Av Finn Indrebø
(KOMMENTAR): Når vi leser om innsettelser av nye biskoper eller de omtales i aviser, sitter vi igjen med spørsmålet: «Hva er egentlig dette for noe? Har det noe med Gud eller teologi å gjøre? Eller er det bare religiøs, politisk idealisme?» For jeg savner at en vil uttale seg med et bibelsk innhold, der det er tale om at en blir frelst fra syndens, dødens og djevelens makt. At en vil forkynne lov og evangelium og ta et oppgjør med bibelkritikken og dens omtolkning av evangeliet og apostlenes lære. At en vil forkynne omvendelse fra synden og ikke bare dåp. At en vil forkynne Ordets kraft til tjeneste og helliggjørelse, og samtidig holde frem gjerningsrettferdighetens store fare. At en vil holde frem den kristnes syndighet og anfektelsens nødvendighet i troslivet. At en vil forkynne det frigjørende budskap i Kristus, om hans nåde til fortapte syndere. At en vil holde frem korsets teologi. Og soning, forsoning og Guds hellighet.
Ja, jeg kunne nevnt mer, men hvor blir det av dette helt sentrale i den kristne tro når en vil presentere seg som kristen og hva kristen tro er. Når disse ting holdes utenfor, må en jo spørre: «Hva er det en egentlig vil i Herrens tjeneste?» Skulle vi ikke kunne forlange bibelsk substans av den som skal tjene i kirken? Jeg savner det.