Av Vidar Norberg
(15. januar 2023): Vestens demokratier står nå overfor et viktig valg. Skal de forsyne Ukraina med våpen og humanitær hjelp, eller skal de la den første dominobrikken i Europa falle for russisk krigføring. Hvem blir da den neste som faller?
–De gjør oss en tjeneste, de kjemper for oss, sa den pensjonerte amerikanske generalen og tidligere lederen for NATO-styrkene i Europa, Wesley Clark.
Han stilte spørsmål om en russisk seier vil gi inntrengeren mot og til slutt koste amerikanske liv.
Den russiske krig mot Ukraina startet med mobilisering langs grensene til Ukraina. Så fulgte en spesialoperasjon som skulle vare noen dager. Men de russiske styrkene lyktes ikke i å ta Kiev med regjering og president og innsette sine marionetter. Dermed var en regulær russisk krig i gang mot Ukraina. Til å begynne med gikk det ganske bra for Russland. Men med massiv militær hjelp fra USA og litt fra Storbritannia snudde Russlands krigslykke. Ukraina fikk etterretningsinformasjon om hvor de russiske styrkene oppholdt seg, og våpen som kunne ta dem ut. I Kherson måtte russerne nylig trekke seg tilbake om de da ikke flyktet etter store tap. Den gamle taktikken med mer eller mindre treffsikkert artilleri som ødelegger det meste av liv og eiendom, var gått ut på dato i møte med ny teknologi. En delvis oppkalling og mobilisering av friske soldater var heller ikke nok, også fordi den russiske kampmoralen var dårlig.
Mens vinterkulden knuger Ukraina, har Russland tatt i bruk en ny strategi. De sender sine krysserraketter og enkle iranske terrordroner mot Ukrainas infrastruktur. Russland håper på å ødelegge elektrisitetsforsyningen slik at kampmoralen fryses ut av folket. Flere steder er folk uten vann og kloakk. Ifølge vitneskildringer har russerne også ødelagt kornlagre, slik at det blir lite såkorn når jorda tiner opp igjen. Det er den samme taktikk som Sovjetunionens diktator Josef Stalin sto bak da han kollektiviserte landbruket og sultet folket i Ukraina på 1930-tallet. Det sies at 3,9 millioner mennesker døde. Målet var og er at folket i Ukraina skal undertvinges Moskva.
Russland har nok også et ønske om å endre europeernes støtte til Ukraina. Håpet er at mangel på gass og energi skal føre til så høye strømpriser og så alvorlige plager for velstand og industri, at europeerne går lei av krigen og vender ryggen til Ukraina så sperrene for russisk okkupasjon åpnes opp.
Vladimir Putin har også truet med bruk av kjernefysiske våpen. Dette er trolig et forsøk på å avskrekke vestlige land fra å overføre avanserte våpen til Ukraina. Så langt har ikke USAs president Joe Biden latt seg skremme, men sendt både penger og store mengder moderne militært utstyr til Ukraina.
Man kan kanskje si at den russiske spesialoperasjonen er gått over til en konvensjonell krig. Nå vinterstid er det blitt en utmattelseskrig. Det ble nylig påpekt at skal Ukraina holde stand, er de avhengige av konstant hjelp, påfyll av våpen.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj trygler om mer våpen og penger. Han ønsker avanserte Patriot-raketter fra USA, og han har bedt om israelske luftvernraketter fra Israel som er langt billigere og kanskje bedre for å ta ned russiske raketter og spesielt iranske terrordroner. Israel har en delikat balanse i Syria, hvor det er Russland som har siste ordet. Israel gjennomfører stadige angrep mot iranske mål i Syria. Russland vender seg bort fordi de ikke helt liker konkurranse med Iran om makten der. Om Israel skulle selge raketter til Ukraina, er det frykt for at Russland kan aktivisere S-300 eller S-400 mot israelske jagerfly. Så Israel er forsiktig og har til nå bare sendt humanitær hjelp til Ukraina.
Både i Israel og USA er det trolig en viss frykt for at militære hemmeligheter skal bli avslørt om Russland får tak i moderne avanserte våpen fra Vesten. Man vet jo at Russland ikke fant opp kruttet, men fikk oppskriften på atomvåpen via spioner og forrædere.
Om hele Ukraina skulle bli en ødelagt slagmark med folk som har rømt eller flyktet, vil Russland vinne krigen og ta tilbake den tidligere sovjetiske republikken som fikk sin selvstendighet i 1991. Russland er stort, og de kan bombe hensynsløst utmattende og lenge.
Spørsmålet er om Ukraina blir dominobrikken som veltes og slik at flere land følger etter. Kanskje også Øst-Finnmark om enkelte i det russiske presteskapet får sin vilje, helt frem til kirka i Neiden og videre til Tana.