(SPISS): Det norske flaggskipet Christian Radich ble nylig observert ved kai i Oslo med homoflagget i masten. Skip og flagg kan stå som et symbol for Norge. Foreldet og dødsmerket.
Homofili er en praksis som er forbannet i Guds Ord. Bibelen forklarer at Sodoma er satt til eksempel for hvordan det går med dem som utøver sodomi. Gud ødela Sodoma og Gomorra med ild og svovel. Der byen lå, er det i dag en saltsjø, kalt Dødehavet. I den er det intet levende vesen.
Homofile tog og fester er et rop mot Gud for å få mer av det Gud forbanner. Ingen nasjon kan overleve dette. Det fikk også Romerriket merke. Norge kan heller ikke undra seg Guds straff og nasjonens undergang. Homoflagget på Christian Radich spotter den levende Gud.
Guds Ord taler klart om at homofil praksis er synd og advarer mot slikt.
«Når en mann ligger hos en annen mann som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en motbydelig gjerning. De skal dø. Deres blod være over dem!» (3. Mos. 20, 13)
«Og Han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i fremtiden.» 2. Pet. 2, 1–6.
«Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brente i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse. Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overgav Gud dem til et udugelig sinn, slik at de gjør slikt som ikke sømmer seg.» (Rom. 1, 26–28)
Forut for Sodomas brøde var fosterdrapet, også kalt abort. Det er en himmelropende synd. Blodet av myrdede barn roper til himmelen. På sykehus blir barna myrdet. For et svakt barn som mamma og pappa vil ha, kan legene sette alt inn for å redde barnet. På et annet rom kan et sterkt, men uønsket barn hive etter pusten i fem–ti minutter før livet ebber ut og foreldre og samfunn er glad for å bli kvitt Guds skapning.
Det femte bud i Luthers lille katekisme lyder slik: Du skal ikke slå ihjel. Abort er å slå ihjel et barn, enten det skjer med kniv, tang, kvelning eller piller.
Det er som om barna ofres på velferdens alter. Bibelen advarer gjentatte ganger om ofringer på tofethaugene. Dette var trolig steder hvor man la barna i armene på en gudestatue og lot barna brenne opp. Tofettrommene overdøvet skrikene som kunne forstyrre samvittighetene til foreldre og avgudsprester.
LES: (3. Mos. 18, 21), (5. Mos. 12, 31), (2. Kongebok 16, 3; 17, 17; 21, 6; 23, 10 og 13) (Jesaja 30, 33), (Jeremias 7, 31–32; 35)
Det første bud i Luthers Lille Katekisme er «Du skal ikke ha andre guder enn meg». Norge er i ferd med å forlate den kristne tro, arven etter Olav den hellige. Det var den kristne tro som førte til at man sluttet å drepe barn ved å sette dem ut i skogen for å dø. Nå dreper staten barn med skatte- og oljepenger. Velsignelsens rikdom er blitt en forbannelse for land og folk.
Homofile par føder ikke barn. Folk som tar abort, øker heller ikke folketallet. Det er dette alt fra statsministeren til kirkefolk og presse hyller under det som ofte blir kalt regnbueflagget. Det er symbolet på en dødskultur.
Samtidig som nasjonen Norge nyter å utslette seg selv, kommer fremmede religioner inn i landet. Bedehus avvikles. Kirkeklokkene slår forgjeves for å fylle tomme trebenker. Minareter stiger til vers. Mange andre ismer og fantasifulle religioner trer frem i det som en gang var et kristent land. Ofte innført av fremmede folk.
Homoflagget i masten på Christian Racich er et bilde på forfallet som har overtatt den norske skuta. Det kan før eller senere ende med skipbrudd.