Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for?» (Salme 27,1)
Det er kong David som stemmer i denne salmen. Han var den store kongen i Israel. Han var aldri redd. Da han som ung gutt gikk mot den store giganten Goliat, var han ikke redd. Vi kjenner til denne historien fra søndagsskolen.
Kong David måtte kjempe mange kamper etter at han ble kronet til konge. Det var mange fiender som ville ta hans liv. Det var både ytre og indre fiender han måtte slåss mot. Det var ingen enkel sak. En av hans sønner ville ta kongemakten. Absalom, som var tredje eldste av hans sønner, ville tilrive seg tronen. (Vi leser denne historien i 2. Sam. 15)
Det ble en opprivende tid for kong David, som måtte flykte for sin sønn. Det var en mørk og vond tid.
Han sier i begynnelsen av denne salmen: «Herren er mitt lys …» Midt i alt det mørke og triste var Herren hans lys. Vi ser at lys og mørke er to begreper som omtales i Bibelen. Dette er to viktige sannheter som vi skal merke oss.
Ordet «mørke» omfatter alt som har med ondskap å gjøre. Dette er det som Satan står for. Jesus sier: «Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut.» (Joh.12,31)
Djevelen bruker mørket for å dekke sin onde hensikt med oss. Jesus sier at han er en løgner. Han vil bare ødelegge menneskeliv.
Det andre ordet er: «Lys». Jesus sier: «Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh.8,12)
Jesus er lyset som skinner opp i vår mørke verden. Han sier at når vi følger Ham, så har vi livets lys. Dette lyset står for alt det gode Gud gir oss. Vi trenger ikke famle oss fram i mørke.
Kong Davids vitnesbyrd var at Herren var hans vern. Likesom David måtte kjempe mot fiender, må vi kjempe mot djevelens listige angrep. Men det er én som går med i denne strid, som Luther sier i salmen: «Vår Gud Han er så fast en borg, Han er vårt skjold og verge.»
Vi har et livsvern mot Satans onde piler. Når vi har Guds fulle rustning på, da er vi trygge og står sterke i åndskampen. (Les Ef.6,10–17)
Luther sier: «Vår egen makt er intet verd, vi var helt snart nedhugne. Men én går frem i denne ferd, for ham må allting bugne. Vil du Hans navn få visst? Han heter Jesus Krist, den høvding for Guds hær, i Ham kun frelse er. Han marken skal beholde!»
