Av sivil agr. Jørgen Høgetveit
Det er noe man skulle forstått og mobilisert kraftig mot for lenge siden. Riktignok har man sagt Nei i to folkeavstemninger, men det er ikke nok når motkreftene er så ideologisk mål- og maktbevisst som de viste seg å være. I de store og bærende saker (energi, mat, forsvar osv) vil staten noe annet i folkehjemmet enn folket. Det er folkets nasjonale hjem – og like lite som vi river eller lar andre flytte inn og overta det hjemmet vi eier – like selvsagt river eller overlater man vårt nasjonale hjem til andre. Får man ikke oppløst folkehjemmet på den ene måten, finns det mange måter. Dette forstår de velutdannede ideologene nok til å manøvrere seg inn i nasjonens sentrale maktposisjoner – og driver omformingen derifra. De vet hva basis i nasjonalstaten er og hvordan de skal oppløse – på vei til internasjonalisering, evt. en utopi. Og med et sentralisert Norge samt et enormt byråkrati forandrer man det meste. (Finland har 1/3 av byråkratiet i et like stort folk).
Dette perspektiv bør en ha med seg inn i alle saker om hovedrelasjonene (relasjonen til Gud, relasjonen til medmennesket og natur og ting) også i denne konkrete sak som i denne omgang handler om sentralisering av Norsk Landbruksrådgivning og Nordisk komite for nye kostholdsråd. Det siste viser seg å være båret frem av ideologiske krefter som dropper vitenskapen og styres av «grønt skifte» og manglende kunnskaper om fotosyntesen og CO2. Notatene komiteen baserer seg på, omtales slik i en helsides uttale fra sentrale representanter for landbruket i Norden: «Denne ideologiske måten å handtere ernæringsvitenskap på har fanget mer enn 600 forskeres oppmerksomhet over hele verden». I Norge medførte det at to av de oppnevnte topp-forskere fra NIBIO, trakk seg. Det synes ikke som man i notatene om målsettingen har forstått hva menneske-kroppen krever og hvordan dette skal og kan tilfredsstilles ved rett forvaltning av de tilgjengelige naturressurser i nasjonen. M.a.o. stinker det internasjonalisering lang vei – antagelig helt til Davos og World Economic Forum og deres tenkning om utfasing av rødt kjøtt (beiter og drøvtyggervomma) og produksjon av proteiner på insekter, marker etc. Man bør ikke glemme at de potente proteiner er så mangt. Man har allerede begynt slik produksjon i Norge, og div. av den slags mel som supplere mjøl i brød som omsettes. Alt til «folkets beste», reduksjon av CO2 og «grønt skifte» – i en nasjon som har hatt en grønn profil i århundrer.
Dette må man ha i bakhodet når man ser videre på sentraliseringa av NLR som skal gi bøndene råd om bruk av arealene og hvilke produksjoner de bør satse på. Nå har Bondelaget forhandlet seg fram til 100 millioner som presser fram denne sentraliseringen – ellers får de ikke de 100 millionene. Det man ikke kan se bort fra når man samler makta på denne måten, er at staten med sin ideologi over tid vil presse fram den ønskede produksjon i tråd med det som er nevnt over. Og dette i et land hvor 60 prosent av jordbruksarealene kun kan brukes til gras og fòr for drøvtyggere. De store beitearealene vil også tas ut av produksjon – og proteintilgangen kommer i betydelig fra nevnte kilder. Disse proteinene blir ikke den store festmat. En undres også om de er analysert for sin biologiske verdi for menneskekroppen. I tillegg bør nevnes at Skaperen selv har uttalt seg om den slags spise i 3. Mosebok 11, 41-47. og jeg regner det for sikkert at Skaperen vet hvordan Skaprverket fungere.
Siden jeg har vært jordbrukssjef i over 30 år, har jeg kunnet følge utviklinga av råd- og planlegginga for landbruket på nært hold – også fra da de i 1990 åra begynte demonteringen av Landbruks- og Fylkes-landsbrukskontorene, og NLR tok over rådgivninga, til man nå sentraliseres mot krefter jeg frykter. Det er mer enn tilfeldig at disse fenomen m.m.fl. dukker opp bortimot parallelt og synes med ødeleggende målsetting og konsekvenser. Uansett bør dette holdes et våkent øye med – om mediemakta selvsagt kaller dette konspirasjonsteorier og «faktasjekker» det med inhabile folk aldri så mye. Og helt til slutt: Tenk hvor flott og enkelt det blir å pepre heiene med vindmøller når alt det «røde kjøttet» er borte.