Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): Kan jeg være himmelen verdig? Det er mange som sliter med dette spørsmålet. Vi leser om det i Bibelen.
Det var en romersk høvedsmann som sendte bud til Jesus fordi en tjener som han satte meget høyt, var syk, for å be Jesus komme å helbrede ham. Han følte seg ikke verdig til at Jesus kom hjem til ham. Han sa: «Si et ord, så blir gutten helbredet.» (Luk.7,7)
Jesus så hans tro og berømmet den. Han vendte seg til folket som fulgte Ham, og sa: «Jeg sier dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.» (v.9)
Jesus spurte ikke om høvedsmannen var verdig. Han hadde selv sagt at han var uverdig til å få hjelp av Mesteren. Her har vi et sterkt vitnesbyrd om hvordan Jesus tok seg av dem som kom til Ham for å få hjelp i sin nød.
Vi leser om kvinnen, en synderinne, som kom inn i et selskap der Jesus var gjest. Fariseeren Simon hadde invitert Jesus til å spise hos seg. Jesus takket ja til det og gikk til hans hus. Kvinnen fikk vite at Jesus var gjest hos Simon, og hun gikk dit med en alabastkrukke med salve. Hun stilte seg bak Jesus, ved Hans føtter, og gråt. Hun begynte å væte føttene Hans med tårer og tørket dem med sitt hår, og hun kysset Hans føtter og salvet dem med salven.
Fariseeren var flau og tenkte sitt om Jesus. Jesus merket det og gav ham en lekse! Jesus sier: «Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det! En pengeutlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte ham fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest? Simon svarte og sa: Jeg antar, den han ettergav mest. Han sa til ham: Du dømte rett! Så vendte Han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du gav meg ikke vann til føttene. Men hun vætte mine føtter med tårer og tørket dem med sitt hår. Du gav meg ikke noe kyss. Men hun har ikke holdt opp med å kysse mine føtter fra den stund jeg kom inn. Du salvet ikke mitt hode med olje. Men hun salvet mine føtter med salve. Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsker hun meget.» (Luk.7,37–47)
Jesus gir oss et budskap og en viktig lekse å lære. Det er noen som er utstøtt både av samfunnet og menighetene. De er annerledes enn vanlige folk, de lever på utsiden av «det gode selskap». Hvordan møter vi dem? Får de se Jesu kjærlighet ved det vi gjør, ved måten vi møter dem på?
Hva gjorde Jesus? Han både møtte dem med kjærlighet og gav dem verdighet. Jesus gav deg og meg av sin grenseløse kjærlighet da Han betalte vår skyhøye gjeld på korset på Golgata. Det er dette vi synger om i en sang: «Alt som var meg imot, ble utslettet med blod. Det ble naglet til korset med Ham. Hvilken byrde Han bar da Han sonoffer var, og tok bort all min synd og min skam!»
Apostelen Johannes fikk se inn i himmelen da han var på øya Patmos. Der fikk han se et lam, likesom det hadde vært slaktet, og som fikk bokrullen fra Ham som satt på tronen. Et mektig syn! Han hørte at det ble sunget en ny sang. Det lød slik: Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse!» (Åp.5,12)
Det er englekoret som synger lovprisning til Lammets ære. Denne lovsangen skal også vi få stemme i når vi når frem til himmelen. Jesus har gjort oss rettferdig og himmelen verdig.
