Av John Skåland
(KOMMENTAR): Stortingsrepresentant for Høyre, Ingjerd Schou, hadde et innlegg i Dagen 6. januar om dette tema, men med overskriften «Bosetninger til besvær». Hun konkluderer med følgende: «Men bosetningene er kontroversielle, og det er ikke sikkert dette er tiden det gagner Israel å øke byggeaktiviteten.»
Mitt spørsmål blir da: NÅR er rette tiden for Israel å få lov til å bygge ut sitt land slik alle andre folk og land gjør uten innvendinger fra verden omkring?
Jeg har vært så heldig å fått lov å følge den jødiske bosetterbevegelsen på nært hold siden 1978 da jeg besøkte området for første gang. Siden den gang har jeg fått være budbringer fra mange i Norge som har gitt millioner av norske kroner nettopp til disse bosetningene. Nettopp på grunn av denne vår støtte fratok norske myndigheter vår organisasjon, Karmel-Instituttet, retten til å gi våre givere skattefradrag. Så viktig var det og er fortsatt for våre myndigheter å hindre støtte til disse jødene som bygger hus på sine fedres jord.
Men vår støtte vil vi fortsette med fordi vi tror dette er rett ut fra Guds Ord, fra den såkalte folkeretten og ikke minst moralsk.
Disse landområdene er kjernelandet av landet Israel fra gammel tid. Det var dette området som Gud lovet å gi sitt jødiske folk Israel.
Videre bestemte de allierte seierherrene etter første verdenskrig at ikke bare det som er Israel i dag, men også hele landet Jordan skulle være jødisk hjemland. Det var dette Japan, Italia, Storbritannia og Frankrike besluttet i San Remo i 1920.
Moralsk skulle det bare mangle at ikke minst Norge, hvis politifolk hentet ut de norske jødene til sin undergang høsten 1942, støtter jødene nå i 2023 i å innta den lille flekken av land de har fått midt i den store araberverdenen.
En av mine jødiske venner i nybyggerbevegelsen fortalte følgende:
«Vi var noen ungdommer rundt 20 år. Vi tror på Bibelens profetier bl.a. om landløftene. Rundt 1978 inntok vi en høyde i sentrale Samaria. Vi bodde kummerlig i telt, og det var temmelig trasig med små barn. En dag fikk vi overlevert et brev fra USAs president Jimmy Carter. Han skrev høflig og ba oss være vennlige å fjerne oss fra denne høyden fordi det var en fare for verdensfreden.»
Hele gruppen av ungdommer satte seg ned for å drøfte hvilket svar de skulle gi den amerikanske presidenten. De skrev følgende brev:
«Kjære president Carter. Når du som verdens mektigste mann bryr deg om noen ungdommer i telt i et lite land som nesten ikke er synlig på kartet, og på den andre siden av jordkloden, da må du forstå at vi jødiske ungdommer som har våre telt midt i hjertet av landet som Gud lovet oss, og hvor våre fedre bodde og ligger begravet – da blir det enda mer viktig for oss å bli værende her. Derfor flytter vi ikke herfra.»
Denne min venn ble værende, og hvor teltene den gang var, er det nå en by.
Fordi dette er en åndskamp vil verden alltid kjempe imot Guds planer med det jødiske folket og staten Israel.
Selv er jeg evig takknemlig for at jeg har fått vie mye av mitt liv og min tid nettopp til å hjelpe jødene å bygge Israels land – og da spesielt i Samaria.
