Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): Det er Jesus som taler disse ord. Han taler om sin gjenkomst. Han bruker Sodoma som eksempel på hvordan det skal bli i endens tid. Dette er en alvorlig tale om det som skal skje.
Vi leser i Luk. 17,28–32: «På samme vis – slik som det var i Lots dager: De åt og drakk, de kjøpte og solgte, plantet og bygde. Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, lot Gud det regne ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle. Slik skal det også være på den dag Menneskesønnen åpenbares. På den dag må den som er oppe på taket og har sine ting inne i huset, ikke stige ned for å hente dem. Heller ikke må den som er ute på marken, vende hjem igjen. Kom Lots hustru i hu!»
Jesu ord til oss i dag er alvorlige som må tas på alvor. Eksemplet Jesus viser til, står i 1.Mos.19 om det som hendte med Sodoma og Gomorra. Det er en advarsel for vår tids mennesker som lever ut sin synd og vil tvinge alle til å gjøre det samme.
Når vi leser teksten i 1.Mos.19, ser vi hvordan mennene i Sodoma ville presse seg inn i Lots hus. Lot hadde fått engler på besøk. Dem ville mennene i Sodoma ha tak i, for å gjøre sin onde vilje med dem. Englene som hadde kommet fra Gud for å redde Lot og hans familie, måtte dra Lot, hans hustru og de to døtrene ut av syndens by.
De måtte fly for sitt liv og ikke se seg tilbake. Men Lots hustru, som løp etter Lot, snudde seg og så tilbake. Da ble hun til en saltstøtte. Så nær redningen, men kom ikke fram.
Nå vil noen si: Gud kan da ikke være så brutal! Nei, Gud er ikke brutal, men når mennesker med vitende og vilje synder mot Guds gode vilje og bud, får det konsekvenser. De er advart på forhånd, likevel lever de ut sitt syndige begjær.
Jesus kaller til etterfølgelse. Det betyr å vende om fra sine verdslige lyster og leve i Jesus. (Se 2.Kor,5,17) Dette kallet gjelder alle, for Han vil at alle skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.
Når Jesus minner om hvordan det gikk på Lots tid, og på Noahs tid, er det ikke for å trykke oss ned, men for å vekke fra syndesøvnen. Det som skjedde med Lots hustru forkynner det dype alvor om å gi seg synden i vold. Hun hang fast i det gamle livet, som ikke hadde sluppet hennes hjerte. Dermed så hun seg tilbake og mistet livet.
Profeten Jeremias, som levde i den mørkeste tid i Israels historie, ropte ut vekkelse gang på gang. «Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.» (Jer.6,16)
Likesom trassige barn vendte folket seg bort fra Gud. De ville ikke høre på Hans kall til frelse. Det er den alvorlige situasjon vi har i dag. Folk vender seg bort fra Gud og vil ikke høre Guds ord.
I en salme sier Brorson: «Begynt er ikke endt, det må du vite! Du som har Jesus kjent, bli ved å stride! Alt hva ditt hjerte vil fra himlen vende, skal overvinnes til din tid tar ende».
Det lyder et kall fra Herren om å vende om fra den onde vei, og ta imot frelsen i Jesus Kristus.
