Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

Reinkalvene merkes på Sennalandet

By

Her ser vi forskjellige slags bofasiliteter på vidda på 500 meter over havet cirka tre kilometer fra E6 over Sennalandet. E6 er på det høyeste 380 meter over havet ifølge et skilt. På 500 meters høyde så langt nord er det ikke trær, bare vidde. (Foto: Are Turi)

Av Are Turi

(Sennalandet): I juni ble reinkalvene på Sennalandet mellom Alta og Skaidi merket. Det var naturskjønt på vidda, og jeg var heldig med været. Jeg ble henta opp til fjellet med sekshjuling og kjørt ned igjen av Simon Ailo Hætta til bilen. Jeg dro opp på vidda klokken 19 mandag den 26. juni og var hjemme i Máze klokken tre tirsdags morgen. Det ble mange bilder fra kalvemerkingen.

En såkalt gumpi. (Foto: Are Turi)
Det var ikke slakting denne gangen og bare stekt fisk på menyen. Lena Romsdal Hætta er i ferd med å steke røye og ørret som er fanget med oter fra land i nærmeste fiskevann bare en nokså kort gåtur unna der gjerdet er. Mannen med oransje jakke er Simon Ailo Hætta som er sjef der oppe og er Lenas mann. (Foto: Are Turi)
Reinen liker å oppholde seg på snø for kjøling og for å unngå mygg og knott. (Foto: Are Turi)
Gjerdet som brukes for å organisere merkinga av reinkalver. (Foto: Are Turi)
Merkinga foregår helst i fint, men ikke varmt vær. I varmt vær kan det bli slik at kalvene ikke følger mora, og da blir det vanskelig å vite hvem sin rein det er, og hvordan den da skal merkes. Hvis det er Lena sin rein som er mora, da skal kalven merkes med Lena sitt merke. Her holder Lena på å ordne oransje bånd som brukes for å samle reinen og hindre at noen stikker av. Vi går med båndet i en bred front eller bak reinen for å drive den inn i gjerdet og hindre rømming. (Foto: Are Turi)
Det oransje båndet strekkes ut i bredden og skal gå bak reinflokken. (Foto: Are Turi)
Det er kanskje lettere å samle en flokk oppe på toppen av et fjell, og derfor er gjerdet på toppen av en flat fjelltopp. Man utnytter reinens naturlige tendenser der. (Foto: Are Turi)
Gjerdet settes opp der reinen kom inn. Etter at den er kommet inn trekkes gjerdet med sekkestrie. Det er et hastig bygd gjerde som tas ned igjen før neste flokk skal inn. De hadde hatt en flokk med 200 merkede kalver natt til mandag og natt til tirsdag 161 kalver hvorav man lyktes å finne mora til 160 kalver og dermed eierne. Det var bare en kalv som ikke fulgte noen av simlene. Det er bare simler og kalver. Oksereien er dratt til kysten på dette tidspunktet. Bildet viser Simon Ailo Hætta i aksjon. (Foto: Are Turi)
Først var det med hund og til fots, og så ble det mopeder på sommeren, så trehjulinger, så firehjulinger, men nå er det sekshjulinger som er det foretrukne redskapet i reindrifta på barmark. (Foto: Are Turi)
Reingjerdet bygges provisorisk. (Foto: Are Turi)
Nå er reinen inne i gjerdet, og båndet kan pakkes sammen, og ingen rein stakk av. Sekkestrie settes opp for at reinen ikke skal gå mot gjerdet. (Foto: Are Turi)
Sekkestrien kommer på plass. (Foto: Are Turi)
Sekkestrien sikres. (Foto: Are Turi)
Den røde greia brukes til å drive passe store porsjoner av flokken inn i innhegninga av treverk med port i begge ender for å nummerere kalvene og for å ta dem ut til merking. Hver enkelt kalv fanges inn for hånd av både store og små hjelpere. Også barn er med på det når de er store og sterke nok til å håndtere en kalv. (Foto: Are Turi)
Venteavdelingen av gjerdet har gress å beite på hvis reinen ønsker å ete. (Foto: Are Turi)
Nummereringen er for å se hvilken mor den følger og på den måten vite hvem sin reinkalv det er og hvordan den skal merkes. Nummerskiltet tas av når merking i øret er over. (Foto: Are Turi)
To barn fanger hver sin rein for å henge på skilt. (Foto: Are Turi)
Skilt med gummibånd. (Foto: Are Turi)
Etter nummereringa er det en lang pause for alle som ikke skal ut i flokken for å finne ut hvilken kalv med hvilket nummer som følger hvilken simle. (Foto: Are Turi)
Det var nokså kaldt, og vi begynte å jobbe i 21-tida og 22.30 til 0.45 var det pause for meg som ikke hadde jobben med å kjenne rein og finne eieren til kalvene, men for eksempel Simon Ailo i oransje jakke ble nokså kald av å være ute midt på natta, og da var det godt å komme inn i en vedfyrt teltgamme. Vi fyrte i ovnen. Med mørk jakke hans bror Ole Henrik Hætta som også var der for å merke rein, de to brødrene jobber i reindrifta på heltid, mens Lena Romsdal Hætta er lektor på videregående skolen i Alta og bare deltid i reindrifta. (Foto: Are Turi)
Det er Simon Ailo og Lena sin sønn Simon Helge Hætta som her merker en kalv med skarp kniv i øret. Det gjør selvfølgelig vondt, men det går fort over får vi tro, men for resten av livet vil reinen ha en viss age for folk. (Foto: Are Turi)
De sitter på gummimatter for å ha det mer komfortabelt for knærne. (Foto: Are Turi)
Også kvinner merker med kniv. Her er mor Berit Inga Hætta og hennes datter Inga Risten som fører kniven. (Foto: Are Turi)
Det var fire stasjoner med merkere. (Foto: Are Turi)
I tidligere tider brukte man ikke nummerskilt, og man fanget kalvene med lasso når man så hvilken simle den fulgte, men Lena sa at det går fortere med nummer i en mindre innhengning hvor man kan ta kalven med hendene. (Foto: Are Turi)
Lena Romsdal Hætta med lista over hvem som eier hvilken kalv med nummer og simler. (Foto: Are Turi)
Det er et helt eget liv å være i reindrifta. (Foto: Are Turi)
Her slippes flokken ut etter at kalvene er merket. Det tar litt tid før de skjønner at de er fri, men når de først oppdager åpningen i gjerdet, så følger resten på. (Foto: Are Turi)