Av John Skåland
Da de utsultede russiske krigsfangene under den andre verdenskrig skulle takke Kristine Ribland for maten, laget de et kors og satte det inn i en flaske. Sønnen Tormod Jendal (71) vokter flasken med korset som et klenodium fra sin mor.
Etter at Tyskland startet sin offensiv mot Sovjetunionen 22. juni 1941, den såkalte operasjon Barbarossa, ble det etter hvert tatt mellom fem og seks millioner krigsfanger. De fleste av disse fikk en umenneskelig behandling, og store mengder døde som følge av sult, sykdom og tvangsarbeid.
Til Norge sendte den tyske krigsmakten nærmere 100.000 sovjetiske krigsfanger. Mer enn 13.000 av disse mistet livet mens de var på norsk jord. Også i Norge arbeidet de sovjetiske fangene under ekstreme forhold hvor mange døde av ren mishandling, sult og fornedrelse.
Det var ikke helt uvanlig at nordmenn syntes synd på disse stakkars utsultede fangene som ofte ble drevet fra leirer i lokalmiljøet og ut til dagens tvangsarbeid. Det var strengt forbudt å gi fangene mat, men likevel ble dette gjort på mange finurlige måter. Det hendte også at de tyske vokterne snudde ryggen til og lot nordmenn gi mat til fangene. Som takk hendte det veldig ofte at de norske hjelperne fikk tilbake gaver fra fangene – ofte utskårne fugler eller annet håndverk som fangene kunne produsere i leirene.
I Flekkefjord kommune, nærmere bestemt på Sira, fantes det en russeleir på Lendemoen hvor nå idrettsanlegget er. Her var omtrent 90 krigsfanger som var i tvangsarbeid. Flere av disse ble daglig drevet på broa over elva til østsiden, og videre på veien utover Sirnesmoen mot Sirnes stasjon. Helt inntil denne veien ligger i dag som den gang eiendommen Sirnesvegen 99. Tormod Jendal, 71 år, bor her alene nå. Han er i besittelse av et helt unikt klenodium som hans mor fikk i gave fra de sovjetiske krigsfangene.
Klenodiet er en flaske, sannsynligvis en brennevinsflaske, hvor det er laget et kors med Jesus på, inne i flaska. I tillegg er det en del symbolske tegn som sannsynligvis er vanlige i øst-kirken. Alt er laget inn gjennom den smale flaskeåpningen – umulig å forstå hvordan de har greid dette.
Krigshistoriker Magne Haugland fra Søgne har studert klenodiet og sier han aldri har sett noe lignende.
Tormod Jendal forteller at moren, Kristine Ribland, bodde sammen med sine foreldre i huset under krigen. Det var alltid hun som bakte lefser og flatbrød i kjelleren, og da luktet det godt langt ut i Sirnesvegen. Når da fangene kom forbi og kjente lukten, løp noen ned bak huset og inn til Kristine, og hun gav dem nok rikelig av baksten. Dette skjedde ofte den tiden fangene var på Sira. Leiren hvor de sov, lå en snau kilometer lenger oppe ved elva.
Fangene har åpenbart satt enorm pris på denne vennligheten, og en dag overleverte de denne unike gaven til Kristine. Sønnen Tormod tar meget godt vare på den verdifulle gjenstanden. Kanskje flere av fangene søkte sin trøst til Frelseren på korset i sin nød og elendighet i Norge.