På det ekstraordinære fylkestinget ble høringsinnspillet om evaluering, les; oppdeling eller å beholde statsforvalterembetene (tidligere Fylkesmannen) behandlet. Flertallet, 40-16, stemte for oppdeling, slik at Troms får sin egen statsforvalter og Finnmark sin egen, i tråd med oppdelinga av Troms og Finnmark fylkeskommune fra 2024, skriver Troms og Finnmark fylkeskommune på sin nettside.
Slik lyder det ti-punkts lange vedtaket fra dagens fylkesting som ble avholdt på digitalt på Teams:
- Fylkestinget i Troms og Finnmark mener at statsforvalteren i Troms og Finnmark må følge fylkesgrensen og dermed deles som følge av at fylkeskommunen deles fra 1.1.24.
- Fylkestinget i Troms og Finnmark mener det er en svakhet ved rapporten at tittelen «Færre og bedre» samt formulering av hovedfunnene, fremhever forhold som taler for å opprettholde dagens struktur, mens forhold som taler for endring i liten grad blir nevnt.
- Fylkestinget i Troms og Finnmark vil påpeke at evalueringen fra DFØ mangler oppmerksomhet rundt statssikkerhet, suverenitetshevdelse, samfunnssikkerhet og beredskap. Dette er elementer som må vektlegges spesielt i vurderingen av hvilken geografisk inndeling som er hensiktsmessig for statsforvalterembetet i Troms og Finnmark.
- I vurderinger av framtidig geografisk struktur for statsforvalteren i Troms og Finnmark må grunnleggende nasjonale sikkerhetsinteresser settes foran enkeltstående vurderinger rundt rekruttering av kompetanse, etablering av større fagmiljøer og andre forhold som evalueringsrapporten tar for seg. Det følger av dette at det må være egen statsforvalter for Finnmark.
- Fylkestinget i Troms og Finnmark mener at statsforvalteren i Troms og Finnmark må deles når fylkeskommunen deles for å bedre koordinere samhandlingen på beredskapsfeltet. Det må opprettes fylkesberedskapsråd for hvert av fylkene når fylket blir delt.
- Fylkestinget i Troms og Finnmark mener at de nye fylkene etter deling, både i rollen som regional planmyndighet og samfunnsutviklere er avhengig av et godt, nært og strategisk samarbeid med statsforvalteren. Med en statsforvalter for hvert fylke blir antall arenaer kommuner deltar på færre. Dette vil styrke både dialogen med kommunene, harmonisering av praksis og samordning og det vil være lettere å ha et godt og koordinert strategisk samarbeid om samfunnsutvikling i regionen.
- Fylkestinget i Troms og Finnmark vil vektlegge betydningen av å ivareta urfolksperspektivet i sammenheng med statsforvalterstrukturen og vektlegger også i denne sammenhengen at det bør være egen statsforvalter for hvert av fylkene da kommunene har ulike utfordringer og behov.
- Fylkestinget i Troms og Finnmark forventer at statsforvalteren er en sentral premissleverandør for nasjonale myndigheter når det gjelder å belyse behov innen alle samfunnsforhold i sitt fylke. I dagens sikkerhetssituasjon er Finnmark i en særstilling og det er dermed helt avgjørende at det er en egen statsforvalter i Finnmark. På bakgrunn av de særskilte utfordringene i de to framtidige fylkene, vil det være en klar styrke med hensyn til å fremme ulike behov overfor nasjonale myndigheter at det også er en egen statsforvalter i Troms.
- Fylkestinget i Troms og Finnmark legger merker til at evalueringsrapporten vier mye oppmerksomhet rundt temaet rekruttering, kompetanse og robuste fagmiljø og vil oppfordre KDD og andre virkemiddelforvaltere til å se etter andre løsninger på rekrutteringsutfordringer etc. enn å sentralisere virksomhet og bygge større miljøer. Dersom det skulle vise seg at det utfordringer med å rekruttere personer med riktig kompetanse, er dette et problem som må møtes med andre tiltak og virkemidler enn å fortsatt ha en felles statsforvalter for Troms og Finnmark. Fylkestinget understreker at statsforvalteren må være i stand til å ivareta rettsikkerheten til innbyggerne i både framtidige Troms og Finnmark fylker.
- I et delt fylke med felles statsforvalter vil Troms ha flest kommuner og 2/3 av befolkningen. Det er grunn til å anta at ressursbruken må tilpasses dette når fylket blir delt og at det ikke vil være legitimitet for å prioritere sårbare kommuner i Finnmark på bekostning av kommuner i Troms. For å sikre en ressursbruk som er tilpasset kommunenes behov i hvert av fylkene må det være en statsforvalter for hvert fylke.