Av Vidar Norberg
(KOMMENTAR): Å kjøre inn i Tel Aviv ligner stadig mer på å kjøre inn i verdenshovedstaden New York. Forskjellen er at New York forfaller. Folk og virksomhet flytter ut. I Tel Aviv flytter bedrifter og folk inn. Det blir stadig flere skyskrapere i Tel Aviv. På avstand stenger tårnhøye hus for utsikten til hvit strand og et milevidt middelhav.
Nyhetene i KARMEL forteller om denne rivende utvikling. Nå skal det bygges en ny bydel med plass til ytterligere 50.000 mennesker. Det skjer så hurtig at bydelen ikke har fått annet navn enn TA/3700.
Tel Aviv er en av verdens dyreste byer å bo i. Foran ligger Hong Kong, New York, Genève London, Singapore, Zürich og San Francisco.
Byen ligger 29. plass på listen over mest velstående byer. Det er i år 35.600 personer i Tel Aviv som har en formue på over én million dollar, 90 personer med hundre millioner dollar og 11 dollarmilliardærer.
Den hvite byen er et annet navn på Tel Aviv. Det navnet har det fått fordi den har verdens største samling av bygninger i Bauhaus-stil med hvite fasader bygget av tyske jødiske arkitekter som flyktet fra nazister på 1920- og 1930-tallet. I år er det 20 siden Tel Aviv ble oppført på UNESCOs liste over verdensarvsteder.
Frem til begynnelsen av 1900-tallet var Tel Aviv nærmest en navnløs sandstrand. Den 11. april 1909 kom rundt 60 familier sammen på sanddynene like utenfor Jaffa. Ved loddtrekning skulle sandlandet deles opp. Formann Akiva Arie Weiss i lotterikomiteen fikk 66 grå skjell og 66 hvite. På de hvite skjellene skrev han navnet på deltakerne, og på de grå skjellene ble tomtenumrene oppført. De ble trukket, og så startet byggingen. Sanddynene fikk nytt liv. Håpet var at byen en gang skulle få 25.000 mennesker. I 2018 var det 451.520 innbyggere. I Tel Aviv Metropolitan-område med en radius på 60 kilometer var det 3,9 millioner mennesker, ifølge kommunens nettside.
Den nye byen ble oppkalt etter Tel-Abib, en by ved kanalen Kebar i Babylonia. Der bodde noen av israelittene som var bortført av kong Nebukadnessar. (Esekiel 3, 15)
Det var i Tel Aviv at Israels første statsminister på over 2000 år, David Ben-Gurion, erklærte staten Israel for opprettet den 14. mai 1948 i Dizengoff Hus, som hadde vært hjemmet for byens første borgermester, Meir Dizengoff. Selvstendighetshallen på Rothschild Bulevard 16 og Ben-Gurions hus i Ben-Gurion Bulevard 16 er museer er vel verdt et besøk.
Man kan kanskje kalle Tel Aviv for et Guds mirakel på sandstranden.
Jaffa eller Joppe
Noen vil kanskje si at Tel Aviv ikke er noen bibelsk by. Men byen er en forlengelse av Jaffa, og der er det ikke plass til mange mennesker. Så utvidelsen av Joppe måtte skje på sandhaugene. I oldtiden var Jaffa den eneste havn ved Middelhavet i Bibelens land. Den mektige kong Salomo ba kong Hiram i Libanon om å sende tømmerflåter for å bygge hus og tempel. Tømmeret kom til Joppe havn og ble fraktet opp til Jerusalem. (2. Krøn. 2, 16)
En kjent bibelhistorie nevner Joppe. Gud gav profeten Jonas i oppgave å gå til Ninive og forkynne stadens ødeleggelse på grunn av folkets ondskap. Men Jonas ville ikke gå. Istedenfor gikk han til havnebyen Joppe for å ta et skip til Tarsis. Flukten fra Gud holdt på ende med forlis for både mannskap og skip. Først da de kastet Jonas over bord, stilnet stormen. Gud så til Jonas og en stor fisk slukte Jonas og spyttet ham på land. (Jonas 1, 3)
Heller ikke Det nye testamentet har glemt havnebyen Joppe som ligger på et klippefjell som strekker seg litt ut i Middelhavet. Peter ble budsendt til Joppe for å helbrede en syk kvinne som het Tabita. (Ap.gj. 9, 36) I Joppe fikk Peter et syn om at Jesu Kristi evangelium også var tiltenkt hedningene. Deretter fikk Peter beskjed om å dra til den romerske offiseren Kornelius i den romerske havnebyen Cæsarea. Kornelius ble ifølge «BIBELSK OPPSLAGSBOK» den første hedning som av en apostel ved dåpen ble opptatt i den kristne menighet. (Ap.gj. 10)
Siden gikk det med Jaffa som med resten av Israel. Jerusalem ble ødelagt i år 70. Jødefolket ble drevet på flukt. De romerske krigsherrene Cestium og Vespasian brente Joppe. I den bysantinske tiden var der ikke jøder. Korsfarerne fikk et bispesete i Joppe. I 1187 erobret den muslimske hærføreren Saladins bror Melik-el-Adil byen. Lenge lå Joppe i ruiner, men på slutten av 1600-tallet ble Joppe bygget opp igjen. Under selvstendighetskrigen i 1948 flyktet de fleste araberne, men fortsatt er det en del arabiske muslimer i området. Av og til er det opptøyer der. Kampen om landet pågår fortsatt.
Verdens beste appelsiner ble skipet ut fra Jaffa og fikk derfor navnet Jaffa-appelsiner. I hele etterkrigstiden var dette Israels «gullstandard» for mange mennesker, ikke minst de på skitur med Jaffa-appelsiner, Kvikk Lunsj og termos.
Profetiene frem
Det er helt klart at Jaffa og Tel Aviv er jødenes land. Det var Dans stamme som fikk havnebyen Joppe. (Josva 19, 46) Nå kommer jødefolket hjem til sitt gamle land, Jaffa eller Tel Aviv. Dette taler Bibelen klart om:
«Ennå skal du få høre barn fra din barnløshets dager si: Plassen er blitt for trang for meg, flytt deg, så jeg kan få bo her!» (Jes 49, 20)
Jesaja 54, 2–3 sier:
«Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til din bolig, hold ikke igjen! Strekk dine snorer langt ut, og gjør dine teltplugger faste! For du skal bre deg ut både til høyre og til venstre, og din ætt skal ta hedningefolk i eie og bygge opp igjen ødelagte byer.»
Det er dette som skjer. Ikke bare ble det for trangt i den gamle havnebyen Jaffa som ligger på en klippe. Etter hvert som folket kom hjem, bygget de på sanden i det som ble Tel Aviv. Det er med andre ord profetiene som oppfylles når man skuer skyskrapernes mange tårn i horisonten.
Samlingen av Israel til deres land varsler sommer. Som KARMEL har gjentatt mange ganger og gjentar igjen, så er staten Israel etter alt å dømme det fikentreet som Jesus taler om i Lukas 21, 29–31:
«Og Han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær. Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere av dere selv at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær.»
Mange mener at denne lignelsen er sagt til menneskene for at de skal kjenne tiden. Flere profetigranskere mener at når Israel nå er på banen, så er det også et varsel om bortrykkelsen.
«For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ord.» (1. Tess. 4, 16–18)
Den eneste investeringen man får med seg når man går bort, er sin evige, frelste sjel. Men man kan også investere i å frelse andre sjeler for himmelen. De blir med til himmelen. Alle andre investeringer enten de er i data, olje, gull eller tull, er tapt. Men ikke sjeler som er vunnet for Gud.
Profeten Daniel sier:
«Da skal de forstandige skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evig og alltid.»
Karmels grunnlegger Per Faye-Hansen hadde et interessant spørsmål i gamle Karmel-blad. «Sparer du til Antikristen?» Og man kan legge til. De investeringene får du ikke med deg. De er tapt!
«Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, der hverken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler.» (Matt. 6, 19–20)
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL nr. 7/2023
Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
