Av Vidar Norberg
Et mirakel gjorde at familien Eitan og Hani Cohen i Moshav Netiv Ha-Asara overlevde terrorangrepet fra Gaza.
–Vi var hjemme. Våre tre barn på 11, ni og halvannet år sov den 7. oktober. Klokken 06.30 gikk sirenene som varslet rakettene fra Gaza. Vi gikk inn i sikkerhetsrommet. Der er vi trygge når rakettene skytes mot oss, forteller familiefar og advokat Eitan Cohen til KARMEL ISRAEL-NYTT.
–Etter 20 minutter i sikkerhetsrommet fikk vi beskjed fra administrasjonen i moshaven at vi måtte bli i sikkerhetsrommet for Hamas-terrorister er inne i moshaven.
–Det var ikke enkelt for både elektrisitet, internett og telefon forsvant og kom hele tiden. Med visse brudd klarte vi å holde kontakten med de andre.
–Vi var som familie ikke rede til en slik dag. Vi hadde ikke vann og mat i beskyttelsesrommet. Der var heller ikke aircondition, og det var meget varmt der.
Cohen sier at de forklarte barna hva som skjedde, fordi barna måtte være stille i sikkerhetsrommet. Barna har fått se noen hendelsene på fjernsynet, men foreldrene passer på at de ikke får se hele bildet på video fra det som skjedde.
–De ser folk som gråter, og skjønner at vi er inne i en eksistensiell krig.
Skyting
–Denne morgen var det masse skyting med maskingevær. Man hørte lyden av russiske Kalasjnikov, amerikanske M-16 og maskingevær fra helikopter. Jeg har vært i militæret og kjente lyden av skuddene og kunne måle avstanden hvor langt borte de var fra oss, sier Cohen.
Han gikk ut av bomberommet for å se gjennom vinduet. Ute var det masse skyting, men ingen terrorister var å se. Cohen ville ikke sitte i beskyttelsesrommet og vente på at terroristene skulle komme inn.
–Jeg ba kona og barna bli i bomberommet og stengte det. Jeg sjekket om det var noen utenfor vårt hus, men så ingen selv om skytingen fortsatte. Tok med den 30 centimeter store kjøkkenkniven. Jeg fant ut at vårt hus lå i midten av stormen. På den ene siden av huset lå fire terrorister som var skutt. De hadde gått mot nabohuset. Der var det hunder som bjeffet, og terroristene ble skremt bort. Et stykke unna på den andre siden av huset kjempet både lokale innbyggere og soldater. De holdt terroristene unna vårt hus.
Cohen forteller at de hele dagen fikk beskjed om at det var fiendtligheter i moshaven, og at ingen måtte gå ut av sikkerhetsrommet.
Flukten
–Ved 15-tiden på ettermiddagen forsto vi at vi må ut av moshav Netiv Ha-Asara for det var ikke elektrisitet, og det ville snart bli mørkt. Vi begynte å forberede oss og finne frem klær til barna. Klokken 17 kom meldingen fra moshavens sikkerhetsoffiser om at de hadde klart å sikre en vei for å evakuere oss. Ute var det israelske soldater. Jeg kjørte først, og min kone kjørte bilen like bak. Forsvaret sikret oss. Vi kunne se terroristlik som lå på sidene av veien. Også når vi kom inn langs jordene mot hovedveiene, var det døde terrorister, forteller Cohen.
Han sier at senere forsto de at det var dusinvis av terrorister som angrep moshaven.
Familien på fem satte kursen mot Eitan Cohens mor som bor i Israels hovedstad Jerusalem.
Brå død
–Min mor hadde alt fått beskjed om at mitt søskenbarn Avraham var skutt. Han var i politiet i Ofakim. Han etterlot seg mor, far, bror og en søster.
Det har vært sorg og tragedie rundt oss hele tiden, sier Cohen.
–Vi er blitt evakuert til hotellet Ma’ale Hamisha utenfor Jerusalem. En annen del av befolkningen fra Moshav Netiv Ha-Asara ble evakuert til Royal Beach hotell i Tel Aviv. Vi har fått meget god støtte fra det sivile samfunnet. Alle våre behov blir ivaretatt.
–Det har vært mange begravelser i vår moshav. 18 mennesker ble drept. Noen av dem som ble drept, var barndomsvenner av min kone. Vi kjente alle. De var gode venner.
–To gutter fra moshaven var på stranden for å fiske. De ble skutt av terroristene. En mann som syklet ute på landet, ble skutt av terroristene. Min kone kjente dem. Hun har aldri før vært på så mange begravelser på så få dager.
Cohen forklarer at det har vært hardt for kona å gå i alle begravelsene.
–En del av de drepte var sivile som ble myrdet, slaktet i sine egne hjem. Noen av dem ble brent både før og etter at de ble skutt. Det var en mordersquad som kom. Dusinvis av terrorister. De hadde maskingevær, granater og rakettdrevne granater (RPG). Terroristene var veltrente.
Et mirakel
Udfordringen møtte Eitan og Hani som kom fra en spasertur i Jerusalem på sabbatskvelden fredag 20. oktober. Ute var det mørkt, men lysene skinte fra trygge hjem i Jerusalem.
Hani ville ikke snakke så mye om det forferdelige terrorangrepet fra Gaza mot deres moshav.
–Det er et mirakel at vi overlevde.
Hun snur seg litt bort og gjentar det flere ganger og peker oppover mot himmelen.
–Vi hadde masse lykke og stor tro på Gud og armeen, sier Eitan.
Han mener at de israelske soldatene som var til stede, kom med en rask respons og skjøt terrorister som kom over grensen. Det hindret dem i å komme raskt inn til moshaven.
–Men vi så ikke noen soldater før vi evakuerte. Det er et faktum som vi ikke kan endre. Men jeg tror på Gud og Israels armé.
–Hvorfor ble ikke dere skutt?
–På den ene siden var det bjeffende hunder som fikk terroristene til å snu. På den andre siden var det soldater som stoppet terroristene kanskje 200 meter fra vårt hjem.
Flytter hjem
–Vil dere flytte tilbake til Moshav Netiv Ha-Asara?
–Det er for tidlig å svare på det spørsmålet. Det er ennå mye vi ikke vet, blant annet utfallet av denne Gaza-krigen.
Eitan Cohen forklarer videre at dette kommer an på om Israel lykkes med å eliminere Hamas, og at det ikke er andre terroriststyrker på Gazastripen.
–Det er også et spørsmål om befolkningen i Gaza vil endre sin fremtid, om befolkningen vil være våre naboer istedenfor fiender som skal dø.
I sinne over det som skjedde, tenkte Cohen at de burde skyve alle i Gaza over til Egypt i løpet av noen dager.
–Når jeg nå har roet meg, tenker jeg at alle som vil leve i fred med oss, er velkommen til det. Men de får ikke komme inn i Israel, ikke handle med Israel, de får heller ikke vann, elektrisitet, medisiner, sykehusbehandling eller pengeoverføringer. Jeg vil ikke ha noen forbindelser mellom Israel og Gaza. Om noen vil inn i Israel, bør vi drepe dem på stedet.
–Terrororganisasjonene i Gaza skulle ikke hatt eksistensmulighet der. Det var feil å gi dem våpen og mulighet for kamptrening i stor skala. Det eneste våpen de fortjener å ha, er sine hender. De bør heller ikke få biler med firehjulsdrift som kan transportere dem. De bør kun få ha esler og pinner for sitt middelaldersamfunn. Først når de kan bevise at de ikke er et middelaldersamfunn, kan de få nåtidens verktøy.
Hatets religion
Udfordringen stilte også spørsmål om hva som er årsaken til denne brutalitet, terror og krig fra Gaza.
–Det er religionen som er årsaken. Dette er en religionskrig. Det handler ikke om land, ikke om verdier eller ressurser. Alt er ekstremisme og islamske terrorister som tror at verden tilhører dem, og enhver person på jorden må velge mellom islam og død. Dette er realiteten i Gaza.
Han påpeker at Israel har tilbudt sine naboer fred og også gitt land. Videre påpeker han at Egypt og Jordan valgte kald fred, mens noen stater velger krig og bruker stedfortredere som Hizballah i Libanon (som støttes av Iran, red.anm.).
–Våre naboer i Gaza bestemte seg for at de ikke vil etablere en egen suveren stat som følger folkeretten og er anerkjent av det internasjonale samfunnet som andre stater. Istedenfor gav de makten til Hamas-terrorister. Dette har de fortsatt med. Det er skjebnen til folket i Gaza.
–Israel ønsker å leve i fred medfolket i Gaza, sier Cohen og legger til:
–Etter at de har tatt bort terroristorganisasjonene.
En moshav
En moshav er fra gammelt av et jordbruksfellesskap hvor det er private eiere i motsetning til en kibbutz hvor alt er felles og eid av kibbutzen.
Hani Cohens foreldre var blant de 70 grunnleggerne av moshaven og vokste opp der.
–Jeg flyttet til Moshav Netiv Ha-Asara da jeg giftet meg i 2011 forteller Eitan Cohen fra en stille kjøkkenkrok hos sin mor i Jerusalem.
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 11/2023
Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il