Torskekvoten reduseres med 20 prosent til 453.427 tonn i 2024. Norges del av kvoten er på 212.124 tonn. Det kan fiskes mer hyse og lodde. Det ble vedtatt i den nye fiskeriavtalen mellom Norge og Russland, går det frem av en pressemelding fra Regjeringen.
Totalkvoten for hyse er fastsatt til 141.000 tonn for 2024, som er noe høyere enn det som fulgte av forvaltningsregelen. Norges del av kvoten for 2024 vil være 70.605 tonn.
Det er fastsatt en totalkvote for lodde i 2024 på 196.000 tonn, i tråd med forvaltningsregelen. Dette er en økning på 134.000 tonn, og er den høyeste loddekvoten siden 2018. Den norske andelen utgjør 117.550 tonn.
Totalkvoten for blåkveite i 2024 er fastsatt til 21.250 tonn. Det er en nedgang på 3.750 tonn. Norges del av kvoten vil være 10.823 tonn.
Det er fastsatt en totalkvote for snabeluer på 70.164 tonn for 2024. Dette er en økning på 3.385 tonn fra 2023. Norges del av kvoten vil være 48.518 tonn.
Partene er også enige om å fortsette arbeidet med forvaltningsregler for lodde, reker, snabel-uer og blåkveite.
Norsk kommentar
–Det er bra at vi har inngått en fiskeriavtale med Russland, til tross for at vi også i år befinner oss i en ekstraordinær situasjon. Enigheten sikrer en langsiktig og bærekraftig havforvaltning i nordområdene, og er grunnleggende for at vi kan ta vare på torskebestanden og de andre artene i Barentshavet, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth.
–Det er særlig gledelig at vi har fått en så høy loddekvote som 196.000 tonn. Dette er den høyeste loddekvoten siden 2018. Vi er også fornøyd med at det ble en såpass stor reduksjon av blåkveitekvoten, fra 25.000 tonn til 21.250 tonn. Det er usikkerhet om situasjonen for denne bestanden, og da er det viktig at partene viser ansvar og reduserer kvoten. Det er også grunn til å trekke fram uerbestanden, som fortsatt vokser og har kommet opp på et nivå hvor den har blitt en viktig ressurs for norsk fiskerinæring, sier Myrseth.
Samarbeid Norge-Russland
Forhandlingene mellom Russland og Norge om en fiskeriavtale ble gjennomført digitalt.
Fiskeriavtalen inneholder også tekniske reguleringer for utøvelsen av fisket, kontrolltiltak og forskningssamarbeid. Det er et langvarig og omfattende forskningssamarbeid mellom Norge og Russland om levende marine ressurser og økosystemet i Barentshavet, og partene ble enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2024, heter det i pressemeldingen.
Regjeringen skriver videre at Russiske forskere er midlertidig suspendert fra å delta i arbeidsgrupper og lignende i Det internasjonale rådet for havforskning, ICES. Kvoterådene for 2024 for de bestandene vi forvalter sammen med Russland, er derfor også i år utarbeidet i en bilateral arbeidsgruppe mellom Havforskningsinstituttet og det russiske forskningsinstituttet VNIRO. Arbeidsgruppen har fulgt metodikken og rammeverket som ICES bruker for bestandsvurdering og rådgiving.
