Av Olav Berg Lyngmo
(KIRKEKOMMENTAR): Våren 1995 begynte Dnk for fullt å fjerne seg fra den kristne lære, slik det står skrevet i 2.Tim 4,3f.
Ved spørreundersøkelser blir det ofte satt opp forslag til svar, der det står «stryk det som ikke passer». Den holdningen er det blitt mer av i Den norske kirke. I den senere tid er det flere bibelske sannheter som er strøket. En biskop går foran med nye påfunn, og etter hvert følger de andre etter. Da Håkon E. Andersen (1925-2012) var biskop (1978-1990) nektet han ordinasjon til en mannlig cand.teol. som fornektet jomfrufødselen. Kandidaten vendte seg senere til en liberal biskop. Da fikk kandidaten ordinasjon. Bibeltro kandidater får ikke ordinasjon i Dnk. En kandidat som blir akseptert av en liberal biskop, avslører at han selv ikke står på Skriftens grunn. Først ute med ordinasjon av en heterofil samboer var kanskje Thor B. Jørgensen i Sør-Hålogaland? Var dette en «egen embetsmessig forvaltning»? Biskop Finn Wagle skriver i brev til KUF av 18.07.1997, at biskopene må få «egen embetsmessig forvaltning». Det er kanskje denne «egne forvaltning» som praktiseres når ubibelsk lære kommer inn i Dnk?
https://www.nrk.no/nordland/–biskopen-trosser-kirka-1.6452512
Etter det fatale bispemøtet i april 1995 var det både prester, valgmenigheter og andre som kalte den avsatte soknepresten Børre Arnold Knudsen (1937-2014) til «mot-biskop». Bispevigslingen fant sted i Kautokeino kirke 6. april 1997. Oppskriften for vigslingen var å finne i Konkordieboken, de lutherske bekjennelsesskrifter. Knudsen var en tilsynsmann som holdt «fast ved det troverdige ord etter læren, for at han kunne være i stand til både å formane ved den sunne lære og å tale til rette dem som sier imot». Se Tit 1,7-9 og 1Tim 3,2f.
Biskop dr.theol. Andreas Aarflot (f.1928), bispemøtets preses («erkebiskop») i tiden 1977-1998, var en lur mann! Under rettsaken mot finnmarkprestene (Arne Thorsen i Gamvik og Olav Berg Lyngmo i Katokeino i år 2000) husket han ikke sin egen homodebatt som var året før Rosemarie Köhn ble biskop. I Oslo Dagblad for 2. august 1992 sto det følgende: For første gang i norsk historie har et homofilt par fått velsignelse for sitt samliv i Den norske kirke. Begivenheten fant sted i Paulus kirke i Oslo. Forrettende prester var Liv Rosmer Fisknes og Grete Tobiassen. Aarflot gikk ikke til avskjedssak mot de to kvinnene, men derimot gikk han inn for avskjedssak mot finnmarksprestene. I Vårt Land for 5. april 2014 kunne vi lese at Aarflot har utarbeidet et forslag til forbønnsliturgi for homofile par. I 2003 fulgte biskop Per Oskar Kjølaas opp kampen med at kapellan Anniken Urianstad i Målselv skulle beholde stillingen etter at hun hadde inngått lesbisk partnerskap.
https://www.nrk.no/emne/strid-om-malselv-kapellan-_troms_-1.212098 Og Norges Samemisjon brøt med Per Oskar Kjølaas. https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/bryter-med-biskopen-1.212475 – Se også: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/KOenM/biskop-skilles-foerste-gang-i-norge
I Alta herredsrett ble finnmarksprestene frikjent av de to lekdommerne, men dømt av fagdommeren. Kanskje denne saken gjorde at fagdommeren straks etterpå fikk en bedre stilling sørpå? Frikjennelsen i herredsretten kom som et sjokk bl.a. på statens biskoper og på regjeringen Bondevik. Deretter forlot Bondevik-regjeringen sine taburetter i en gasskraftsak. Saken mot prestene ble overlatt til Trond Giske (Ap) som anket til Lagmannsretten etter at ankefristen var gått ut.
Mange teologer har vært «underveis». Noen var i begynnelsen medlemmer av Forening for Bibel og Bekjennelse, fbb.nu .Flere ble klar over at de kunne få en «fremtid» hvis de profilerte seg som «politisk korrekt». Det finnes dokumentasjoner om flere biskoper som har kjørt sine egne «løp». Stålsett ordinerte en homofil som levde i registrert partnerskap, til tjeneste på praktikum ved Universitetet i Oslo. Dessuten ble en homofil praktiserende tilsatt i Majorstuen menighet, VG 25.02.2003. Øvrige biskoper protesterte, men de ble snart overvunnet av taushet. Fordi frk. Köhn fikk sin egen kvinnelige ektefelle, kunne hun ikke nekte noen av sine prester å leve i samme forhold som hun selv. Se bladet Østlendingen, 31.8.2002. VG, 25.02.2003. Dagsavisen, 14.04.2014. Dagsrevyen, 09.04.2014. Det finnes flere dokumentasjoner!
Alle som får spørsmål om sitt kandidatur som bispekandidat får spørsmål som må samstemme med tidsåndens holdninger. To av spørsmålene er disse: Hvordan tenker du om vigsel av likekjønnede par i Den norske kirke? Er du åpen for å ordinere samboende prester? De kandidater som er positive i slike spørsmål, går videre til votering. Spørsmål om abort og aktiv dødshjelp ville også være relevante. Det er tidsånden som styrer Dnk og Samisk Kirkeråd. Sokneprest Bjarne Gustad ble fratatt konfirmantundervisningen i Kautokeino av Olav Øygard i Tromsø, fordi Gustad talte klart om forklaringene til Guds bud. Ansvaret for konfirmantene ble overlatt til prosten i Indre Finnmark prosti, som står på samme teologiske kurs som sin biskop.
Olav Øygard profilerte seg som en bibeltro prest da han ble ordinert av biskop Arvid H. Nergård i Karasjok kirke i 1981. Vi var flere som la merke til Øygards teologiske kursendring i herredsretten mot finnmarksprestene, som pågikk i Alta. Dette medvirket uten tvil til at Øygard havnet på Nord-Hålogaland bispestol i 2014. Øygard har nå klart markert seg for den homofililiberale teologien. Han medvirket i Artic Pride med regnbuemesse i Tromsø domkirke for første gang på sine åtte år som biskop. Han sa på Nordnytt (03.11.22) at det har vært en prosess i han selv. Han vil gi styrke til miljøet, og snakke om menneskeverd og kjærlighet. –Og Guds kjærlighet som er større enn alt!
https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-nordnytt/202211/DKTR98110322/avspiller
https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/biskop-deltar-pa-pride-for-forste-gang-1.16164154
Tidligere artikkel om samme sak: https://www.finnmarkshilsen.no/2022/12/02/min-siste-gudstjeneste-med-steinholt/
