Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «Vi vet jo at om det telt vi lever i på jorden blir brutt ned, så har vi en bygning som er av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen.» (2.Kor.5,1)
Vi bor i et telt, skriver apostelen Paulus. Han var teltmaker av yrke, så han visste hvordan et telt både så ut, og hvordan det virket. Når det ble brukt i mange år, begynte det å bli dårlig.
Her sammenligner han kroppen vår med et telt. «Tidens tann» gjør sin virkning. Utsatt for vær og vind, sykdom og slit, blir vi svake i ledd og muskler.
Men teltet som blir brutt ned, har en ny bolig i himmelen. Den er av Gud, og består til evig tid. Dette er en stor trøst som Herren gir oss.
Det var en dame som lå på sykehjemmet og visste at hun skulle dø. Til sykepleierne sa hun at hun skulle flytte hjem. De tenkte at det gikk litt over styr for henne. «Nei, du kan ikke flytte hjem nå», sa de. «Jo, jeg skal flytte hjem til Jesus.»
Ja, det er godt å ha en slik tro å leve i. Da kan vi se evigheten i møte med glede og takk. For den som har troen på Jesus, som seiret over døden, er ikke døden et tap, men en vinning.
Paulus sier videre i dette kapitlet: «Og mens vi er her, sukker vi, fordi vi lengter etter å bli overkledd med vår bolig fra himmelen.» (2.Kor.5,2)
Vi lengter etter vår nye bolig fra himmelen. Teltet revner i alle sømmene. Det blir mer og mer morkent og er i ferd med å ramle sammen. Men vi har en bolig som Gud har bygd ferdig for oss. Det er vårt hjem som aldri i evighet forgår.
Paulus bruker også bildet om vår kropp som en hytte. Han sier: «Vi som er i denne hytte, sukker under byrden.» (2.Kor.5,4a). Ja, vi kjenner at det knaker, og taket er ikke like tett som før. Men vi skal ikke miste motet, for vår bolig i himmelen er helt i orden. Denne verdens uvær får ikke slippe til der. Paulus sier: «For vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.» (2.Kor.5,4b)
I en sang lyder det: «Eg er ein gjest i verda, på reis som framand her. Den trøyst eg har på ferda: Min heim i himlen er. Langt bort om tidsens strand der strålar livsens land! Eg er ein gjest i verda, min heim i himlen er.» Vi skal ikke bo her, i verken vårt gamle telt eller vår hytte. Vår bolig er i himmelen, som Gud Fader har bygd for oss. Der er vårt nye, herlige hjem. Vi skal aldri flytte derfra.
