Av Vidar Norberg
(KOMMENTAR): Et av Finnmarks største problem er at fiske og fangst på havet er forbeholdt en liten kvoteadel som får fiske. De andre er jaget på land. Men det er trolig bare fritt fiske for alle som kan føre til at folk flytter og bosetter seg i landsdelen.
Noen politikere, lokalt og sentralt, tror at man kan trekke folk til Finnmark med gratis barnehager, kulturtiltak, billige fergebilletter og vindmøller. Men folk kommer neppe for å få statssubsidierte glansbilder.
Det er særlig fiske og fangst som opp gjennom tidene har trukket mennesker til Finnmark. En liten båt og en jordflekk kunne i gamle dager skape utkomme for en familie.
Man burde nå prøve om flere vil flytte til Finnmark om man kan skaffe seg inntekter av en båt på sjøen uten å tilhøre kvoteadelen. Den muligheten ble vel avskaffet med kvotereguleringene på 1980-tallet. Siden har fiskebruk råtnet, og folket har flyttet fra sted og fiskevær.
Dette er en styrt og ønsket politikk fra Stortinget. Etter at den fiskeripolitiske fiasko er blitt åpenbar, bør lovene nå endres. Bort med kvoteprivelegier slik at alle som har lyst til å prøve seg på havet, kan få lov til å fiske og fange krabber.
Den mengde fisk som «forskerne» på sine kontor mener er tilgjengelig å fiske, bør alle få fiske på til totalkvoten er tatt. Det har tidligere vært en gudgitt allemannsrett. Den må man ta tilbake.
Selvsagt vil det gå utover kvoteadelen som skal drifte båt med alle fasiliteter og bekvemmeligheter. Men privilegieregimet for en kvoteadel tjener neppe fylket.
Eventyret Finnmark har ofte vært det man henter fra hav og jord. La alle få del i det. Alt fra spissbåten til sjarken, bankbåten og tråleren så lenge fangsten leveres i Finnmark.
Ta også olje og gass på land i Finnmark. Alt annet er utbytting av Finnmark. Men utbytting fra nord til sør er det vel stort sett enighet om på Stortinget.