Av sivil agronom Jørgen Høgetveit
Hvis ikke politikerne makter å splitte kjedemakta – er det bare bøndene og forbrukerne som kan knekke den om folket fortsatt skal få sikker mat fra norsk jord. Det skal det en kraftig opplysningskampanje til for å makte. Det må fortelles i klare tall hvordan kjedemakta har skodd seg på bøndenes bekostning – slik at både bonde-standen og matproduksjonen er for sterkt nedadgående.
For mange år siden tok kjedemakta en kar inn på kontoret. Han var fra Østlandet og skulle rydde opp et dødsbo etter en nær slektning som eide en gard her nede. Han hadde for år siden tatt opp dette at bøndene ikke burde gi fra seg detaljomsetninga av mat. Det kunne gå galt. Og galt gikk det. I et større politisk møte på Refsnes påpekte jeg kjedenes enorme kapitalopphopning og Lilletun antydet at de kanskje måtte se på en trust-lovgivning. Men intet skjedde.
Før vi går videre la oss huske at bøndene eier naturen, kunnskapen, utstyret og arbeidskrafta. Forbrukeren: forbrukermakta. Løsningen ligger derfor i denne retning:
Alternativ omsetningen må bygges opp slik at forbruker kjøper direkte fra bøndene. Det er en god del tilløp til det som for eksempel Bondens marked, direkte salg fra gard, og noen averterer salgsdager i avisene og kjører fra marked til marked med frysebil med fisk, friske grønnsaker o.a. Selvsagt lite volum i forhold til kjedene, men hvis ikke politikerne har kraft og mot nok til å få slutt på noe så viktig som monopolisering av matomsetningen – så får jordnære folk gjøre det selv. Og da er det disse tilløpene det må settes mer kraft bak – så mye kraft at kjedene i alle fall forstår at dette dreier seg om livet til bønder og folk og ikke pengesekken deres. Dette må kunne videreutvikles.
En mulighet øyner en bl.a. i store kassebiler som kommer fra Vestlandet med visse mellomrom. De selger fisk fra frysebil. Før sendte de ut brev til kundene, nå averterer de dato og klokkeslett og tiden, antall timer de er på torget – for så å fortsette til neste marked. Det krever selvsagt at forbruker følger med – men sørges det for god informasjon slik at de forstår alvoret, burde det kunne lykkes. Landbruket sentralt burde skaffe nødvendige velutstyrte store kassebiler forbrukerne kan gå inn i – samt utarbeide et passende sentrale varer og et område for et forsøksprosjekt. Vil man ikke engang prøve – men fortsette å stole på politikerne om kjede-splittelse og kornsiloer etc. – vel så får man ta det som kommer. Da skjønner vel de fleste alvoret etter hvert som bøndene avslutter produksjon, finner seg skikkelig betalt arbeid og maten uteblir i kjedehyllene. Vi er på «god» vei! Nå svekkes «grunnfjellet» mjølkeproduksjonen dramatisk. Da jeg sluttet som jordbrukssjef i tre kommuner – var det i en 15-15 – nå er det 4-5 igjen. Også de eldste. Kanskje en med direkte salg opplegg endog kunne skremme både politikere og kjedmakt såpass at de begynner å tenke på folket – samt at det kunne skape litt håp utover i bygdene, som også byene er helt avhengige av.