Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «Men de elleve disipler drog til Galilea, til fjellet hvor Jesus hadde satt dem stevne.» (Matt.28,16)
Jesus hadde satt sine disipler stevne. Det var noe svært viktig Han hadde å si dem, før Han fór opp til himmelen. Stevnets hovedtema var: «Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler.»
Det er stevnetid over hele landet. Misjonsstevner fra nord til sør og fra øst til vest. Da samles unge og gamle, barn og voksne, fra alle steder. Misjonsfolket synger: «De kommer fra øst og vest, de kommer fra syd og nord, skal sitte til bords, med Jesus engang og høre Hans velkomstord…»
De pakker kofferter og bager med klær for oppholdet der stevnet skal være. Barna hopper og spretter av spenning og fryd. Men reisen dit kan bli lang. Da høres fra baksetet: «Er vi ikke snart framme?»
I dag kalles det ikke bare stevner, men konferanser. Er det noe finere enn å være på stevne? Det er også in med festival. Ja, ja, kjært barn har mange navn. Jeg velger å bruke det ordet som står i Bibelen. For Jesus kalte sammen til stevne.
Et annet stevne som omtales i Bibelen, er da profeten Elias satte folket stevne på Karmel. Dette stevnet kom de aldri til å glemme. Det står om det i 1.Kongebok kap.18. Alle Ba’al- profetene og israelittene med kong Akab var samlet der. Elias stilte folket på valg. Han spurte: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg Ham! Og dersom Ba’al er det, så følg ham! Men folket svarte ham ikke ett ord.» (Vers 21)
Vi kjenner historien om Ba’al-profetene som hinket rundt sitt alter og ropte på sin gud. De fikk aldri noe svar. Men Elias satte i stand Herrens alter, som var nedrevet, og tilberedte offeroksen på det. Tre ganger helte de vann over alteret og brennofferet, og også grøften rundt alteret ble fylt med vann. Så ba Elias til Gud, og Han svarte med ild.
Når Jesus kaller oss til stevne, så er det noe viktig Han vil tale om. Vi er kalt til å gå ut med evangeliet til alle folkeslag. Derfor driver vi misjonsarbeid. Dette kallet varer helt til Jesus kommer igjen. Det er hovedsaken.
Jesus sier: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord!»
Det er Jesus Messias som har all makt. Den er gitt Ham av Faderen. Ingen kan ta fra Ham denne makten. Djevelen har ingen makt over Ham, og heller ikke over dem som hører Ham til. I Heb.2,14–15 leser vi: «Da nå barna har del i kjød og blod, fikk også Han på samme vis del i det, for at Han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og utfri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid.»
Det er dette Paulus sier: «Døden er oppslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!» (1.Kor.15,54b–57)
Disiplene som kom til stevnemøte med Jesus, fikk høre seierherrens mektige ord. Det får også vi høre når vi samles til stevne med Jesus.
