(MINNEORD): Noen mennesker glemmer man aldri, selv om man bare har møtt dem et par ganger i livet. En av disse var Ole Johannessen i Hammerfest.
For en tid siden skrev predikant Svein Hansen et minneord om Ole Johannessen (89) i «Kamp & Seier» fra Finnmark Indremisjon.
Hansen mintes at Johannessen samlet materialer på byggeplasser i Hammerfest og trakk dem på akebrett til betaniakjelleren, før de ble fraktet til Repparfjord Ungdomssenter hvor de ble til en stor garasje. Det var nøysomhet som preget Johannessens liv. Hans ønske var at menneske skulle bli frelst.
Jeg møttes Ole Johannessen en vinterkveld i februar 2018 på møljekalas med torsk, lever og kamsemager på bedehuset Betania i Hammerfest. Vi kom begge til festen i brunhvit «islender», strikkagenser mot vinterkulden. Begge hadde nok arbeidet akkord for Johannessen mente at akkord er ikke rett fordi akkordarbeid tar på folks helse. Både han og jeg var glad i fisk og lever, som de fleste av vennene som satt ved festbordet. Under samværet var det både kaffe og kakemann, andakt, sang og musikk, samt samtale om Israel.
I løpet en av samtalene kom jeg til å invitere en kjenning på besøk til Jerusalem hvor jeg og min kone har bodd i 25 år.
–Får jeg også komme, spurte Ole Johannessen fra Saraby som var godt oppe i 80-årene.
–Ja, bare kom, svarte jeg spontant.
Han kom aldri til Jerusalem.
Johannessen døde nøyaktig én måned etter sin kone Astrids (96) død den 9. februar 2022. Han ble begravd fra Kvalsund kirke.
Men alle som har sett stjernen over Betlehem, skal en gang få se det himmelske Jerusalem. Se, det er vårt salige håp. (Matt. 2,2)
Vidar Norberg
