål om én million innbyggere.
Folk som har det bra i Oslo, Bergen og Stavanger, flytter neppe til Finnmark for å gå gratis barnehage, finnmarksskatt eller en ny fergeavgang pluss dårlig vår og kald sommer.
De få som kommer fra finanssentraene lenger sør, lokkes av fortjeneste på olje- og gassproduksjon, vindmølleparker, metaller og fiske hvorfra fortjenesten pløyes sørover. Det er vel derfor Bærum blir kalt største fiskerikommune på grunn av eierskap.
Det som gjennom tidene har lokket folk nordover, er retten til å fiske. I gammel tid kom de til vårfiske. Man skal ikke så mange tiår tilbake før ukjente sjarker og skøyter var å se i havnene. Drømmen om god fortjeneste brakte fremmedfiskere til Finnmark. Og noen ble for godt i Finnmark. Det bidro til økt befolkning.
Nå er fisket dels overtatt av en liten fiskeriadel som har klart å skaffe seg en kvote eller to og kan håve inn for så å ta fri. Som ikke det er nok, sørger lovgivning og manglende konsesjonsbestemmelser for at fisk sendes ut av landet til videreforedling.
Fylkestinget har vyer og visjoner når de samles til fest på Scandic i Hammerfest. Der får de sikkert både talerstol, myk seng og god servering på finnmarkfolkets regning.
Om det er ønske om å bygge Finnmark som ligger til grunn for fylkestingsmøtene, burde de kanskje høre om de får låne skolen på Gunnarnes eller leie bygdehuset i Masjok til et fylkestingsmøte. Det går sikkert greit med sovepose og medbrakt liggeunderlag i et eller annet forlorent samfunnshus. Det ville kanskje gitt litt penger i kassa til et eller annet bygdelag som kan koke og stelle litt.
«Ja, di fylkestingfolkan kan snakke, og luftslott bygge dæm.»