Av sivil agr. Jørgen Høgetveit
Dagens situasjon for tusenvis av mennesker – små og store – har du selvsagt fått med deg. Hvorfor gjør du ikke noe med det? Smågutter sier til mamma i matkøen: Jeg har ikke spist på to dager. Hører du! I Norge 2023 og en tilstundende jul. Misjonsorganisasjoner som driver friskoler og mye annet dugnadsarbeid – stiller opp og gir bort matposer i tusenvis, men det rekker ikke til. Matsentralen i Norge klarer ikke å mette alle som trenger mat: 115.000 står i matkø, men kun 77.000 får mat, melder media. Hvor er du og statskassen som flommer over i dette? Det vises til NAV – men fungerer det da når tusener står i matkø?? Problemer i «matbransjen med å dekke det enorme behovet som har oppstått ute i samfunnet». Dagen 15. nov.
Årsaken kjenner du like selvsagt. Hovedårsaken er påkobling av «arvesølvet», strømmen til Europa – folkets eiendom – strømmen dere gjorde om til en handelsvare. Denne under én prosent av energiforbruket i Europa – men som er liv og død for folket du er valgt av – flyter til Europa og Merkels håpløse Energiwende. Strømmen utgjør kanskje over 1/3 av utgiftene i hjem og arbeidsplasser i Norge – en voldsom prisøkning som selvsagt er sterkt inflasjonsdrivende og dermed rentedrivende. I stedet for å gjøre noe skikkelig med strømmen – skrus renta opp – og det går fra ille til verre.
Nylig var en rekke ordførere, næringsdrivende o.a. fra NO2 (Agder og Rogaland m.fl.) i Oslo og møtte din olje- og energiminister. Møtte og møtte – i media ble møtet omtalt som avvisning – kald skulder – og ingen resultater. Konkurser og en kald vinter vendte de hjem til! Media sier: «Brutal jul for Norge»!
Undertegnede ble bedt om å planlegge landbruksprosjekter for sultende folk etter den første store sultkatastrofen i Etiopia i 1974 – og landet revolusjonsdagen den 12. septempber s.å. Nesten umulig å si nei – om man makter – å la folk sulte og etter hvert svekkes og endog mister liv og helse. Det var riktig ille det jeg så både av sult og revolusjonen som boblet til overflaten i det store og folkerike landet. Etter ferdig planlegging vendte jeg tilbake til Norge i november 1975 og følte trygghet og glede ved å vende tilbake til det fredelige, velorganiserte Velstands-Norge hvor man hjalp hverandre. Og så kommer dette nå i et land hvor statskassen bobler over, men. Hvor er dere og hva vil dere? Folket stolte på og valgte dere! Nå rakner mye!!