(SPISS): Karasjok sliter litt med lavt folketall. De skulle hatt en samisk folkehøyskole, både for egen ungdom og ungdom fra andre deler av Norge og kanskje noen fra utlandet også.
En samisk folkehøyskole kunne nok skapt mer liv i bygda på Finnmarksvidda. Nå er det vel ikke helt lett å drive en folkehøyskole. Norske myndigheter er ikke spesielt interessert i å satse penger på ungdom som kanskje er skoletrøtte eller trenger en liten rast før de går videre i livet. Det er vel heller ikke vilje til å satse på skoleflinke som kanskje vil ha et eventyrlig år på Finnmarksvidda og kanskje blir boende i bygda.
Orden kristen folkehøyskole klinger kanskje ikke like bra i alle politiske ører, hverken på Stortinget eller lokalt. Men en folkehøyskole har opp gjennom sin historie handlet om dannelse. Det gir gode borgere. Det burde politikere også tenke på.
Norges Samemisjon gikk i 1936 i gang med Samisk folkehøgskole i Karasjok. Skolen ble lagt ned på midten av 1980-tallet, men startet opp etter 1990. I år 2000 ble det stopp. Hver vinter fra 1950-tallet var det rundt 50 samiske elever som fikk hjelp til en trygg sikker identitet, går det frem av en artikkel som Jon Amudal skrev til 120-årsjubileet i Norges Samemisjon.
Den samiske folkehøgskolens byggninger ble i 2009 ble i følge Wikipedia solgt. I dag er det Samisk senter for samtidskunst. Det hadde vel vært bedre for Karasjok om bygget var fylt av mennesker med fremtiden foran seg.
For Norges Samemisjon er et tap av en folkehøyskole en tapt misjonsmark. Det er det kanskje ikke så mange andre som er opptatt av. Men for dem som måtte finne troen på en slik skole vil det bety evig liv. Og det er det beste for et menneske.
Nå er Norges Samemisjon medeier i det som var Øytun folkehøgskole, nå Alta Folkehøgskole. Men det hjelper neppe den samiske kommunen Karasjok.
