Av Willy Morten Nilsen
Jesus og disiplene var på vei til Jerusalem, til påskehøytiden. Da de nærmet seg byen, hadde Jesus et oppdrag til to av disiplene. De skulle gå inn i landsbyen som lå foran dem. Der skulle de finne en eselfole som stod bundet, som ennå ikke noe menneske hadde sittet på, og de skulle løse den og føre den til Ham. (Mark.11,1ff)
En liten eselfole som stod bundet, sammen med moren sin. Ingen hadde brukt den som ridedyr. Kunne den bære en voksen mann?
Jesus sa at dersom noen spurte hvorfor de løste folen, skulle de si: «Herren har bruk for den.» (Mark.11,3)
Ser du for deg situasjonen?
Jeg ser for meg den lille eselfolen. Der kommer to voksne menn som løser den og moren. Han som eide dem, spør: «Hva er det dere gjør? Løser dere folen?» De svarte slik Jesus hadde sagt dem: «Herren har bruk for den.»
Dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var sagt ved profeten: Se, din konge kommer til deg, saktmodig, ridende på et esel – på trelldyrets fole. (Sak.9,9)
I Joh.6 leser vi om brødunderet i ørkenen.
En liten gutt gikk for å høre på Jesus. Mange mennesker var på vei dit. Moren hadde sendt med ham en kurv med fem små byggbrød og to små fisker. Det skulle klare seg for et par timer. Jesus talte lenge. Så spurte Jesus en av disiplene, Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få noe å ete?» Filip visste ikke hva de skulle gjøre. Jesus visste selv hva Han ville gjøre, men Han satte Filip på prøve.
Andreas, bror til Simon Peter, fortalte Jesus om den lille gutten med nistekurven. Men fem små brød og to små fisker måtte jo være altfor lite til så mange. Jesus kunne bruke det, – det ble nok til alle som var samlet, og enda tolv fulle kurver av det som ble til overs etter at de hadde spist. (Joh. 6,6ff)
Du tenker kanskje slik som disiplene, – at du ikke har noe som kan være til nytte for Jesus. Jesus har bruk for deg. Han har gitt deg evner og krefter til å bruke til Hans ære.
I en sang av Lina Sandell synger vi: «Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt, stå ei ledig mens dagene flyr! Etter vår kommer høst, og på dag følger natt, og kan hende ny morgen ei gryr. Mens det ennå er tid, så Guds ord på ditt sted, og din gjerning skal modnes i fred.»
I det andre verset av sangen står det: «Gjør det lille du kan, og tenk slett ikke på at så ringe og lite det er! Hvordan skulle du da med frimodighet gå dit din mester vil sende deg her? Er det arbeid du fikk, som en dråpe i hav, vær tilfreds at til deg Han det gav!»
