Av Vidar Norberg
For nazistene spilte det ingen rolle om jøder var døpt eller gått over til den kristne tro. Jødiske kristne ble likevel sporet opp og sendt til dødsleirene under den andre verdenskrig. For noen jøder som ventet på døden, var troen på Jesus en siste trøst i dette livet.
Forfatter Kelvin Crombie fra Australia har skrevet to bøker om jødiske kristne eller «ikke-ariske kristne» som var Nazi-Tysklands betegnelse på dem. Det er rektor og prest David Pileggi ved Den anglikanske kirke i Jerusalem som har oppfordret til dette nybrottsarbeidet for å fortelle historien om jødiske kristne under Adolf Hitlers tredje rike.
Nylig ble to bøker overlevert til assisterende direktør Reut Hershkovitz ved holocaust-museet Yad Vashems bibliotek og arkiver i Jerusalem. Den første boken heter «BAZYLI & ANNA JOCZ – JEWISH CHRISTIAN VICTIMS OF THE HOLOCAUST». Den andre boken har fått tittelen «Jewish Christians in the Netherlands during the Holocaust». De handler om hebraiske kristne i Polen og Nederland under holocaust.
–Jeg kjente ikke til dette. Dette er forbausende, sa en overrasket Hershkovitz da hun fikk presentert materialet.
Udfordringen var til stede under samtalen på Yad Vashem.
Spesiell interesse for holocaust
–Helt siden jeg var en ung gutt, har jeg hatt interesse for holocaust og det jødiske folk. I den anglikanske tradisjon var det mange som hjalp det jødiske folk under krigen i Europa, fortalte David Pileggi innledningsvis.
Presten i Den anglikanske kirke i Jerusalems gamleby har i flere år tatt med seg grupper til Polen hvor de har studert det jødiske folk og holocaust, eller «shoa» som er det ordet jødene benytter om den industrielle jødeutryddelsen under Adolf Hitlers tredje rikes vekst og fall.
–Jeg vil ikke «kristianisere» holocaust. Jeg vil heller ikke at minnet om de jødiske kristne skal forsvinne. Derfor ba jeg Kelvin Crombie om å undersøke saken rundt jødiske kristne, dem som har en dobbel identitet. Han startet arbeidet, og vi presenterer nå to bøker, sa Pileggi under presentasjonen på Yad Vashem.
Bibliotekar Reut Hershkovitz ville vite hvor lang tid dette bokarbeidet har tatt. Og hun fikk svar fra Kelvin Crombie.
–I 2018 startet jeg undersøkelsene om jødiske kristne. Ved Yad Vashem fant jeg mer materiale om saken. Videre undersøkte jeg misjonsarkiver fra arbeidet i Europa. Sammen med Pileggi reiste vi til Polen og besøkte fire av fem dødsleirer for å få oversikt over materialet.
Crombie har bodd i 25 år i Jerusalem og var godt kjent med holocaust, men å finne dokumentasjon om jødiske kristne under holocaust var noe helt annet.
–På slutten av 2018 reiste jeg på en fem ukers tur til Storbritannia, Canada og USA. Der gikk jeg igjennom 17 arkiver og fant betydelige mengder stoff om misjonsorganisasjoner som hadde arbeid i Europa før krigen. Alt var på engelsk, og det var en grei start.
På sporet av jødiske kristne
Å lete etter jødiske kristne under holocaust kan være som å lete etter en nål i en høystakk. Men Crombie var heldig. I Canada traff han Jakob Jocz som kunne fortelle om sine foreldre Bazyli og Anna Jocz.
Bazyli Jocz var pastor i en hebraisk kristen menighet med 120 mennesker i den polske hovedstaden Warszawa. Han ble skutt av nazistene i Lviv, men to barn overlevde. Mor ble slått halvt fordervet i Lviv og overlatt til seg selv for å dø. Hun overlevde og kom seg siden til England og fulgte med sønnen til Canada.
–Senere tilbød Tyskland krigserstatning til overlevende jøder. Sønnen Jacob Jocz’ advokat i Toronto tok kontakt med en tysk advokat. Tyskerne er grundige og ville selv undersøke om historien om familien Jocz var sann. Tyskland sendte etterforsker til Lviv og fant overlevende og andre innbyggere som kjente historien om familien Jocz. Dette bekreftet saken. Familien fikk dermed tilgang til originale dokumenter som den tyske undersøkelsen hadde frembrakt. Det er ikke ofte man finner slikt, fortalte Crombie på Yad Vashems kontor.
–Min tysk er ikke så god, men jeg avfotograferte dokumentene, og David Pileggis svigerdatter Debora, som er tysk, oversatte dem. Når jeg så datoene, var det nok til å forstå at far ble skutt av tyskerne. Det var masse bakgrunnsmateriale. Nå begynte vi å se historien om jødiske kristne. Det var som å finne en nål i en høystakk.
–Jeg forsto at denne familien var ganske representativ, og det var tusener eller titusener av jødiske kristne i Polen alene. Den store majoritet av disse døde i shoa. De ble ikke skilt ut fra andre jøder eller beskyttet fordi de var såkalte jødiske kristne. Faktum er at de ble nesten alle tatt bort. Denne historien ønsket David Pileggi at jeg skulle finne og undersøke. Dette er historien om familien Jocz. Med den forsøker vi å vise et større bilde.
–Det var for eksempel minst 4000 til 5000 jødiske kristne i Warszawa. Dette er dokumentert. Det var hundrevis i «Lodz», og mange gikk til dødsleiren Chelmno.
Crombie overrakte boken til Reut Hershkovitz i Yad Vashem.
–Dette er så fascinerende, sa hun og lovet at bøkene skal få en plass på Yad Vashem slik at de er tilgjengelige for flere.
Også en jødisk historie i Nederland
Celvin Crombies kone Lexie Crombie er fra Nederland. Han dro dit for å skaffe mer kunnskap om konas familiemedlemmer, parlamentsmedlem A.A.L. Rutgers og hans bror Victor Rutgers som var med i motstandsbevegelsen.
–Jeg oppdaget at det var en liste med navn på 1881 jøder som hadde klassifisert seg som jødiske kristne. Jeg skrev ned alle navnene for det er ikke lov til å avfotografere listen. Den kan heller ikke offentliggjøres før i 2046.
–Jeg har kryssjekket navnene for å finne ut hvor mange jødiske kristne som overlevde. Vi fant ut at 420 jødiske kristne i Nederland ble drept. Jeg sier ikke at alle var kristne.
Crombie forklarte at tallene kan være langt større. For mange kirkeledere var sterkt mot nazistene, og nazistene i Nederland ville ikke gå mot kirkene. Derfor ble det opprettet såkalte beskyttede grupper i Nederland. Men ifølge Crombie sa rikskommissær Arthur Seyss-Inquart til sine nazikollegaer at han hadde ingen intensjoner om å holde sine løfter og ville sende døpte jøder av sted når tiden var politisk bekvemmelig.
For å presentere jødiske kristne i Nederland under holocaust valgte Crombie ut to jødiske kristne protestanter og to jødiske kristne katolikker.
–En av dem var en pastor i en nederlandsk kirke. Han arbeidet til han døde i Mathausen konsentrasjonsleir. Den andre, som overlevde, var en som ble Jesus-troende under krigen.
Idith Stein ble født i Wroclaw i en jødisk familie. 30 år gammel konverterte hun til katolisismen og tok navnet «Teresa Benedicta av Korset». I begynnelsen av august 1942 ble hun arrestert av Gestapo og sendt til Westerbork konsentrasjonsleir i Nederland. Den 9. august kom hun til Auschwitz hvor nazistene drepte henne i gasskammeret sammen med 522 andre jøder som ble dømt til døden gjennom seleksjon. Pave Paul II kanoniserte henne i 11. oktober 1987.
–Den andre jødiske katolikken var en familie med åtte barn. Foreldrene var helt jødiske, men de ble jødiske kristne. Barna visste ikke om sin jødiske identitet.
–Dette er jo galskap, utbrøt Reut Hershkovitz fra Yad Vashem.
–Av disse åtte barna ble sju drept. Seks av dem var i kloster. De visste ikke en gang at de var jøder, men nazistene visste det. De kom til klosteret og tok dem ut. Et av barna hadde ikke vært ute av klosteret på 15 år. Nazistene sa at dere er jøder og blir arrestert. De ble sendt til Westerbork.
–Jeg er virkelig forbauset over det som er kommet frem i denne konversasjonen, sa Reut Hershkovitz fra Yad Vashem.
Isbryterne kommer for å brekke isen
–Det antydes at det er titusener av ikke-ariske kristne som tyskerne kalte dem. Er det ikke vanskelig å finne resten av historien når de fleste er døde, spurte KARMEL.
–Ja, du vil aldri finne all informasjon. Men det kan være individer som har en historie. Den dagen Borris Johnson ble stemt ut, var jeg på en konferanse i Det britiske underhuset for å minnes at det er hundre år siden den britiske regjering aksepterte Palestina-mandatet. Jeg møtte folk og forklarte hva jeg driver med. Da var det en som fortalte at hans mor var en jødisk kristen som overlevde i Ungarn. Jeg spurte om de hadde skrevet noe om dette, og fikk til svar at det ikke var publisert, men ble holdt innen familien. Jeg tror at det kan være mer slik informasjon.
–Vi er isbrytere. Vi åpner opp. Så kan man finne mer og få et større bilde ved hjelp av folk som husker, sa Crombie.
–Men er folk villige til å snakke om dette, spurte Udfordringen.
–Ikke alltid. Noen i det jødiske samfunn er flaue over at deres slektninger har konvertert. Jeg vil ta et eksempel fra Den anglikanske kirke i Wien. For å redde jøder gav kirken ut dåpsattester. De fleste var falske. Nazistene brydde seg ikke om dem, men jødene som kom til grensen mot Ungarn og Romania, kunne vise dem frem og si «jeg er en kristen». Slik kom de seg ut av Wien i Østerrike. Slektninger som overlevde, ønsker ikke at denne historien skal bli fortalt, sa David Pileggi.
–Det var nettopp derfor man fikk en lov om at navnene på jødiske kristne ikke skal offentliggjøres før i 2046, sa Crombie.
–Vi later ikke som om vi har all informasjon om dette, men vi offentliggjør det vi har. Om vi venter til alt er gjort ferdig, vil vi vente for alltid. Tiden presser på. Antisemittismen øker. Dette er et forsøk på å få folk til å stille spørsmål, sa Crombie.
–Dette er et tema som er så bredt og stort at jeg må ta det land for land. Jeg har nå grått hår og vet ikke hvilken farge det vil bli når jeg er ferdig med dette temaet, sa Crombie.
–Jeg tror vi skal være ærlige å si at jeg tror aldri vi kommer til bunns i denne saken. Men vi håper at andre og Yad Vashem kan bygge videre på dette og fullføre det. Mishna (jødisk skriftsamling, red. anm.) sier at det ikke er ditt arbeid å avslutte, men vi må begynne. Og her begynner vi, forklarte Pileggi.
–Er det ingen forsker som har undersøkt dette med jødiske kristne som offer, spurte Reut Hershkovitz.
–Det er bare én bok om kristne i Warszawa-ghettoen. Ingen har sett på dette land for land. Det er ganske omfattende, sa Pilleggi.
Han la til at i Polen gjorde kirken offisielt ikke noe, og han kaller det en skam. Han sier at i Holland, Belgia og noen steder i Frankrike hjalp kirkene til med å redde liv.
Datter av Kelvin Crombie, Abigail Crombie fra Australia, overleverte en skjønnlitterær tegneseriebok om antisemittisme og holocaust inspirert av hennes hollandske familiemedlemmer, parlamentsmedlem A.A.L. Rutgers og hans bror Victor Rutgers som var med i motstandsbevegelsen. Hun fortalte at hun innbød til presentasjon av boken. Venner kom, men bare to utenforstående.
–Hvorfor er det slik, spurte Ruth Hershkovitz.
–Jeg tror ikke de kjenner til holocaust, og det er ukomfortabelt. Det er lettere å ikke vite, sa Abigail Crombie som står bak heftet «THE UNSHAKEABLE – THEY DID WHAT THEY HAD TO DO».
Hvem var jødiske kristne i Europa
Crombie har mer vitenskapelig katalogisering av begrepet jødiske kristne eller «non-Aryan Christians» (ikke-ariske kristne) som nazistene kalte dem.
–Jeg sier ikke at alle jøder som var forbundet med en kirke, var etterfølgere av Jesus. Jeg deler jødiske kristne inn i sju kategorier:
–De med en genuin tro.
–De som konverterte av sosiale og økonomiske årsaker.
–De som konverterte for å gifte seg med en kristen hedning.
–Barn av de tre første grupper.
–De som fikk fødselsattest.
–De barna som ble overgitt til kristne institusjoner for at de skulle bli ivaretatt.
–Jøder som under krigen aksepterte Jesus som Messias.
–Det var i Nederland mange jøder som gjemte seg og ble sanne troende på Jesus. Det var derfor jøder som var uønsket. Etter krigen ble det etablert en organisasjon for dem, Haderech, som ennå eksisterer.
Udfordringern spurte om de fleste kristne jødene som ble oppdaget av nazistene, likevel ble drept. Kristennavnet betydde ingenting.
–Det er korrekt, sa Crombie.
–Vi har historier om jødiske kristne som ble skutt i Polen og Ukraina når tyskerne kom. Det er historier som folk ikke kjenner til, sier David Pileggi.
–Men var det jøder som klarte å komme seg unna tilintetgjørelsen fordi de endret sin tro, spurte KARMEL.
–Det er det trolig, men vi kan ikke fortelle om dem nå. Ja, vi vet om dem, sier Crombie.
–De fleste jødene i denne kategorien var trolig i Warszawa-ghettoen. En jødisk misjonsdoktor skrev at det er noen jøder som kommer til kirken og til kristen tro, men de vet at det kan ikke redde dem. Det var åndelige eller psykologiske årsaker, ikke at de bare ville bli reddet ut av situasjonen, sa Pileggi.
Denne person som Pileggi henviser til, er professor Ludwik Hirszfeld som var en meget prominent professor i Europa. Han var assimilert. På grunn av ulike sosiale årsaker ble han medlem av Den romersk-katolske kirke, men han hadde ingen åndelig klarhet hva det var. Da Gestapo kom til hans dør i Warszawa, ble han sjokkert og kunne ikke tro det. En av de tyske soldatene kom til hans rom og fant hans bøker, og der var en på tysk. Tyskeren spurte hvorfor han hadde den.
«Jeg skrev den da jeg arbeidet ved universitetet i Heidelberg.»
–Men det gjorde ingen forskjell.
«Nå er du bare en jøde», sa tyskeren og kastet boken fra seg.
–Dette er som et manuskript for en film, kommenterte Reut Hershkovitz overrasket.
–Hirszfeld ble sjokkert. De ble sendt i ghettoen. Han vitnet om at han kom til å forstå sin tro i ghettoen. Da forsto han hva det vil si å være en etterfølger av Jesus. Det var flere mennesker som visste at de ikke ville overleve. Kanskje tre til fem tusen i Warszawa-ghettoen, sier Crombie.
Det hører med til historien at professoren ble smuglet ut av leiren med kona fordi han var så berømt, men datteren overlevde ikke. Crombie sier at det er mange slike historier, og det er nok av representanter som ikke overlevde.
–Jeg takker dere virkelig for denne skatten. Jeg er forbauset over historien. Jeg har ikke hørt slike historier. Takk for at dere kom. Vi vil ha bøkene i vår samling, sa Reut Hershkovitz.
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 9
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il