Av Jørgen Høgetveit
(KOMMENTAR): Det er en tanke jeg har båret på lenge – ca. siden Børre Knudsen fra Lyngen gikk inn i kampen mot fosterdrapet. Forøvrig noe å feire 8. mars for, på kvinnedagen. Lyngen er jo et militær-strategisk sted. Kommer man seg ikke over og videre sørover – er man «lost» om angrepene kommer nordfra. Og om ikke mer av Norge blir tatt – er i alle fall fjordene og ressursene videre nordover uhyre interessante. Russerne har sin største maribase på Kola og trenger en bedre «buffer» og evt. norske fjorder med brakkvann for å skjule ubåtene sine. Det blir også utmerkede utskytningsbaser med korteste linje til England og USA. Ca. 25 prosent av oljereservene samt masse mineraler ligger på og under Barentshavet. De siste store proteinressurser i form av fisk o.a. finnes også her. Mye svært viktig for vårt folk. Her ligger masse kommunikasjonskabler, og russerne arbeider nå opp «Den nordlige Silkeveien» fra Asia til Kirkenes og Europa i frykt for at Suez blokkeres. Kineserne er ivrige med – delvis India. En rekke baser er plassert og kraftige isbrytere. Den Transsibirske jernbane er kraftig oppgradert og koblet på det finske nettet som kommuniserer nordover – mot Umeå – Narvik og kanskje mot Kirkenes og sydover mot Europa. Det er intet nytt at russerne utvikler nordområdene om de føler seg truet sydfra.
M.a.o. høysensitive områder. Da blir den ÅNDELIGE striden i bønn og arbeid avgjørende – derfor var det bl.a. jeg også holdt og holder øye med kampen mot «de store folkesynder», som spisser seg veldig til. Da bør man merke seg at kampen fortsatte nordover til bl.a. Kautokeino med prestene Lyngmo og Thorsen i spissen – en skarp og hard strid som endte med at de rustet opp bedehuset og fortsetter en rett Gudstjeneste derfra. Flere andre organisasjoner gjør også en kristen innsats.
Så dukker plutselig den nyfrelste Truls Olufsen-Mehus opp, også langt oppe i Nord: Hammerfest. Motstand får han selvsagt. Han benevner seg «verdipolitiker» og kaster seg rett inn mot hedenskapets sentrale forførelse av barna og unge med den nye identitetspolitikken. Hva Bibelen sier om den slags forførelse, vet enhver troende kristen. Jeg går ikke dypere inn i dette tema her – men stopper med en hilsen Mehus fikk på sosiale media, og jeg merket meg. Vedkommende minnet om Ordet «i en tid som denne». Det var hentet fra Esters bok – da Mordekai talte til dronning Ester at hun hadde plikt til å utnytte sin posisjon for sitt folk. Ester, kp. 4, 1
«Da Mordekai fikk vite alt som hadde hendt, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og aske og gikk ut i byen under høie klagerop.» Jødene skulle utryddes.
12. Da Mordekai fikk høre hvad Ester hadde sagt, 13 sa han at de skulde gi Ester dette svar: Du må ikke tenke at du alene av alle jøder skal slippe unda, fordi du er i kongens hus. 14 For om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme utfrielse og redning for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal omkomme. Og hvem vet om du ikke nettopp for en tid som denne er kommet til dronningverdigheten?» Hun sa seg villig – men ba om en stor faste- og bønneaksjon. Det er det som må til!!
Det ble litt av en kamp – men Gud styrte det hele – det ble seier og folket ble reddet.
Rom. 15,4: «For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.»
Lysene slukkes nå over Europa
«Lysene slukkes nå over Europa»,
ød`lagt til grunnen – rettferdighets verk.
Sprengt er nå freden – bygget av troen
murer av samhold som gjorde den sterk.
Bibelens budskap er plukket i stykker,
innbilsk, hovmodig av menneskemakt,
Barna får stener og døende giften,
borte er brødet og vintreets saft.
Vend da tilbake ò arme fortapte,
vend dog tilbake til Fredsfyrstens hus
det som Han skapte – den evige bolig,
full av forsoning og lovsangens brus.
Kanskje skal lyset flamme her nordfra
himmelens nordlys i natten gir tro,
at det fra himlen – og kampen kan komme,
lys fra det høye som sjelen gir ro.
Koklebygda april 2000 Jørgen Høgetveit
(Skrevet til stormøtet i Alta (støtte til Lyngmo) med bakgrunn i at de lutherske kirker har gitt opp rettferdiggjørelseslæren overfor katolikkene – selve hjertesaken i protestantismen og vekkelsesarven. Man øyner et håp i kampen som foregår i Nordlysets land, blant de gamle lutherske bevegelsene på Nordkalotten.)