Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): Vi skal gå til en bok som sjelden blir brukt i forkynnelsen. Det er Esras bok vi skal se litt på. Vi finner den i Det gamle testamentet.
Esra var prest i Israel. Han ble deportert fra Jerusalem til Babel av kong Nebukadnesar. Men så skjedde det omveltninger i landet. Kong Kyros fra Persia overtok makten og la Babel under sitt store rike. Dette hendte i år 539 f.Kr.
Vi leser de tre første versene i Esra kap.1: «Det var i perserkongen Kyros’ første år. For at Herrens ord gjennom Jeremias munn skulle oppfylles, vakte Herren slike tanker i perserkongen Kyros’ ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre ved en skrivelse: Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker. Og Han har pålagt meg å bygge et hus for Ham i Jerusalem i Juda. Er det noen blant dere som hører til Hans folk, må så hans Gud være med ham! Han kan dra opp til Jerusalem i Juda og bygge Herrens, Israels Guds hus! Han er den Gud som bor i Jerusalem.»
Det er viktig å legge merke til dette innledningsavsnittet, fordi det inneholder historie i det jødiske folk som er viktig å merke seg i vår tid. Det er mange som benekter Israels historiske rett til sitt land. Men det er dokumentert grundig i Bibelen, Den Hellige Skrift.
Det er tre sannheter vi skal stanse ved: 1. Herrens ord skulle oppfylles. 2. Gud brukte kong Kyros for å fremme sitt mål. 3. De som hører til Herrens folk.
1. Herrens ord skulle oppfylles
Perserkongen Kyros blir betegnet som en human konge. Han var motsetningen til den brutale kong Nebukadnesar som ikke tok hensyn til folks følelser. Kong Kyros viste medfølelse med folket. Derfor fikk han den tanken at jødene som var i fangenskap, skulle få reise hjem. Men denne tanken kom han ikke på av seg selv. Det var Herren som virket disse tankene i hans sinn. Profeten Jeremia hadde forkynt for folket at de skulle få komme tilbake til Jerusalem etter sytti år. Jeremia sa: «For så sier Herren: Når sytti år er gått for Babel, vil jeg se til dere og oppfylle for dere mitt gode ord, at jeg vil føre dere tilbake til dette sted.» (Jer.29,10)
Gud holder det Han har lovet. Selv om folket hadde sviktet Ham, så var kjærligheten til dem like brennende. Herren hadde fredstanker for dem, ikke hevn og ulykkestanker. (Jer.29,11)
Herren er ikke «hevngjerrig» som tar igjen det folk har gjort mot Ham. Det ser vi flere steder i Bibelen. Dette ser vi i presten Sakarias’ lovprisning da døperen Johannes var født. Han sier: «Han oppreiste for oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus, slik Han fra gammel tid av har talt ved sine hellige profeters munn.» (Luk.1,69–70)
Guds løfter som ble talt av profetene, er aldri for gamle. De står fast til alle tider. Jesus selv sier: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri noensinne forgå.» (Matt.24,35)
2. Gud brukte kong Kyros for å fremme sitt mål
Det var Herren som ga kong Kyros slike tanker at han skulle la jødene få reise hjem til sitt land. (Esra 1,1b)
Det er Herren som styrer historiens gang. Han fremmer sitt mål gjennom konger og presidenter. I Ordspr.21,1 står det: «Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, Han bøyer det dit han vil.»
Slik var det når kong Kyros ble brukt i Herrens hånd. Han måtte gjøre det som Gud ville at han skulle gjøre. Herrens løfter som ble gitt gjennom profeten Jeremia, skulle oppfylles. Etter sytti år skulle jødene få komme tilbake til Jerusalem. (Jmf. Sal.33,15)
I Jesaja 44,28 sier Herren: «Det er jeg som sier om Kyros: Han er min hyrde. Han skal fullføre alt som er meg til behag. Han skal si til Jerusalem: Du skal bygges opp igjen! – og til templet: Du skal bli grunnlagt!»
Herren har ført sitt folk gjennom kriger og ulykker. Han bruker dem Han vil for å fremme sin sak.
3. De som hører til Herrens folk
Kong Kyros sier: «Er det noen blant dere som hører til Hans folk, må så hans Gud være med ham!» (Esra 1,3) Det var mange folk under kongens herrevelde. Men det var bare de som hørte til Herren Israels Gud som dette ordet gjaldt. Legg merke til hva kong Kyros sier: «Er det noen blant dere som hører til Hans folk.»
Hva vil det si å høre til Herrens folk? Er det hvem som helst som kan høre til Guds folk? Bibelen er tydelig når det gjelder svaret på dette.
For det første gjelder det Israel. Guds løfte til Abraham var: «Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse.» (1. Mos.12,2)
Abraham fikk høre dette store løftet fra Gud Herren at han skulle bli et stort folk. Og i kap.15,5, leser vi at Herren tok Abraham ut av teltet og ba ham telle stjernene. Det var umulig! Herren sier: «Slik skal din ætt bli.»
Paulus belyser dette temaet i brevet til romerne. Han skriver: «Derfor fikk han løftet ved tro, for at det kunne være av nåde, slik at løftet kunne stå fast for hele ætten, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har Abrahams tro. Han er jo far til oss alle.» (Rom.4,16) Les gjerne hele dette kapitlet i romerbrevet. Det belyser det vi her har talt om.
For det andre gjelder det alle som tror på Herren Kristus Jesus, de hører til Hans folk. Det gjelder menigheten, som bygger på profetenes og apostlenes grunnvoll. (Ef.2,19–22) Legg merke til hva Paulus sier: «I Ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.» (Ef.2,22) I Kristus blir vi bygd opp som Guds menighet. Apostelen Peter sier at vi er «…levende steiner til et åndelig hus». (1.Pet.2,5)
Den som tror på Jesus, Frelseren, hører til Hans folk. Vi synger: «Velsigna band som bind Guds folk i saman her.»
